Charles-Marie Widor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Charles-Marie Widor
Charles-Marie Widor (2).jpg
Født21. februar 1844[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lyon
Død12. mars 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (93 år)
Paris
Ektefelle Mathilde de Montesquiou-Fézensac (1920–)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Det kongelige konservatorium i BrusselRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Komponist, organist[7], arrangør, musikkpedagog, musikkritiker, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Académie des beaux-arts (1910–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av ÆreslegionenRediger på Wikidata
Periodeklassisk musikk
Sjangre/
former
Opera, symfoni
InstrumentOrgel
IMDBIMDb

Charles-Marie Jean Albert Widor (født 21. februar 1844 i Lyon, død 12. mars 1937 i Paris) var en fransk organist og komponist, og er mest kjent for sine 10 orgelsymfonier.[8][9] Hans mest kjente verk er toccataen fra Symfoni for orgel nr. 5, som ofte spilles i bryllupsseremonier.

Han ble født i Lyon, og studerte musikk under sin far, som også var organist. Han fikk sin første større jobb som organist i kirken Saint-Sulpice i Paris i 1870. I 1890 tok han over etter César Franck som orgelprofessor ved Pariskonservatoriet, der han senere også ble komposisjonsprofessor.

Flere av hans studenter ble også berømte, blant annet Darius Milhaud, Louis Vierne og Marcel Dupré. Widor skrev musikk for en lang rekke instrumenter og ensembler, men hans verk for orgel blir oftest spilt. Hans komposisjoner inneholder bl.a. 10 orgelsymfonier, en messe for 2 orgler og 2 kor, symfonier for orgel og orkester, noen operaer med mer. Komplett verkliste finnes på Classical Composers.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Charles-Marie Widor, biography/Charles-Marie-Widor
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb139011448
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Charles-Marie Widor, widor-charles-marie
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 24. jun. 2015
  8. ^ Clericetti, Giuseppe (2010). Charles-Marie Widor . La Francia organistica tra Otto e Novecento (italiensk). Varese : Zecchini. ISBN 978-88-6540-006-7. 
  9. ^ Near, John Richard (1985). The Life and Work of Charles-Marie Widor. Boston University. OCLC:15132821. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]