Willem Frederik van Bylandt
| Willem Frederik van Bylandt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. juni 1771[1][2] Haag | ||
| Død | 25. okt. 1855[1][2] (84 år) Princenhage | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Ektefelle | Mary Christian (1802–ukjent)[3] | ||
| Søsken | Otto Anne van Bylandt Jean Charles van Bylandt Charles-Adam de Bylandt | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Utmerkelser | Ridder av 3. klasse av Den militære Wilhelmsordenen (1815)[5] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Willem Frederik van Bylandt (født 5. juni 1771, død 25. oktober 1855) var en nederlandsk offiser, kjent for sin innsats i napoleonskrigene og slaget ved Waterloo. Bylandt avsluttet sin militære karrière som generalløytnant.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Familie
[rediger | rediger kilde]Bylandt ble født i Haag som sønn av generalmajor Alexander, greve van Bylandt og Anne, baronesse van der Duijn. Hans far var fungerende guvernør for festningen ved Breda og ble i 1793 holdt ansvarlig for den dårlige innsatsen for å forsvare byen mot de franske styrkene som angrep De forente Nederlandene. Alexander ble stilt for krigsrett og dømt til livsvarig fengsel.[6]
Bylandt giftet seg den 30. juni 1806 med Mary Christian (datter av kontreadmiral Hugh Cloberry Christian) på Isle of Wight. Etter hennes død i 1818 giftet han seg den 22. desember 1825 med Virginie Fréderique Wilhelmine Aspasia Craan (datter av Willem Benjamin Craan) i St. Joost ten Node (i Belgia).[7]
Tidlig karrière
[rediger | rediger kilde]Bylandt tilhørte en velkjent nederlandsk militær familie, med offiserer både i hæren og marinen (en fetter av han ble i samme periode en kjent admiral). Han begynte sin militære tjeneste som kadett 12 år gammel i et regiment med dragoner i 1783. I 1786 ble han underoffiser i elitestyrken garden for stattholderen (nederlandsk: Gardes te Paard) og skiftet kort etter til en annen gardeenhet som sekondløytnant og deltok på orangistenes (nederlandsk: Het orangisme) side i undertrykkelsen av opprøret fra patriotene (nederlandsk: de Patriotten). I 1790 ble han forfremmet til kaptein og overført til bataljonen Schwartz. Han deltok i felttogene i 1792-1795 under den første koalisjonskrigen, blant annet i slaget ved Fleurus i 1794.[8]
Etter den nederlandske republikkens fall og etableringen av Den bataviske republikk (et lydrike under det revolusjonære Frankrike) i januar 1795 frasa Bylandt seg sin stilling og sluttet seg til arveprinsen (den fremtidige Vilhelm I av Nederland) i Bremen. Sammen med andre motstandere av det nye regimet fulgte han prinsen til Storbritannia senere samme år for å slutte seg til en gruppe emigranter som tilbød sin tjeneste til britene. Den 25. november 1795 fikk han en kapteinstilling i regimentet Hompesch Hussars og ble med de for å kjempe i Vest-India. I 1796 ble han med grad som major overført til et regiment med jegere (fransk: chasseurs) og ble forfremmet til oberstløytnant i 1797. Han utmerket seg så under angrepet på Trinidad at han ble gitt i oppdrag å styre Antigua. Han vendte tilbake til regimentet Hompesch Hussars med grad som oberstløytnant for å delta i undertrykkingen av det irske opprøret. Han deltok i og utmerket seg i slaget om Ballinamuck.[9]
Etter den britisk-franske fredstraktaten i Amiens forlot Bylandt britisk tjeneste og returnerte til Den bataviske republikk for å ta seg av sine eiendommer nær Breda. Etter at landet igjen ble selvstendig som Det forente kongeriket Nederlandene i 1813 begynte han igjen i militær tjeneste, denne gang som oberstløytnant i en bataljon landmilits. I 1814 ble han forfremmet til oberst. Den 21. april 1815 fikk han som generalmajor kommando over 1. brigade i 2. nederlandske divisjon under general Hendrik George de Perponcher Sedlnitsky.[9]
Slagene ved Quatre Bras og Waterloo
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikler: Slaget ved Quatre Bras og Slaget ved Waterloo
Om kvelden den 15. juni 1815 ble Bylandts brigade beordret av general Jean Victor de Constant Rebecque, stabssjef for den nederlandske mobile arméen, til å ta posisjon ved veikrysset Quatre Bras, da et fransk angrep ledet av marskalk Michel Ney var ventet. General Bylandt plasserte ut forposter og avventet utviklingen. Dagen etter angrep franskmennene som forventet og de nederlandske troppene var hardt presset. Bylandts brigade var konsentrert rundt bondegården Gemioncourt og nærliggende skogholt, kontroll over bondegården skiftet flere ganger og brigaden hadde store tap. De nederlandske troppene fikk til sist unnsetning av den britiske 5. divisjon under generalløytnant Thomas Picton og den 3. lette nederlandske kavaleribrigade under general Jean Baptiste van Merlen. De britisk-allierte styrkene hadde overtaket, men ble beordret å trekke seg tilbake til et område sør for landsbyen Waterloo.
