Akupunktur

Alternativ behandling ved hjep av «elektroakupunktur», det vil si akupunktur der det går en svak elektrisk strøm mellom to akupunkturnåler. Modellen bak viser et kart over såkalte meridianer eller energibaner i menneskekroppen. Moderne akupunktur har blant annet røtter i tradisjonell kinesisk medisin.

Foto: Tyskland, 2011

«Akupunkturkart» fra Ming-dynastiet (1368–1644) som viser «meridianer» eller energibaner i menneskekroppen.

Akupunktur (fra latin acus, 'nål', og punctio, 'stikk', kinesisk: 针灸, pinyin: zhēn jiǔ , det vil si 'nål varme') er en gammel behandlingsmetode som sammen med blant annet kinesisk urtemedisin og qi gong utgjør «den tradisjonelle kinesiske medisinen». Metoden består i å sette tynne akupunkturnåler inn i bestemte punkter på kroppen eller å brenne moxa (kinesisk burot, Artemisia argyi) på punktene for å påvirke kroppens energi (qi) og på den måten kurere sykdom og frembringe helse. Virkningsmekanismene som følger behandlingsmetoden er uforenlige med etablert kunnskap om menneskekroppen, og forskning som er gjennomført taler for at det utelukkende er snakk om placebovirkning.

Historie

Akupunktur har usikker opprinnelse, men behandlingsformer med trykk på punkter ser ut til å ha eksistert i oldtiden både i Europa og Asia. Akupunktur med nåler ble introdusert i Europa på 1600-tallet av jesuitter og sjøfolk.

I moderne tid ble amerikanere og briter interessert i akupunktur tidlig på 1900-tallet, men metoden fikk ikke betydelig utbredelse. På dette tidspunktet hadde interessen for akupunktur avtatt betydelig i Kina parallelt med innføring av vestlig evidensbasert medisin, og i 1822 hadde sågar keiser Dao Guang proklamert at akupunktur og moxibusjon skulle bannlyses fra keiserdømmets medisinutdannelse. For Mao ble det imidlertid et problem at den vestlige medisinen ble veldig kostbar om man skulle tilby den til hele befolkningen. Akupunktur ble derfor innført som en billig «tradisjonell medisin» i 1950-årene. Da USAs president Richard Nixon i 1972 besøkte Kina ble forholdet mellom Øst og Vest myknet opp, og akupunktur vant da utbredelse i alternative miljøer i Vesten fra 1970-årene.

På tross av at medisinsk virkning utover placebo er lite sannsynlig, brukes akupunktur nå på smerteklinikker og fødeavdelinger i Norge. Akupunktur er den mest utbredte alternative behandlingsformen ved norske sykehus. Mange fysioterapeuter og enkelte leger bruker akupunktur i sin praksis. Et resultat av dette er at det blir forsket mer på akupunktur. Det har blitt publisert grundige forskningsrapporter i flere store medisinske tidsskrifter, blant annet i British Journal of Medicine.

Kinesisk tradisjon

Liten akupunkturnål

I henhold til tankegangen i tradisjonell kinesisk medisin påvirker akupunktur energibalansen i kroppen via såkalte meridianer. Det er ifølge tradisjonen ikke tilfeldig hvor nålene settes; de settes i bestemte mønstre basert på hvilke sykdommer og plager man skal behandle.

Hypotesen om meridianer og energibalanse ble lansert i en tid hvor man hadde svært begrenset kunnskap om indremedisin og obduksjon ikke ble praktisert. Etter hvert som den medisinske kunnskap har utviklet seg har man ikke funnet indikasjoner på at meridianer og energibalanse er reelle medisinske fenomener, derimot strider hypotesen mot mye av den etablerte kunnskap om menneskets biologi. Fra et vitenskapelig ståsted regnes derfor læren om meridianer og energibalanse som pseudovitenskap.

Ifølge kinesisk medisinsk tankegang kan sykdom komme av ytre eller indre årsaker. Man kan bli angrepet av «ytre patogene faktorer» som vind, kulde, fukt, tørke eller hete som kan gi sykdommer som forkjølelse og hodepine og forskjellige smertetilstander. Sykdom kan også komme innenfra av emosjonelle årsaker eller for eksempel dårlig kosthold, traumer, overtrening/mangel på trening eller stress. Diagnose settes ved hjelp av grundig utspørring av pasienten i tillegg til tunge- og pulsdiagnose. Deretter bestemmes punkter og nåler settes inn for å gjenopprette «balanse» i kroppen.

