Identitærbevegelsen

Identitærbevegelsen, også kalt identitetsbevegelsen eller Generasjon identitet er en pan-europeisk sosiopolitisk bevegelse som startet i Frankrike i 2002 som en ​høyreekstrem ungdomsbevegelse. Bevegelsen stammer fra det franske Nouvelle Droite Génération Identitaire. I utgangspunktet var den startet som ungdomsfløyen av det innvandringskritiske partiet Bloc Identitaire, men nå fungerer Identitærbevegelsen som en frittstående separat enhet med hensikt å spre seg over hele Europa. Bevegelsen har nå ekspandert fra Frankrike til Østerrike, Tyskland, Belgia, Italia, Tsjekkia, Slovenia og Nederland.

Identitærbevegelsen fokuserer på kulturell bevaring og utvikling for europeere og mennesker med europeisk avstamning kombinert med en radikal kritikk av den vesteuropeiske samtiden. Bevegelsen er motstander av tradisjonell liberalisme​, ​internasjonalisme​, islam​, ​islamisme ​og multikulturalisme og tar i stedet til orde for etnopluralisme. De støtter således den ideologiske retningen som vektlegger betydningen av både forskjeller og likeverd mellom etnisiteter. Etnopluralismens hovedpoeng er at alle etniske grupper bør ha rett til å selv definere og ivareta sin egenart, samtidig som man ikke verdirangerer gruppene mot hverandre. Herunder regnes også til en viss grad retten til territorielt, politisk og økonomisk selvstyre.

Bevegelsen er negativ til alt de anser å være rotfestet i amerikansk imperialisme. De motsetter seg at europeiske land skal være medlemmer i NATO samt internasjonale sanksjoner mot Russland. Økonomisk avviser de kapitalisme, kommunisme og sosialisme i favør av en essensialistisk «tredje vei-økonomi», fremmer en synkretisk tilnærming til antikapitalistisk og antiglobalistisk politikk, og støtter en uavhengig allianse mellom suverene nasjonalstater i Europa og Russland. På deres hjemmesider og Facebook-sider sitere de verk av ​Aleksandr Dugin​, ​Dominique Venner ​og Alain de Benoist​.

Bevegelsen bruker Lambda​ som sitt symbol. Det er den ellevte bokstaven i det greske alfabetet altså «L» (stor bokstav: Λ, liten bokstav: λ) som står for befrielse. Lambda ble brukt på skjoldet til soldater fra Sparta og symboliserer for Identitærbevegelsen tapperhet i strid mot imperialistiske krefter og er ment å minnes ​slaget ved Thermopylene.​

Forfatter og samfunnsdebattant ​Hege Storhaug​ er en av få norske profilerte kommentatorer som har omtalt identitærbevegelsen: «​Min første reaksjon var grøssninger. Refleksjonen sier dog at sekstiåtterne får svar på tiltale. Det er denne generasjonen som har lagt til rette for det uvettige multikulturelle prosjektet som legger forholdene godt til rette for sosiale uroligheter, splittelser, voksende ekstremisme på venstre- og høyresiden, og midt i dette også islamisme, som alt etter som kan plasseres på begge ytterfløyene. Disse unge søker tilbake til det nære, det gjenkjennbare, til røtter og historie, til fasthet, til sosial trygghet. De vil ha tydelige autoriteter på hjemmebane, på utebane, som i skolen. De sier rett ut at det multikulturelle prosjektet er fånyttes: Frankrike er blitt et dypt splittet land basert på rase og religion.» Ifølge forsker ​Asle Toje er identitærbevegelsen «ikke først og fremst rasister, men i opposisjon til elitens tro på multikultur og liberale ideologier.»

