Wulfilas bibel

Wulfilas bibel er den kristne bibel på det gotiske språket som ble talt av de østgermanske (gotiske) stammene i tidlig middelalder.^[1]

Oversettelsen skal ha blitt utført av den arianistiske biskopen og misjonæren Wulfila på 300-tallet. Senere forskning, basert på analyser av de lingvistiske egenskapene til den gotiske teksten, mener å vise at oversettelsen ikke kun ble utført av Wulfila, eller en enkelt person, men heller av en gruppe lærde.^[2]^[3]

Kodekser

De overlevende fragmentene av Wulfilabibelen består av kodekser og en blytavle fra 400- til 800-tallet. De inneholder en stor del av Det nye testamentet og deler av Det gamle testamentet, og er hovedsakelig skrevet i Italia. Kodeksene er:

Codex argenteus, det lengste av manuskriptene, som oppbevares i Uppsala,
Codex Ambrosianus A til Codex Ambrosianus E, som inneholder epistlene, Skeireins og Nehemjas bok 5-7,
Codex Carolinus, på gotisk og latin med Paulus' brev til romerne 11-14,
Codex Gissensis, tydeligvis også på gotisk og latin, med fragmenter av Lukasevangeliet,
Codex Bononiensia (også kjent som Codex Boniensis), oppdaget i nyere tid (2009), innholdet ser ut til å være en preken med direkte sitater fra bibelen,
Fragmenta Pannonica, som består av 1 mm tykke blyplater med fragmenterte deler av vers fra evangeliene.

Historisk kontekst

På 200-tallet bodde goterne i den nordøstlige delen av Romerriket, i dagens Ukraina, Bulgaria og Romania. På 300-tallet ble de konvertert til kristendommen, mye på grunn av arbeidet til biskop Wulfila, som man tror oppfant det gotiske alfabetet. Oversettelsen av bibelen til gotisk tror man^{[trenger referanse]} har funnet sted i i Nicopolis ad Istrum i dagens Bulgaria. Deler av oversettelsen finnes i dag, og utgjør den største mengden tekst på gotisk vi har nå.

På 400-tallet invaderte goterne deler av Vestromerriket, deriblant Italia, Sør-Frankrike og Spania. Gotisk kristendom var største religion i disse områdene i to århundrer, før gjeninnsettelsen av Den katolske kirke, og i Spania fram til goterne massekonverterte til katolisismen i 589, etter det tredje konsilet i Toledo.^[4]

Moderne betydning

Wulfilas bibel er, selv om den er fragmentarisk, det eneste lengre dokumentet som finnes på noe østgermansk språk, og ett av de tidligste dokumentene på noe germansk språk. Fordi andre østgermanske tekster, kanskje med unntak av Skeireins, er veldig korte, har bibelen stor betydning for studiet av disse språkene.

Referanser

^ Falluomini, Carla (2015). The Gothic Version of the Gospels and Pauline Epistles: Cultural Background, Transmission and Character (på engelsk). Berlin: de Gruyter. ISBN 978-3-11-033469-2.
^ Ratkus, Artūras (2018). «Greek ἀρχιερεύς in Gothic translation: Linguistics and theology at a crossroads». NOWELE. 71 (1): 3–34. doi:10.1075/nowele.00002.rat.
^ Miller, Gary D. (2019). The Oxford Gothic grammar. Oxford: Oxford University Press. s. 15–18. ISBN 9780198813590.
^ Veríssimo Serrão, Joaquim (1979). História de Portugal. Verbo.

[1] Falluomini, Carla (2015). The Gothic Version of the Gospels and Pauline Epistles: Cultural Background, Transmission and Character (på engelsk). Berlin: de Gruyter. ISBN 978-3-11-033469-2.

[2] Ratkus, Artūras (2018). «Greek ἀρχιερεύς in Gothic translation: Linguistics and theology at a crossroads». NOWELE. 71 (1): 3–34. doi:10.1075/nowele.00002.rat.

[3] Miller, Gary D. (2019). The Oxford Gothic grammar. Oxford: Oxford University Press. s. 15–18. ISBN 9780198813590.

[4] Veríssimo Serrão, Joaquim (1979). História de Portugal. Verbo.

[1]

[2]

[3]

[4]