Vurdering av effekt

Det er krevende å foreta blindede studier på akupunktur, av den opplagte årsak at pasienten vanskelig kan gjøres uvitende om det stikkes inn en nål eller ikke. Tendensen er likevel at jo bedre utforming av studiene, jo mindre blir forskjellen mellom ekte behandling og placebo. Det er også gjort studier der man sammenligner effekten av akupunktur der nålene er satt etter den kinesiske tradisjon, og akupunktur der nålene er satt på tilfeldige steder. Det er ikke påvist signifikant forskjell mellom disse to metodene, men det er dokumentert en signifikant effekt sammenlignet med pasienter som ikke mottar akupunktur i det hele tatt. Forskjellen mellom ekte og falsk akupunktur har vist seg så beskjeden at den har liten klinisk relevans samt at den kan forklares ut fra manglende blinding fremfor at det er en reell klinisk effekt. I akupunktur-miljøene har man tilnærmet seg en forståelse av at kunnskap om de kinesiske akupunkturpunktene er unødvendig for å oppnå effekt av behandling.

Svært usikker virkning

Man kan ikke lenger rettferdiggjøre ytterligere studier. Det foreligger mer enn nok dokumentasjon til at man med trygghet kan slå fast at akupunktur ikke virker.

Marcello Costa, professor i nevrofysiologi

I NOU 1998:21 har det såkalte Aarbakke-utvalget vurdert effekt og bivirkninger av en rekke alternative behandlingsformer. Utvalget mente at akupunktur var «dokumentert effektiv» ved postoperativ og cellegiftindusert kvalme. Metoden var «mulig effektiv» ved svangerskapskvalme, smertetilstander etter dentalkirurgi, som hjelpemiddel ved narkotika- og alkoholavvenning og som hjelpemiddel i slagrehabilitering. Akupunktur var «kanskje effektiv» ved behandling av smerter etter generell kirurgi, kroniske smertetilstander og astma samt ved røykeavvenning. For andre lungelidelser anså utvalget at det forelå utilstrekkelig datagrunnlag for vurdering av akupunkturens effekt.

Aarbakke-utvalgets vurderinger er blitt sterkt kritisert både fra medisinske og forskningsmessige hold. Blant annet Statens institutt for folkehelse peker på at «Aarbakke-utvalgets metode med å forholde seg til innsendt materiale framfor å gjøre systematiske litteratursøk gjør framstillingen av dokumentasjon nærmest verdiløs.» Seriøse metastudier som har gått gjennom en rekke forskningsrapporter på akupunktur konkluderer med at denne behandlingsformen ikke har effekt utover placebo for langt de fleste lidelser der den brukes.

En omfattende studie fra 2010 tilbakeviste en antatt effekt av akupunktur på fødselssmerter. Likevel tilbys dette ved fødestuer på et stort antall norske sykehus. Mange gravide velger også å la seg behandle med akupunktur i forkant av fødselen i den tro at dette vil forberede kroppen på fødselen og forkorte forløpet. Det finnes enkeltstudier som antyder en effekt av dette, men en Cochrane-analyse konkluderer med at det ikke finnes tilfredsstillende vitenskapelige bevis for en slik effekt. En annen av de antatte effektene av akupunktur er økt fruktbarhet, men en studie fra 2008 viste en motsatt tendens, nemlig at kvinner som fikk ekte akupunktur var mindre fruktbare enn dem som fikk tilfeldig akupunktur.

Flere studier og systematiske gjennomganger har vist akupunktur/øreakupunktur ikke har effekt, eller har negativ effekt, ved narkotika- og alkoholavvenning.

Varianter

Det har oppstått en rekke varianter av akupunktur, noen av disse låner også begreper og hypoteser fra andre alternative behandlingsformer. På den annen side er hypotesen om stimulering av meridianer og energibalanse eksportert til en rekke andre alternative metoder.

«ECIWO»

ECIWO står for Embryo Containing Information of the Whole Organism, en alternativ behandlingsforestilling om at hver celle i kroppen inneholder informasjon om hele organismen, og innebærer elementer fra refleksologi.