Identitærbevegelsen i populærkulturen

I Michel Houellebecq ​sin kontroversielle bok Underkastelse er det en person som kan bli forstått som å være et talerør for den identitære bevegelsen; Den unge akademikeren Godefroy Lempereur. Houellebecq fremstiller Lempereur som moderat og godt informert om hva som skjer i samtiden. Når de største mediene unnlater å rapportere om etniske konflikter, av frykt for at Front National skal vinne presidentvalget gir Lempereur bokens hovedperson François en pamflett som skal hjelpe leseren med å forberede seg på den kommende borgerkrigen, og legger ut om statistikker for at de monoteistiske religionenes tilhengere, og da særlig muslimene, at de reproduserer seg langt hurtigere enn de som følger den humanistiske «leve sammen»-ateismen: « ​For de europeiske identitære er det gitt på forhånd, at det nødvendigvis må bryte ut en borgerkrig mellom muslimene og resten av befolkningen, før eller senere. De konkluderer med at hvis de skal ha en sjanse til å vinne denne krigen, bør den bryte ut så snart ​ som mulig – uansett før 2050, og helst mye tidligere.»

Identitærbevegelsen i Frankrike

I Frankrike var Identitærbevegelsen tidligere representert ved grupper som Jeunesses Identitaire, Bloc Identitaire og Terre et Peuple, som alle hver for seg påvirket det franske politiske landskapet. Forløperen til ​Génération Identitaire, Bloc Identitaire, er kanskje mest kjent for sine for sine kontroversielle suppekjøkken, ​Soupe identitaire ​(«identitetssuppe», eller Soupe gauloise, «gallisk suppe») ​ hvor de serverte gratis svinesuppe til hjemløse etniske franskmenn. Génération Identitaire ble for alvor kjent for omverdenen gjennom en aksjon i Frankrike i oktober 2012. 60 unge menn klatret opp på taket til en moské under bygging i Poitiers. På taket hang de opp et banner som proklamerte «Karl Martell beseiret araberne ved Poitiers i år 732». Siden aksjonen i Poitiers har organisasjonen gjennomført en rekke protester i Frankrike, fra å demonstrere mot «jungelen» i Calais til å avbryte byrådet i Lyon når de skulle stemme over å gi et muslimsk kultursenter 1 million euro i økonomisk støtte.

Bevegelsens program – eller «krigserklæring», som de kaller det – ble ifølge Asle Toje «en Youtube-hit før et opphavsrettighetskrav fra Warner Bros tvang den ned.» Budskapet i videoen var: ​«Vi er 25 prosent arbeidsledighet, sosial gjeld, multikulturell kollaps og eksplosjon av anti-hvit rasisme. Vi er de ødelagte familiene … Du kan ikke kjøpe oss med et nedlatende blikk, en miserabel jobb i offentlig sektor og et klapp på skulderen. Vi trenger ikke din ungdomspolitikk. Ungdom er vår politikk. Tror ikke dette kun er et manifest. Det er en krigserklæring. Du er fra i går, vi er morgendagen. Vi er Génération Identitaire». Programmet forstås som en «krigserklæring» mot Europas multikulturelle samfunn og sekstiåtterne. Lederen av Génération Identitaire i Paris, Pierre Larti, sa til fsrn.org at ​ «gruppen vil bevare tradisjonelle franske verdier og at Frankrike har for mange innvandrere. I noen områder i Paris er det ikke franskmenn lenger, bare fremmede menn og burkaer.»

Lederen av Front national, ​​Marine Le Pen, ​sier hun «forstår deres bekymringer», og hennes niese, Marion Maréchal-Le Pen, som også er politiker for Front national, omtales ofte som en identitær i media. Lokale Front national-politikere skal også ha ansatt Génération Identitaire-aktivister som presserådgivere. Den kanskje mest fremtredende i den offentlige debatten som Génération Identitaires ideer, er Patrick Buisson, tidligere seniorrådgiver for president ​Nicolas Sarkozy.

Identitærbegevelsen i Østerrike

(Tysk: Identitäre Bewegung Österreich, IBÖ) I 2013 skrev historie og statsvitenskapstudenten Markus Willinger et manifest med tittelen Generation Identity: A Declaration of War Against the '68ers, og oversatt til engelsk fra tysk av Aetius i 2013. Boken regnes som det grunnleggende manifestet for Identitærbevegelsen i Østerrike. Siden da har Willinger trukket seg fra bevegelsen og den ledes nå i Østerrike av Martin Sellner og Alexander Markovics.

