Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-24

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Atekst – tilgang til redaksjonsarkivene[rediger kilde]

Det vil bli satt opp en ny prøveperiode i løpet av kort tid for tjenesten Atekst hos Retriever. — Jeblad 7. mai 2010 kl. 00:59 (CEST)

Bra jobba, Jeblad! Dette er en kjærkommen nyhet. Bjoertvedt 7. mai 2010 kl. 01:15 (CEST)

Da bør vi ha en ukens konkurranse om Wikipedia:Årets Hvem igjen. Har du tidsperioden klar? Harald Haugland 7. mai 2010 kl. 08:30 (CEST)

Start på ny demoperiode blir avgjort mandag 10. mai. Det må det til litt diskusjon om et par ting som kommer i tillegg, men tilgang i en ny demoperiode kommer nok på plass. Verdien av forrige demoperiode på en måned ble forøvrig satt til omtrent NOK 40K av Retriever. — Jeblad 7. mai 2010 kl. 09:09 (CEST)

Dette var gode nyheter! Lurer litt på hva Retriever får utav dette. Hvorfor er de med på det? Mvh Mollerup 10. mai 2010 kl. 11:02 (CEST)

Atekst er en tjeneste for mediabransjen og en himla mengde journalister bruker Wikipedia. — Jeblad 10. mai 2010 kl. 11:25 (CEST)

Da er de tidligere demoidentene for Atekst aktive igjen. Se også Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-06#Testing_av_Atekst og Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-11#Testing_av_Atekst — Jeblad 10. mai 2010 kl. 13:55 (CEST)

For å få oversikt over bruken, samtidig som vi får litt statistikk, er skribenter plassert i en av fem grupper; Medlem i Wikimedia Norge, Administratorer på bokmål, Administratorer på nynorsk, Skribenter på bokmål og Skribenter på nynorsk. Klikk på lenka og send en epost til undertegnede om du vil ha tilgang, husk å oppgi brukernavn. — Jeblad 10. mai 2010 kl. 19:18 (CEST) (De som har fått brukernavn og passord tidligere kan fortsette å bruke dem)

Det er felles brukernavn for de gruppene som er satt opp. Det er sendt en epost til adminlistene for bokmål og nynorsk. Er du ikke på de, eller du er vanlig bruker (fast skribent!) og ønsker å teste, så send en epost til meg. Det vil etter hvert også gå ut en epost til medlemmer av Wikimedia Norge. — Jeblad 10. mai 2010 kl. 19:34 (CEST)

Atekst kan være litt uvant for brukere av ordinære søkemotorer. På Google får en treff i det som til enhver tid er publisert på nettet, søkene blir omskrevet for å treffe stoff som er nesten det en søker på, og jo mer det er lenket til stoff jo høyere blir stoffet ranket. Slik er det ikke på Atekst, søk blir utført slik de blir skrevet. I tillegg kan du søke etter stoff som er publisert på bestemte datoer eller innenfor et datointervall. Og det er før søket omtales som «avansert».

Logg inn og skriv søket Churchill. Pass på at du setter søket til «alle datoer» og at du søker i «alle kilder». Den siste kan også stå til enkeltkilder, men fjern avhukningsboksene. Gjør søket og snu sorteringen til «eldste først». Da vil du finne at første treff på Winston Churchill er tilbake i 1949 med en artikkelserie skrevet av han i februar det året. Serien er om den andre verdenskrig som han hadde inngående kjennskap til.

Disse sidene fra VG er scannet og OCR-lest. Kvaliteten på digitaliseringen er ikke veldig bra, men ofte tilstrekkelig til at en kan klare å finne frem til det interessante stoffet. Det kan nok være at vi burde hinte om LA2 og Prosjekt Runeberg som i mange tilfeller har funnet frem til svært gode løsninger for digitalisering.

En annen interessant mulighet finnes under «søk i - hele artikkelen» på siden for«avansert søk». Her er det mulig å velge å søke i tittel og ingress. Fordi aviser nevner viktig stoff tidlig i artikkelen så vil dette gjøre at relatert stoff blir utelatt og bare de viktigste artiklene tas med. Dette kan være en stor hjelp.

Det finnes en egen brukermanual. Jeg vil sterkt anbefale å lese denne, spesielt om du oppdager at du bruker mye tid på å vasse gjennom store mengder uinteressante treff. Hvis du for eksempel skal skrive biografier så kan et søk på formen «(Alfred ONEAR Maurstad) NEAR (utnevnelse OR årsdag OR fødselsdag OR nekrolog OR død)» gi interessante resultater. Alfred Maurstad var en kjent norsk skuespiller. Prøv det!

