Vilhelm I av Nederland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vilhelm I
Konge av Nederland
Vilhelm I av Nederland
Vilhelm I i kroningsdrakt malt av Joseph Paelinck
Navn: Willem Frederik Prins van Oranje-Nassau
Regjeringstid: 1813–1840
Etterfølger: Vilhelm II av Nederland
Født: 25. august 1772, Haag
Død: 12. desember 1843 (71 år), Berlin
Begravet: Nieuwe Kerk i Delft
Foreldre: Vilhelm V av Oranien
Vilhelmina av Preussen
Ektefelle‍(r): Wilhelmine av Preussen
Henrietta d'Oultremont
Barn: Vilhelm II av Nederland
Prins Fredrik av Nederland
Prinsesse Pauline av Nederland
Prinsesse Marianne av Nederland

Vilhelm I (Opprinnelig Willem Frederik Prins van Oranje-Nassau) (født 25. august 1772 i Haag, død 12. desember 1843 i Berlin) var konge av Nederland 1813-1840.

Han var sønn av Vilhelm V av Oranien og Vilhelmina av Preussen. Han ble gift med sin kusine Wilhelmine av Preussen (1774–1837).

Som ung bodde han en tid i eksil i Preussen under napoleonskrigene.

Han lot seg utrope til konge i 1813 og ble i 1815 også tilkjent Belgia og Luxembourg.

Han ønsket å styrke landets økonomi, og regnes for en dyktig person når det gjaldt finanspolitikk. Men han gjorde også flere ting som ikke ble satt pris på. Han gjorde nederlandsk til offisielt språk i hele landet. Han førte også en uforsonlig politikk overfor katolikkene.

I 1830 gjorde belgierne opprør. Opprøret ble slått ned, men Frankrike støttet siden belgiernes sak. Til sist måtte Vilhelm bøye seg for kravet om Belgias selvstendighet.

Han abdiserte i 1840 og ble etterfulgt av sønnen Vilhelm II. Han slo seg ned i Berlin sammen med sin annen kone, Henrietta d'Oultremont. Der bodde han til sin død.

Barn[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]