Fotsoneterapi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fotsoneterapi tilhører de eldste kjente metodene for selvlegning av kroppen. Det ble først anvendt helt tilbake for 5 000 år siden i Kina, India og Egypt,[trenger referanse] men ble ikke gjenoppdaget før i 1917.
Teorien bak fotsoneterapi påstår at det finnes reflekssoner som har forbindelser til alle kroppens deler og organer på føttene. Ved å trykke på de forskjellige sonene gjenopprettes kroppens energier, og kroppens evne til å helbrede seg selv øker.
Fotsoneterapi påståes å passe for både gamle og unge. De som driver med dette påstår også det virker på muskelplager, hodepine, sirkulasjonsproblemer, væskeansamlinger, søvnproblemer, urinveisinfeksjoner og fordøyelse.
[rediger] Vurdering av effekt
I NOU 1998:21 har det såkalte Aarbakke-utvalget vurdert effekt og bivirkninger av en rekke alternative behandlingsformer. Utvalget mener at det fremdeles er utilstrekkelig datagrunnlag til å vurdere soneterapiens kliniske effektivitet.

