Charles-Marie Widor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Charles-Marie Widor

Charles-Marie Jean Albert Widor (født 21. februar 1844 i Lyon, død 12. mars 1937 i Paris) var en fransk organist og komponist. Han er mest kjent for toccataen fra Symfoni for orgel nr. 5, som ofte spilles i bryllupsseremonier.

Han ble født i Lyon, og studerte musikk under sin far, som også var organist. Han fikk sin første større jobb som organist i kirken Saint-Sulpice i Paris i 1870. I 1890 tok han over etter César Franck som orgelprofessor ved Pariskonservatoriet, der han senere også ble komposisjonsprofessor.

Flere av hans studenter ble også berømte, blant annet Darius Mailhaud, Louis Vierne og Marcel Dupré. Widor skrev musikk for en lang rekke instrumenter og ensembler, men hans verk for orgel blir oftest spilt. Hans komposisjoner inneholder bl.a. 10 orgelsymfonier, en messe for 2 orgler og 2 kor, symfonier for orgel og orkester, noen operaer med mer. Komplett verkliste finnes på Classical Composers.