Wikipedia:Underprosjekter/Luftfart/Luftfartsterminologi

Liste over luftfartsrelaterte begreper[rediger kilde]

Aerodynamikk – Lære som omhandler hvordan legemer blir påvirket av kreftene i luftstrømninger.
Aerodyner – Luftfartøy som er tyngre enn luft, som for eksempel fly og helikoptre.
Aerostater – Luftfartøy som er lettere enn luft, for eksempel luftskip og ballonger.
Aileron – Engelsk betegnelse for balanseror.
Aksialkompressor – Type kompressor brukt i jetmotorer.
Amfibiefly – Fly som kan operere både fra land og vann.
Angrepsvinkel – Vinkelen mellom lengdeaksen til et vingeprofil og bevegelsesretningen.
Arealregelen – Regel som krever tilnærmet konstant tverrsnitt av arealet langs flyets lengdeakse for å overvinne transsonisk luftmotstand.
Aspektforhold – Vingespenn delt på gjennomsnittlig vingekorde.
Autogyro – Luftfartøy som bruker en frittroterende rotor for løft.
Avionikk – Samlebetegnelse for elektronisk utstyr brukt av luftfartøyer.

Balanseror – Bevegelige kontrollflater for kontroll av fly rundt lengdeaksen.
Biplan – Fly med to vingepar, vanligvis over hverandre.
Bremseklaff – Annen betegnelse for spoiler
Bremseskjerm – Utløsbar fallskjerm plassert i halen for å korte ned lengden på landingen.
Buklanding – Nødlandingsprosedyre der et fly lander med et eller flere landingshjul helt eller delvis inntrukket.

Canardvinge – Fast eller bevegelig liten vinge plassert foran flyets tyngdepunkt.
Cowling – Motordeksler

Deltavinge – Triangelformet vingetype
Dope – Impregneringsmiddel brukt for å stramme og stive duk.
Dopet duk – Impregnert duk brukt til å kle skrog, vinger, stabilisatorer og kontrollflater.

Flaps – Bevegelige klaffer bak på vingene nærmest flykroppen som gir bedre løft ved lav hastighet og økt motstand for landing.
Flybåt – Sjøfly hvor selve skroget flyter på vannet.
Fyllerør – Påmontert eller utfellbart rør for lufttanking.

Etterbrenner – Innretning som tilfører drivstoff direkte til utblåsningsrøret på en jetmotor for ekstra skyvekraft.

Halehjulsfly – Fly med hovedunderstell festet til skrog eller vinger foran flyets tyngdepunkt og et siste hjul i halen.
Horisontalstabilisator – Fast eller bevegelig flate som gir flyet stabilitet langs horisontalaksen.
Hypersonisk – Hastighet 5 ganger eller høyere lydens hastighet.
Høyderor – Ror som beveger flyet om horisontalaksen.

Innflygning – Siste fase av en flytur før landing (NB! Her har vi alternativene Innflyging, Innflygning og Innflyvning). [1] [2] [3]

Jetmotor – En form for reaksjonsmotor med en sylinder der luft og brennstoff blandes og forbrennes slik at eksosgassen utvider seg kraftig, for å bli skjøvet ut i bakre ende. Inntaket for ny luft sitter slik at den blir drevet inn til forbrenningskammeret foran på motoren. [4]

kN – Kilonewton. Måleenhet for reaksjonskraft.
Kontrollflater – Bevegelige flater for kontroll av flyets bevegelse, vanligvis balanseror, høyderor og sideror.

