Pitotrør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Pitotrør for småfly
Pitotrør skjematisk

Et pitotrør (uttales pitå-rør) er et rett eller L-formet rør. Det er åpent i den ene enden, som er rettet i fartsretningen, og det brukes til å måle trykket av strømmende væsker eller gasser, med rørforbindelse til en trykksensor eller til en trykkfølsom fartsmåler. Pitotrør anvendes blant annet for å måle farten på skip og på fly.

Pitotrøret på et fly peker forover enten under fremkanten av vingen, eller på flyets nese. Trykket av luftmotstanden forrest på pitotrøret kalles dynamisk trykk eller stagnasjonstrykk og overføres til fartsmåleren. Trykkforskjellen mellom det dynamiske trykket og det statisk trykket, kalles totaltrykk, og benyttes til å vise indikert flyfart, «Indicated Air Speed» (IAS). I stor høyde med mindre lufttrykk og dermed mindre luftmotstand vil indikert flyfart være betydelig mindre enn bakkefarten. Det statiske trykket taes fra små hull på en eller begge sider av flykroppen. Det statiske trykket brukes både til høydemåleren, til den ene tilkoblingen til fartsmåleren og for stigehastighetsmåleren.

Under isingsforhold kan pitotrøret tettes av is. Mange fly har en liten varmekabel som varmer opp pitotrøret elektrisk. Det kan skje at et insekt kan tette åpningen på pitotrøret og gir feil måling av hastigheten. Dette kan være årsak til nødlanding for fly.

Pitotrøret ble funnet opp av den franske fysikeren Henri Pitot (1695–1771) og videreutviklet til dagens form av Henry Darcy.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]