Operatoren ONEAR gjør at ordene skal følge hverandre slik de står, men det kan stå ord imellom. Operatoren NEAR sier at ordene i de to parantesene skal stå nær hverandre. Operatoren OR sier at et av ordene skal forekomme. Med andre ord så skal det stå Alfred Maurstad, eventuelt med mellomnavn, i nærheten av ett av ordene utnevnelse, årsdag, fødselsdag, nekrolog eller død. Slike søk vil veldig ofte komme opp med litt mer biografisk omtale av personen.

Det forrige søket fungerer ikke særlig godt på Winston Churchill, hvorfor det? Jo fordi han ofte bare omtales som Churchill. Hvis du finner at et søk fungerer dårlig så prøv å variere søket. Ofte kan noen ord ha overlevd OCR-lesingen bedre enn andre. — Jeblad 10. mai 2010 kl. 21:01 (CEST)

Flott tiltak! Hvor lenge varer tilgangen denne gangen? (Jeg søkte forresten på «Wikipedia», og allerde i det neste eldste treffet (2004) er no.wikipedia.org nevnt som kilde til stoffet i en artikkel.) Mvh Mollerup 11. mai 2010 kl. 00:09 (CEST)

Epost som går til Spesial:E-post/Jeblad har havnet på hold, i tillegg til epost angitt litt tidligere i tråden, fikser så fort som mulig! :) — Jeblad 15. mai 2010 kl. 01:30 (CEST)

Er det noen tilbakemeldinger om Atekst så langt? Noe som bør endres? — Jeblad 24. mai 2010 kl. 15:20 (CEST)

Når det gjelder VG så stemmer nesten aldri sidetallene med det som står på den trykte avisa. VG og Aftenposten dominerer på søk fra 1980- og 90-tallet. Før det er det vel kun VG som gir treff. De andre avisene har meget lite av sine artikler utlagt på Atekst. Jeg la ellers merke til at VG ofte hadde både ren tekst og fotoavtrykk av sine artikler, men Aftenposten kun hadde ren tekst (kan man stole på sidetallene på ren tekst hvis noen skulle sjekke papirutgaven på en gitt referanse?).Ezzex 1. jun 2010 kl. 16:22 (CEST)

OCR-lesingen av en del aviser er nokså dårlig. Hvis det ikke er tilgjengelig en faksimile av sidene så kommer teksten fra produksjonssystemer eller fra websider. Sidetall i Aftenposten ble tidligere påført manuelt, og går en artikkel over flere sider så er det første sidenummer som er gjeldende. En utgivelse kan bestå av flere pagineringer hvor sidenumre startes på nytt for hver paginering. — Jeblad 4. jun 2010 kl. 00:49 (CEST)

Atekst er nå åpnet for 3. testperiode, jeg tror de liker oss! Alle brukerkontoer og passord er som tidligere.

— Jeblad 4. jun 2010 kl. 12:31 (CEST)

Strålende nyheter! :-) Mvh Mollerup 4. jun 2010 kl. 12:37 (CEST)

Det har vært et møte mellom undertegnede og Retriever Norge om hvordan vi kan få til en mer permanent løsning for tilgang i Atekst. Blant det vi ble enige om å prioritere i følgende rekkefølge er:

Fri lesetilgang på artikler i Atekst når en artikkel er brukt som referanse på Wikipedia
En løsning som forenkler arbeidet med å legge til referanser fra Atekst i Wikipedia
Pålogg i Atekst for skribenter som er slik at det ikke forutsetter administrasjon for Retriever

Punkt 1 gjelder fri lesetilgang når en artikkel aksesseres fra oss. Det er mulig å omgå løsningen som er valgt, men det er antatt å være såvidt lite regningsvarende å gjøre dette metodisk at problemet er ikke-eksisterende. Hvis vi får et problem med dette så kan det være at andre løsninger blir valgt.

Punkt 2 gjelder en hjelpefunksjon som ble diskutert hvor det kan gjøres et søk i Atekst, Yahoo eller en annen søkemotor og hvor de genererte treffene blir satt opp slik at de kan kopieres rett inn i wikiteksten. I praksis kommer det til å fungere slik at en velger en tekst det skal søkes etter og så utføres søket i valgt søkemotor. Resultatet vil komme i et popupvindu eller i en liste inne på siden.