Sellner er en 27-årig filosofistudent og omtales ofte som en smart strateg. Etter at Sellner var med å grunnlegge Identitetsbevegelsen i Østerrike for noen år siden har gruppen vokst fra under 200 til over 1000 medlemmer. De har også fått økt oppmerksomhet i media med sine gateaksjoner i forkant av presidentvalget som ble annullert i mai. I en Youtube-video på engelsk forteller Martin Sellner hvordan Generasjon Identitet er født på hustak og hvordan aksjonen på taket til moskéen under bygging i Poitiers, Frankrike var selve fødselen til bevegelsen. Østerrike var det første landet hvor det ble utført spektakulære aksjoner utenfor Frankrike.

Sellner er veldig bevisst på hvilket budskap han ønsker å formidle. I sine intervjuer snakker han forsiktig, og anstrenger seg for å distansere seg fra det røffe, historiske imaget nasjonalistbevegelser har hatt. Sellner refererer til identitære som et «patriotisk Greenpeace» eller «høyreorienterte hipstere» og har tatt i bruk hashtaggen #ibster som spiller på forkortelsen IB og hipster. Han siterer ofte ledere av «Den Hvit Rose​»-bevegelsen, en gruppe antinazistiske aktivister og intellektuelle som gjorde motstand mot diktatoren ​Adolf Hitler under andre verdenskrig.

Under det amerikanske presidentvalget i 2016 publiserte Sellner flere Youtube-videoer på engelsk hvor han støttet ​Donald Trump​. I ukene etter Trump vant publiserte Sellner en serie med Youtube-videoer på engelsk for å hjelpe amerikanske aktivister med å gjøre Trumps seier til en metapolitisk seier.

Ifølge en BBC-reportasje skiller Identitærbevegelsen i Østerrike seg i en viss grad fra tradisjonelle høyreekstreme, de tar avstand fra vold, er velartikulerte og tech-savvy. Martin Sellner anser ikke Identitærbevegelsen for å være en massebevegelse men en avantgarde, en fortropp som skyver grensen for hva som er akseptabelt å si og tenke. De tar avstand fra det de kaller «sjåvinistisk nasjonalisme» og anser seg som en pan-europeisk bevegelse. I et intervju på Right On Radio i mars 2016 utdyper Alexander Markovics at bevegelsen anser at europeere har en felles sivilisasjon og at europeere kun vil kunne ta vare på denne sivilisasjonen ved å samarbeide mot islamisering og amerikanisering av Europa.

Politisk støtter Identitærbevegelsen i Østerrike ​Freiheitliche Partei Österreichs ​(det østerrikske Frihetspartiet, FPÖ).

Identitærbevegelsen i Tyskland

(Tysk: Identitäre Bewegung Deutschland) I Tyskland har bevegelsen vært registrert som en forening siden 2014 og dukket opp i sfæren til magasinet Blaue Narzisse og ​Pegida​. Bevegelsen virker å være inspirert av det ​Nye Høyre​ og tenker som ​Oswald Spengler​, ​Guillaume Faye, Carl Schmitt og den moderne russiske filosofen Aleksandr Dugin​.

Tyske identitære skal også ha samarbeidet med den amerikansk-kroatiske skribenten og tidligere professor i statsvitenskap ​Tomislav Sunić, Götz Kubitschek og hans onlinemagasin Sezession hvor Martin Sellner er fast skribent. Martin Sellner har også holdt en tale ved en protest arrangert av Pegida i Dresden.

Identitærbevegelsen aksjoner bærer preg av å være inspirert av Greenpeace, som i august 2016, da aktivister klatret opp på Brandenburger Tor og hang opp et stort banner i protest mot innvandring og islamisering. Den 12. September 2016, på 333-årsdagen til Slaget ved Wien (også kalt slaget ved Kahlenberg), gjennomførte ca 20 medlemmer av Identitærbevegelsen i Tyskland en aksjon under en live radiosending på Radioeins i Dresden hvor de taktfast ropte: «Europa! Jugend! Reconquista!» (fritt oversatt: "Europas unge! Gjenerob de tapte territoriene fra Islam!)

