Zivia Lubetkin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Zivia Lubetkin (født i 1914 i Byten i daværende Polen (nå Hviterussland), død i 1976) var ei polsk-israelsk motstandskvinne og sionist. Hun var medlem i en ungdomsorganisasjon som het Dror. Det var en organisasjon som var en del av både arbeider- og sionistbevegelsen. Hun representerte også He-Halutz i det nasjonale jødiske råd.

Før andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1939 deltok hun på den jødiske sionistkongressen i Sveits. Golda Meir skulle senere skrive om denne i sine memoarer:

Sitat Jeg tilbrakte mesteparten av tiden i enerom sammen med delegatene for arbeidervegelsens ungdomsorganisasjoner i Europa, og da avtalte vi hvordan vi skulle holde kontakten ved like hvis og når krigen brøt ut. Verken de eller jeg visste naturligvis noe om Hitlers «endelige løsning» på jødeproblemet, men jeg husker at vi så hverandre inn i øynene da vi tok hverandre i hånden og sa 'shalom' til hverandre; og vi spekulerte på hvilken skjebne det var som ventet de forskjellige når de var reist hjem. Sitat
– (side 119 i Golda Meirs bok Mitt liv)

Hun fortsetter å fortelle at de fleste representantene senere skulle ende sine liv i Auschwitz, Majdanek og Sobibor. Noen av dem var lederne for den framtidige motstandsbevegelsen i Øst-Europa. Zivia Lubetkin var en av de svært få som overlevde.

Etter konferansen reiste Zivia hjem til Polen igjen.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Zivia befant seg i den delen som skulle bli okkupert av Sovjet, da Stalin og Hitlers tropper okkuperte hver sin del av Polen. Motsatt av de fleste andre jødene flyktet hun så til den tysk-okkuperte delen av landet. Her ble hun medlem av motstandsbevegelsen.

Da jødene ble tvunget inn i den nyopprettede ghettoen i Warszawa i 1940, flyttet også hun inn. Forholdene innenfor ghettomurene var grusomme og tusenvis av mennesker døde av sult og underernæring. Zivia begynte å organisere suppekjøkken sammen med andre medlemmer av motstandsbevegelsen. Til tross for at det var ulovlig drev de også med undervisning.

I 1942 begynte togene til dødsleiren Treblinka å rulle, og de aller fleste som ble med disse togene endte sine liv i gasskammeret. Motstandsbevegelsen bestemte seg for at den eneste muligheten som stod åpen for dem, var å kjempe. De mange forskjellige politiske organisasjonene samlet seg i to fraksjoner ZOB og ZZW. Zivias mann ble politisk leder av ZOB, mens Mordechai Anielewicz ble miliær leder.

Zivia Lubetkin kjempet både i den mindre opprøret i januar 1943 (der motstandsbevegelsen forhindret deportasjonen av svært mange mennesker) og det historiske opprøret i Warszawagettoen 19. april-16. mai samme år. Ved hjelp av 19-årige Simcha 'Kazik' Rotem greide hun og noen få andre å flykte fra ghettoen gjennom kloakksystemet 9.-10. mai. Et annet medlem av ledelsen var Marek Edelman, og han flyktet sammen med Zivia og Simcha 'Kazik' Rotem. Mordechai Anielewicz var død.

I 1944 kjempet Zivia Lubetkin, Marek Edelman og Simcha 'Kazik' Rotem i Warszawaoppstanden. I likhet med opprøret i Warszawagettoen ble også dette opprøret slått brutalt ned av Hitlers menn.

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Til tross for at over 90 prosent av Polens jøder hadde blitt myrdet under holocaust fortsatte mordene på jødene. De ble drept av Stalins agenter, fascister og mennesker som nektet å gi tilbake jødenes rettmessige eiendom. Det førte til at de fleste jødene så seg nødt til å forlate Polen.

Zivia Lubetkin emigrerte til Israel i 1946 og sammen med andre som hadde kjempet i opprørene under krigen stiftet hun Kibbutzen Lohamei ha-Getta'ot. Senere skulle hun vitne i rettssaken mot Adolf Eichmann.

Familie[rediger | rediger kilde]

Zivia Lubetkin ble gift med Yitzhak Zuckerman (1915-81) og de fikk barna Shimon og Yael. Shimon skulle senere bli far til Israels første kvinnelige jagerflyger og hun heter Roni Zuckerman.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Zivia Lubetkins memoarer utkom i 1979, og på engelsk fikk de tittelen: Days of Destruction and Revolt. Ektemannens memoarer utkom etter hans død. Boka ble skrevet på hebraisk, men ble senere oversatt til engelsk. Den fikk da tittelen: A Surplus of Memory. Chronicle of the Warsaw Ghetto Uprising.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]