Punkt 3 gjelder dagens løsning med felles passord for store grupper av brukere som er litt uheldig. Løsningen som er skissert forutsetter at wikipedianere autentiserer seg via Atekst med sitt passord fra Wikipedia. Etter autentisering blir unødig informasjon slettet hos Atekst. Dette ser ut som eneste fungerende løsning uten at det blir gjort endringer i Mediawiki, eller at vi setter opp individuelle passord i Atekst. Løsningen er omtrent den samme som brukes for å få tilgang til Twitter og Facebook via eksterne tjenester. Fordi det er frivillig hvorvidt noen vil ha tilgang i Atekst på denne måten så mener vi dette er uproblematisk. I fremtiden kan det bli mulig å bruke andre løsninger.

Punkt 2 og 3 forutsetter at brukeren selv velger å slå på tilleggsfunksjoner som åpner for Atekst. Uten at disse slås på vil det ikke bli gitt tilgang og ingen informasjon vil bli utvekslet med Atekst. Dette gjør at løsningen bør være akseptabel for de som er mest kritiske – de kan rett og slett la være å slå på de aktuelle tilleggsfunksjonene.

Ingen av punktene slik de er skissert forutsetter endringer i Mediawiki eller aktuelle utvidelser. Punkt 1 er helt uavhengig av implementasjoner i Wikipedia, og punkt 3 kan i sin helhet implementeres utenfor Wikipedia om nødvendig. Punkt 2 gir ikke mening om den ikke skal implementeres i Wikipedia.

Flere andre forhold ble diskutert, men ikke gitt noen prioritering. Deriblant tilgang til søk etter tidligere brukte URLer, noe som vil gjøre det mulig for oss å spore opp døde lenker. For oss er det antakelig mest aktuelt med tilgang til et API hos Retriever slik at vi kan implementere en bot som endrer lenker. Det ble også diskutert noe om vi hadde egne keywords-lister og om slike kunne produseres utav Atekst. Dette er aktuelt i forbindelse med fremtidige «Årets hvem». Andre aktuelle ekstra tjenester både i Atekst og Wikipedia ble diskutert uten at noen konkrete fellesprosjekter ble identifisert.

Retriever ble orientert om at bruk av Atekst er noe som er opp til den enkelte skribent og ikke noe som kan pålegges fra noen enkeltbrukere eller organisasjoner. — Jeblad 11. jun 2010 kl. 13:21 (CEST)

Dette høres veldig bra ut! Veldig gode nyheter, Jeblad! :-) Mvh Mollerup 11. jun 2010 kl. 13:31 (CEST)

Da vil jeg begynne å legge lenker fra Atekst når jeg bruker stoff derfra - til nå har jeg bare brukt papirhenvisning. Takk til alle som har jobbet fram denne muligheten. Harald Haugland 11. jun 2010 kl. 17:38 (CEST)

Bare et lite obs; det kommer noen tilleggsfunksjoner de neste ukene, men det er en god del som må på plass før alt fungerer. Ikke legg til noen av disse før det blir lagt ut melding om at de er klare for bruk. — Jeblad 11. jun 2010 kl. 18:25 (CEST)

Honnør til Jeblad for god innsats, dette vil vel på sikt bidra til å øke antall gode referanser og følgelig kvaliteten på våre artikler. Ulf Larsen 11. jun 2010 kl. 18:58 (CEST)

Enig med Ulf. Atekst er nytting, selv for det beskjedne interessefeltet jeg jobber mest med nå. Atekst og (bøker scannet hos) Nasjonalbiblioteket holder på å bli obligatorisk å sjekke for meg, i tillegg til gode gamle Google. Blue Elf 14. jun 2010 kl. 18:49 (CEST)

Semantisk Norsk Wikipedia[rediger kilde]

Finnes det noen sjanser for å implementere Semantic MediaWiki-utvidelsen inn i no:wikipedia? Hvis svaret er nei, hva er grunnlaget? Bleakgadfly 14. jun 2010 kl. 18:04 (CEST)

Jeg tviler på at en full blown semantisk web blir en del av Wikipedia før grunnleggende problemer med feilrate og lignende er løst. (Brute force er kategorier er et problem av orden O(N), relasjoner er et problem av orden O(N²), og når sjansen for at vi får introdusert feil i tillegg er stor så representerer semantisk web et critical problem. Det kan argumenteres for at også kategorier representerer et problem av orden O(N²).) Det jobbes derimot med en lettvektsversjon av semantisk web hvor tagging knyttes opp mot malverket. Fordi malverket vil synliggjøre taggingen så er det antatt at feilraten blir moderat. (Det vil si synlig og av orden O(N).)

Når jeg sier at dette er en lettvektsversjon av semantisk web så er dette ikke helt korrekt. Formålet er å få en annen type funksjonalitet som er knyttet til eksterne data, men i prosessen oppstår det en form for tagging av dataene som igjen gir noen muligheter kjent fra semantisk web.