«Akupunktur 2000»

En variant av akupunktur skiller seg fra de andre ved at det søkes i selve leddene etter smertepunkter. Sirkulært i leddet mener praktikanter av «akupunktur 2000» at det finnes punkter som står i kontakt med hele kroppen via hjernen.

De inndeler leddet i kvadrater og en må søke i hver enkelt kvadrat ut fra hva som er problemet. Det hevdes at rundt omkring leddene er der spesielle strukturer som i funksjon kan minne om «hjernevev», og at dette er nøkkelen til akupunktur 2000s virkemåte.^{[trenger referanse]} Punktene kan være noe mer smertefulle enn ved annen akupunktur. Ingen forskning er funnet som underbygger disse påstandene.

Akupunktur 2000 er ikke en del av den tradisjonelle kinesiske medisinen.

Øreakupunktur

Øreakupunkturen eller aurikkelterapi, som er det riktige navnet på behandlingen, fokuserer kun på øret. Aurikkelterapiens historie går så langt tilbake som til det gamle Kina (475 f.Kr).^{[trenger referanse]} Til tross for dette er ikke øreakupunktur en del av den tradisjonelle kinesiske medisinen.^{[trenger referanse]} Hippokrates og Galen nedtegnet hvordan øreringer og andre former for stimulering av øret kunne brukes i behandling av spesielt seksuelle problemer, samt menstruasjonsproblemer.^{[trenger referanse]} Behandlingsmetoden fikk sin gjenfødelse da den franske nevrologen Dr. Paul Nogier gjenoppdaget og modifiserte den på 60-tallet.^{[trenger referanse]}

Utøverne påstår at teknikken er spesielt effektiv innen muskel-skjelettlidelser, for eksempel isjias, migrene, belastningslidelser og så videre, og innen sentralnervøse forstyrrelser.^{[trenger referanse]} Det finnes forskning som viser mulig effekt av øreakupunktur mot fedme, og at denne behandlingsformen kan ha en potensiell nytteverdi på hormonelle peptider knyttet til fedme.

Miniatyrfosteret over øret

Aurikkelterapi er en refleksologisk behandling på samme måte som fotsoneterapi. Det vil si en hypotese om at øret gjenspeiler kroppens nervesystem, kroppslige funksjoner og anatomi og organer. Det finnes derimot ingen vitenskapelig dokumentasjon som bekrefter denne sammenhengen.

Utdanning i Norge

Fra august 2008 ble det mulig å ta en bachelorgrad i akupunktur ved Akupunkturhøyskolen i Oslo etter at studieopplegget ble akkreditert av NOKUT. Akupunkturhøyskolen ble i 2010 kjøpt av Campus Kristiania, og i 2011 endret de navn til Norges Helsehøyskole.

For å bli medlem i Akupunkturforeningen kreves det mer vestlig medisin enn det man får gjennom denne bacheloren.

Helsepersonell (leger, fysioterapeuter, kiropraktorer, sykepleiere, tannleger) kan ta en utdannelse i medisinsk akupunktur ved Skole i medisinsk akupunktur NFMA.

Kilder

• ECIWO og Akupunktur 2000 tekst fra amedisin.no med tillatelse fra skribent

Litteratur

• Richardson PH, Vincent CA. The evaluation of therapeutic acupuncture: concepts and methods. Pain 24:1-13, 1986.
• Richardson PH, Vincent CA. Acupuncture for the treatment of pain. Pain 24:1540, 1986.
• Ter Riet G et al: The effectiveness of acupuncture. Huisarts Wet 32:170-175, 176-181, 308-312, 1989.
• Zhen Jiu Xue/ Tai-zhong Association of Chinese Medical Doctors, the Publishing Committee on Acupuncture, 1976.
• Gjørtz, Anne Karin: 'ECIWO og Akupunktur 2000', 2006
• Terrence D. Oleson: Auriculotherapy manual,1992.

Eksterne lenker

• (en) Acupuncture – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Acupuncture – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Norsk Akupunkturforening
• NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (UiT)
• NOU 1998:21 - Alternativ medisin, Akupunktur
• Akupunkturutdanning i Norge
• Hva vet vi egentlig om akupunktur
• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av akupunktør