Landing – Siste del av en flytur, der et luftfartøy avslutter flygingen og returnerer til bakken (NB! Denne artikkelen må skrives da det foreløpig kun er en omdirigeringsside). [5]
Landingsrunde – Innflygingsmønster for småfly og for seilfly.
Luftambulanse – Fly eller helikopter utstyrt og bemannet for utrykning ved skade eller sykdom.
Luftbremse – Flate som på fly kan skyves ut i luftstrømmen for å bremse hastigheten.
Luftdyktig – Betegnelse for luftfartøyer som er i forskriftmessig stand for flygning.
Luftled – Luftkorridor for lufttrafikk.
Luftmotstand – Kraft som virker mot en gjenstand som beveger seg i luft. [6]
Luftskip – Motorisert og styrbart luftfartøy som er lettere enn luft. [7]

Marsjfart – Den hastigheten et luftfartøy eller annet fremkomstmiddel kan holde over lange avstander – vanligvis den hastighet som er mest økonomisk. [8]
Monoplan – Fly med ett vingepar.

Nesehjulsfly – Fly med hovedunderstell festet til skrog eller vinger bak flyets tyngdepunkt og et siste hjul i nesen.
Nødlanding (fly) – En form for landing der et luftfartøy må avbryte flyturen vanligvis på grunn av en feilfunksjon i luftfartøyet (NB! Denne artikkelen refererer til en film, så en ny artikkel må eventuelt opprettes). Filmen er flyttet til Nødlanding (film). Nødlanding fungerer som en omdirigeringsside nå, men bare skriv artikkelen under denne.

Pilvinge – Pilformet vingetype, med både vingeforkant og bakkant bakoverstrøket.
Pitch – Bevegelse om horisontalaksen.
Pitotrør – Et rør med åpning mot fartsretningen som er koblet sammen med trykkmåleren som viser indikert lufthastighet (hastighet i forhold til luftstrømmen).
Propell – en fremdriftsanordning hvor blader eller vinger festet til et nav omsetter en roterende maskins ytelse til fremdrift i en væske eller gass. [9]

QFE – Høydemålerinnstilling som viser høyde 0 på måleren på aktuell plass.
QNH – Høydemålerinnstilling som viser korrekt høyde på måleren på aktuell plass.

Radom – Deksel som dekker radarantenne.
Rakettmotor – En form for reaksjonsmotor på linje med jetmotor. [10]
Reaksjonsmotor – En motor som bygger på reaksjonsprinsippet. [11]
Rekkemotor – Motor med sylindrene arrangert i stående eller hengende rekker, eller i V-form.
Roll – Bevegelse om lengdeaksen

Sideror – Ror som beveger flyet om vertikalaksen. [12]
Slats – Bevegelige kontrollflater i vingeforkanten som gir bedre løft.
Spoiler – Klaff på oversiden av vingen som bremser hastighet samtidig med å øke synkraten. [13]
Stall – Opphør av løft ved for stor angrepsvinkel eller for lav hastighet.
Stillingsindikator – Instrument som viser flyets stilling i forhold til en kunstig horisont.
Stjernemotor – Motor med sylindrene arrangert i en ring omkring veivakselen, som igjen gjerne driver en propell.
STOL– Short take-off and landing. Fly som trenger kort bane for start og landi
Subsonisk – Hastigheter under lydens hastighet.
Supersonisk – Overlydshastighet.

Takeoff – Den første fasen av en flytur, der flyet tar av fra bakken. [14]
Transsonisk – Hastigheter i overgangen mellom subsonisk og supersonisk.
Trimror – Lite ror montert på kontrollflatene for fininnstilling.
Triplan – Fly med tre vingeplan
Trykk-kabin – Kabin som øker innvendig trykk og sørger for akseptabelt trykk og oksygennivå for passasjerer og besetning uansett høyde. [15]
Turbojet – En form for jetmotor. [16]
Turboprop – Et form for flymotor, der propeller drives av en gassturbin. [17]

Vertikalstabilisator – Fast flate som stabiliserer flyet langs vertikalaksen.
Vingebelastning – Vekt delt på vingeareal.
Vingebjelke – Bærende element i vingestrukturen.
Vingekorde – Vingeprofilens lengdeakse.
Vingeprofil – Tverrsnittform av flyvinge.
Vingespenn – Avstand fra vingetipp til vingetipp. [18]
Vingevirvel – Turbulens som skapes ved vingetippene på fly.
VTOL – Vertikal start og landing (Vertical Take-off and Landing)