Zoltán Kodály

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Zoltán Kodály
Kodály Zoltán Pécs.JPG
Statue i Pécs
Født 16. desember 1882
Q171357
Død 6. mars 1967
Budapest
Nasjonalitet Ungarn
Medlem av Akademie der Künste der DDR, Det ungarske vitenskapsakademiet
Utmerkelser Kossuthprisen, Q1119445, Q869220, Den ungarske kulturarvens pris
Sjangre/
former
impresjonistisk-nyromantisk med elementer fra folkemusikk

Zoltán Kodály /zoltaːn ˈkodaːj/, født 16. desember 1882 i Kecskemét, død 6. mars 1967 i Budapest, var en ungarsk komponist og forsker innen folkemusikk- og etnografi.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Selv om han ble født i Kecskemét i dagens Ungarn, vokste han opp i Galánta og Nagyszombat (nå: Trnava) i dagens Slovakia, den gang en del av dobbelmonarkiet Østerrike-Ungarn. Faren var stasjonsmester og en ivrig amatørmusiker og Kodály lærte å spille fiolin som barn. Han sang også i katedralens kor og skrev tidlig musikk, til tross for at han manglet formell utdannelse i dette.

I 1900 begynte Kodály ved Universitetet i Budapest og studerte moderne språk og studerte samtidig musikk ved Franz Liszt akademiet i Budapest, hvor han hadde Hans von Koessler som lærer i komposisjon.

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Minnetavle i Budapest

Fra 1907 var han professor ved Budapest musikkakademi og hadde stor innflytelse på utvikling av ny undervisningsmetoder. Kodály arbeidet fra 1905 med Béla Bartók med å kartlegge den ungarske folkloren. Hans komposisjoner er i impresjonistisk-nyromantisk stil og bruker ofte elementer fra folkemusikk.

Etter universitetseksamen i filosofi og lingvistikk, reiste Kodály til Paris hvor han studerte hos Charles-Marie Widor. Her ble han kjent og influerte av særlig Claude Debussys musikk. Han fortsatte uavbrudt sitt arbeid med å samle folkemusikk gjennom hele første verdenskrig.

Kodály engasjerte seg i problemer knyttet til musikkundervisning og produserte en stor del musikk til bruk i undervisning, samt fagbøker innen musikkpedagogikk. Hans pedagogiske ideer blir ofte omtalt som «Kodály-metoden».

Viktige komposisjoner[rediger | rediger kilde]

Opera[rediger | rediger kilde]

  • Háry János, 1925, uroppført i Budapest 1926
  • Székelyfonó, 1931-32, uroppført i Budapest 1932
  • Czinkia Pánna, 1946-48, uroppført i Budapest 1948

Oratorier og andre sakrale verk[rediger | rediger kilde]

  • Assumpta est Maria 1901
  • Psalmus Hungaricus 1923
  • Te Deum 1936
  • Missa brevis 1942

Orkesterverk[rediger | rediger kilde]

  • Overtyren Sommarkväll 1906
  • Teaterovertyre 1927
  • Danserne fra Marozszek/Marozszéki táncok 1930
  • Danserne fra Galanta/Galántai táncok 1933
  • variasjoner for orkester etter tema fra ungarske folkesanger, Felszállotta páva variációk, 1939
  • Konsert for orkester 1941
  • Fiolinkonsert 1947
  • Kádár Kata for kontraalt og lite orkester 1947

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]