Pitotrør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pitotrør for småfly
Pitotrør skjematisk

Et pitotrør (uttales pitå-rør) er et rett eller L-formet rør. Det er åpent i den ene enden, som er rettet i fartsretningen, og det brukes til å måle trykket av strømmende væsker eller gasser, med rørforbindelse til en trykksensor eller til en trykkfølsom fartsmåler. Pitotrør anvendes blant annet for å måle farten på skip og på de fleste typer luftfartøy.

Pitotrøret ble funnet opp av den franske fysikeren Henri Pitot (1695–1771) og videreutviklet til dagens form av Henry Darcy.

Pitotrøret på et fly peker forover enten under fremkanten av vingen, eller på flyets nese. Trykket av luftmotstanden forrest på pitotrøret kalles dynamisk trykk eller stagnasjonstrykk og overføres til fartsmåleren. Trykkforskjellen mellom det dynamiske trykket og det statisk trykket, kalles totaltrykk, og benyttes til å vise indikert flyfart, «Indicated Air Speed» (IAS). I stor høyde med mindre lufttrykk og dermed mindre luftmotstand vil indikert flyfart være betydelig mindre enn den virkelige farten, "True Air Speed" (TAS) . Det statiske trykket tas for eksempel fra små hull på en eller begge sider av flykroppen. Det statiske trykket brukes til den barometriske høydemåleren, til den ene tilkoblingen til fartsmåleren og for stigehastighetsmåleren.

Utformingen av pitotrør bidrar til at det lett kan bygge seg opp is i røret, noe som påvirker trykket og kan gi feil fartsindikasjon. De aller fleste luftfartøy har derfor varmeelement som varmer opp pitotrøret elektrisk for å motvirke dette. Insekt eller andre fremmedobjekt kan tette åpningen på pitotrøret, noe som også kan gi feil måling av hastigheten. Feil på pitotsystemet har vært en faktor i flere flyulykker. Blant annet angir BEA i sin rapport etter ulykken med Air France 447 i Atlanterhavet utenfor Brasil 1. juni 2009 at ising i pitotsystemet var en medvirkende årsaksfaktor.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]