Dyvekes vei (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dyvekes vei
Basisdata
NavnDyvekes vei (22)
LandNorge
StrøkGamlebyen
BydelGamle Oslo
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1914
NavnebakgrunnDyveke Sigbrittsdatter
TilstøtendeBispegata, St. Halvards gate, Konows gate

Kart
Dyvekes vei
59°54′14″N 10°46′27″Ø

Dyvekes vei (2)[1] er en vei i Gamlebyen i bydel Gamle Oslo. Den vest-østgående veistumpen går fra St. Halvards gate over jernbanen via Dyvekes bru og fortsetter som Konows gate fra og med området ved trafikkmaskina i Lodalen. Dyvekes vei er formelt en lokalvei, men har ingen lokale kvaliteter. Den er fullt og helt en gjennomfartsåre uten innkjøring fra lokalveiene omkring. I motsetning til de øvrige veifarene i området, er Dyvekes vei av nyere dato. Motorveistumpen er oppkalt etter Christian IIs elskerinne, Dyveke Sigbrittsdatter, som forøvrig aldri har bodd i området.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Dyveks vei, som ble påbegynt og navnsatt i 1914, var først framført til smeltepunktet med Konows gate mot slutten av 1930-tallet. Veien var fra første dag tenkt og anlagt som del av et lenger motorveistrekk fra det sentrale Oslo og østover. I vestenden av Dyvekes vei kom den første broen over jernbanen i 1939. I samme slengen ble Bispegata, som opprinnelig hadde utløp i Oslo torg sørøst for Oslo Bispeborg (fra 1736 Oslo ladegård), utvidet østover torget og middelalderens domkirkegård. I 1960-årene ble det anlagt en ny bro parallelt med den gamle. Det ble konstruert et betonglokk i samband med ytterligere utviding av motorveianlegget for vern av de fredede ruinene av middelalderdomen, St. Hallvardskatedralen øst for middelaldertorget. Minneparken («Ruinparken») strakte seg opprinnelig lenger sørover. Over Bispegata/Dyvekes bru ble det lagt seks felt, mens Dyvekes vei ble firefelts. Dette var i nyere tid en sentral gjennomfartsåre fram til Vålereng- og Ekebergtunnelene inkl. Lodalsbruene kom like før siste årtusenskifte.

Nåtid og framtid[rediger | rediger kilde]

I senere tid har Dyvekes vei vært redusert til tofelts vei. Planen var at veien skulle bli lokalvei med bom for gjennomslipp av lokal busstrafikk og at nye boområder langs veien skulle få utkjøring til Dyvekes vei, men slik ble det ikke. Veien er fremdeles kun en gjennomfartsåre, og trafikken inn i Middelalderbyen er økende. I 2006 ble veien utvidet med et kollektivfelt i vestgående retning som framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken.

I forbindelse med kommunedelplan for åpning av Alnaelva, har Oslo elveforum uttalt følgende vedrørende Dyvekes vei: «... vi mener at mulighetene til å legge Dyvekes vei under jorden, eller omgjøre den til kollektivtrasé/miljøgate, avgjort er ting som bør utredes ...»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]