De videre hendelsene er omstridt. Feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) utplasserte sin britisk-allierte armé på to linjer og en reserve bak en åskamm på nordsiden av det som ble slagfeltet. Åskammen var ment å gi noe dekning fra fransk artilleribeskytning for de britisk-allierte troppene. Bylandts brigade ble imidlertid først plassert foran åskammen, sårbar for artilleribeskytning. Hva som er omstridt er spørsmålet om denne taktiske feilen (et resultat av dårlig stabsarbeide) ble korrigert i tide. I mange beskrivelser av slaget hevdes det at brigaden (allerede redusert etter store tap ved Quatre Bras) forble utplassert i den utsatte stillingen og derfor led store tap under den innledende franske artilleribeskytningen. Dette står i motstrid til rapporter fra brigaden etter slaget hvor stabssjefen i 2. divisjon (kaptein Van Zuylen van Nyevelt) uttaler at brigaden i tide ble flyttet til en sikrere stilling.[10] Det berømte kartet over slagfeltet av general Bylandts fremtidige svigerfar, Willem Benjamin Craan, og hans vedlagte forklaring, viser også brigaden plassert i en sikrere stilling.
Craans historie om slaget fra 1816 nevner derfor ikke store tap for Bylandts brigade fra innledende fransk artilleribeskytning, men legger skylden på det etterfølgende infanteriangrepet fra general Jean-Baptiste Drouet d'Erlons divisjoner. De franske styrkene brøt gjennom og restene av de fremre militsbataljonene flyktet, inntil de ble stoppet av 5. militsbataljon som var i reserve.[11] Under slaget ble Bylandt selv såret og kommando over brigaden ble overtatt av sjef for 8. militsbataljon, oberstløytnant W. A. de Jongh. Etter slaget ble Bylandt utnevnt til ridder av tredje klasse av Den militære Wilhelmsordenen for sin innsats.[12]
Videre karrière
[rediger | rediger kilde]Etter å ha gått inn i tjeneste i arméen til det igjen selvstendige Det forente kongeriket Nederlandene ble Bylandt utnevnt til militærguvernør i Sør-Brabant (som inkluderte Brussel). I 1830 brøt Den belgiske revolusjonen ut og da han ikke reagerte bestemt kom situasjonen ut av kontroll. Han ble anklaget for dette og den 24. november 1830 ble han tatt ut av tjeneste. I årene etter ga han ut flere pamfletter for å forsvare seg selv. Han trakk seg tilbake fra tjeneste i 1840 men ble allikevel forfremmet til generalløytnant i 1843.[12]
General Bylandt døde 84 år gammel på sin eiendom i Prinsenhage, nær Breda, i 1855.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p15552.htm#i155511, oppført som Lt.-Gen. Count William Frederick Bylandt[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Biografisch Portaal, «Willem Frederik van Bylandt», Biografisch Portaal number 21093497[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p15552.htm#i155511, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.defensie.nl[Hentet fra Wikidata]
- ^ Winkler Prins, s. 532.
- ^ Van der Aa, s. 1705.
- ^ Van der Aa, s. 1703.
- ^ a b Van der Aa, s. 1704
- ^ cf. Muilwijk, op. cit.
- ^ Craan, W.B. (oversatt av A. Gore) (1817) An historical account of the battle of Waterloo, s. 17-18 [1]
- ^ a b Van der Aa, s. 1704
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Aa, A.J. van der, et al. (1876) Biographisch woordenboek der Nederlanden, s. 1703–1705
- Winkler Prins, A. (1906) Winkler Prins' Geïllustreerde encyclopaedie, vol. 4, s. 532
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Generaal-majoor Willem Frederik van Bijlandt (1771~1855)
- Erwin Muilwijk,Bylandt's brigade during the morning (2008) Arkivert 2. oktober 2008 hos Wayback Machine.