Identitærbevegelsens aksjonsform er polariserende i Tyskland og er i følge tysk etterretning en av 50 innvandringskritiske grupper de holder øye med. Visepresident for ​Alternativ for Tyskland ​ (tysk: Alternative für Deutschland, forkortet AfD) i Baden-Württemberg, Christina Baum, sier at hun ikke ser noen grunn til at Identitærbevegelsen bør være under oppsyn av myndighetene og ønsker bevegelsen velkommen: « ​Når unge mennesker bekymrer seg for ​ farene ved masseinnvandring til Tyskland, er det mer en mulighet enn en trussel.» Både AfD og Identitærbevegelsen avviser at det er et formelt samarbeid dem imellom.

Identitærbevegelsen i Sverige

Identitære ideer ble introdusert i Skandinavia av den nå nedlagte organisasjonen Nordiska Förbundet. De organiserte en rekke uavhengige aktivistgrupper etter mønster fra Frankriket. Blant dem var Reaktion Östergötland og Identitet Väst, som gjennomførte flere aksjoner. Det ble ​ også publisert et 24 siders manifest, (​Identitet och Metapolitik.) ment å definere den identitære bevegelsen i Nord-Europa.

I dag er identitære ideer hovedsakelig representert gjennom tenketanken Motpol og deres hjemmeside. I tilknytning til dette har det siden 2011 blitt arrangert et årlig seminar, Identitär Idé og forlaget Arktos utgir flere bøker som omhandler det ​Nye Høyre ​på engelsk og svensk.

Identitærbevegelsen i Norge

I Norge var det et forsøk på å etablere Generasjon Identitet i Bergen i 2013. Men det begrenset seg til en Facebook- og nettside, ikke gateaktivisme som kjennetegner bevegelsen i andre land. Den 19. oktober 2015 arrangerte Motoffensiv et åpent møte med forfatter John Færseth om «Identitær-bevegelsen» i Oslo i samarbeid med ​Human-Etisk Forbund. Folklorist og forfatter ​Kristian A. Bjørkelo ​hevder at tidskriftet Kulturverk er «Identitarisme på norsk.» Kulturverk har avkreftet at dette er tilfelle.

Kritikk av Identitærbevegelsen

I Frankrike ble det foreslått at Generasjon Identitet kunne forbys etter paragraf 6 i hat-loven av 10. januar 1936. Venstresiden og paraplyorganisasjonen for muslimer i Frankrike støttet forslaget, juristene var mer usikre, men med tanke på at et forbud kunne oppfattes som et forsøk på å nekte etniske franskmenn retten til en egen nasjonal identitet valgte president Hollande etter noe nøling å avvise forslaget.

Klassekampen​ ansatt Carline Tromp skrev i magasinet ​Argument ​ i et intervju med seniorforsker Terje Emberland ​ «Når fortiden okkuperes» følgende: «​Det finnes strømninger i Europa som har beveget seg helt bort fra nazistenes symbolbruk, men som likevel bygger på mellomkrigsideer og ekstremistisk tankegods. En slik strømning er den såkalte Identitærbevegelsen, som begynte i Frankrike og på kort tid har fått mange tilhengere. I profesjonelt klippede og mye delte YouTube-videoer vises kjekke og friske ungdommer som ønsker å ta et oppgjør med la racaille - «søppel, avskum» - som skitner til Frankrikes gater. De identitære annonserer seg som en bevegelse «for unge europeere som er stolte over sine røtter og sin avkomst», og ser på ​ europeerne som en urbefolkning, som blir truet av innvandring.»

I «Eit bokessay om fascisme i fåreklede» skriver ​Kristian A. Bjørkelo at «​identitarismen ein fascisme for vår tid, og difor er identitarismen ein langt meir utspekulert trugsel mot det liberale ​demokratiet enn vi kanskje innser.»

Det har pågått en debatt på ​Document.no ​de siste årene hvor skribent Christian Skaug har vært kritisk til Generasjon Identitet sin boksetrening i Frankrike og stilt spørsmål om: «​Er forberedelse til gatekamper i et voldelig samfunn med uunngåelige sammenstøtet med innvandrere og multikulturalister en viktig del av deres virksomhet?» Skribenten Snaphanen plasserer bevegelsen som å ligge «til høyre» for ​Dansk Folkeparti, ​Sverigedemokraterna​, ​UKIP​, Geert Wilders ​og ​Front national. Skribentene Mimisbrunnr og Kasper Støvring har begge uttalt seg kritiske til bevegelsens «krigserklæring».