Det finnes ellers noen systemer for å gjøre datamining i Wikipedia og bruke resultatene til å skape et ekstra lag med semantisk informasjon. Disse systemene er eksterne og ikke inkludert i Wikipedia.

Med tanke på hvor mye ressurser som er tilgjengelig så ville jeg ikke forvente snarlige resultater. — Jeblad 14. jun 2010 kl. 19:53 (CEST)

En semantisk versjon av engelsk Wikipedia er utvikles, men det er ikke ved hjelp av det (for spesialister) glimrende Semantic Mediawiki-tillegget, men av organisasjoner som "semantifiserer" eksisterende wiki-innhold som Freebase og DBpedia. Tim O'Reilly gir en grei og enkel forklaring på hvorfor semantiske publiseringsløsninger sjelden tar av: Brukere liker å jobbe med menneskevennlig, narrativ tekst. Å holde styr på en databaselignende strukturert datasamling skremmer vekk de fleste av brukerne som gjør nettstedet interessant å lese. (Databaseutviklere som meg, er yrkesskada nok til å tro det omvendte:-) Dette er samme grunn til at enkelte "semantiske" referansemaler er noe av det værste og brukerfientlige jeg vet om i hele Wikipedia. H@r@ld 14. jun 2010 kl. 20:46 (CEST)

British Museum og Wikipedia[rediger kilde]

Via Ninas twitring ble jeg nettopp oppmerksom på den australske wikifanten Witty lama, som i disse dager er «wikipedian-in-residence» ved British museum. Liam Wyatt, som av alle ting også er svensktalende, skriver om dette både på

sin brukerside
sin blogg
twitterkonto
og på en:wps prosjektside en:Wikipedia:GLAM/BM

Det er to forhold her som jeg synes har særlig interesse:

British Museum har altså «sluppet inn» en aktiv wikipedianer som skal arbeid innenfra med wp-artikler om museet, i tillegg til å drive med kontaktskapende arbeid og opplæring
Museet utlover premiepenger (£100) til de første fem som skriver «Featured Articles» om BM-relaterte emner.

Det hadde vært interessant om dette spredte seg, og fikk en slags overføringsverdi til norske museer og institutter. Mvh MHaugen 4. jun 2010 kl. 17:40 (CEST)

Kan føye til at det ble presentert et prosjekt under Chaptermøte i Berlin Britain Loves Wikipedia. Jeg snakket med de som hadde stått for dette prosjektet og de nevnte også dette backstage passet som brukes på British Museum. Jeg fikk også innblikk i de erfaringene de hadde fra prosjektet Britain Loves Wikipedia. Nina 4. jun 2010 kl. 17:51 (CEST)

Det er hovedsakelig tre land hvor det har vært suksess med kontakter mot museer, i alle tilfellene er det noen få ildsjeler som har fått ting på glid. Det er flere land som har fått til noe, men ikke i like stort omfang og i noen tilfeller har det vært betydelige konflikter om tilgang til materiale. Enkelte ting fungerer og er nokså greit å få til, slik som opplasting av bilder som har falt i det fri. Andre ting slik som fotosafarier viser seg å medføre publisering av langt færre bilder enn en skulle tro. Tilgang i utstillinger er nokså problematisk for selv om objektene er gamle så er det ikke gitt at det er lov å fotografere.

Det har også blitt diskutert hva som er suksesskriterier for slike prosjekter og hvordan det påvirker museene. En mulig viktig faktor er synlighet. Veldig mange museer sliter med dårlig synlighet utenfor en etablert krets. Tanken er da at museene bruker Wikipedia for å presentere det som er unikt for dem. Dette kobler igjen videre til turisme og hvordan turister bruker Wikipedia. Sagt på en annen måte så vet lokale innbyggere om lokale museer, men hvordan får du vite om museene når du ikke bor på stedet. De store museene er lette å finne, men hva med alle de små.

Det er iferd med å bli publisert en (?) bok om aktivitetene i Nederland, men vedkommende skriver bok om prosjetet uten å ha vært involvert. Jeg lurer på om det også er på gang en bok skrevet av en som faktisk var involvert. — Jeblad 4. jun 2010 kl. 22:28 (CEST)

Se også: New York Times: «Venerable British Museum Enlists in the Wikipedia Revolution» Nina 5. jun 2010 kl. 02:00 (CEST)

Dette er veldig interessant og det burde være mulig for oss å bruke dette til å få tilsvarende adgang hos norske museer - at NYT i tillegg skriver om det er enda bedre! Hva med å sende ut en pressemelding, eller tipse utvalgte journalister? Eventuelt også lage en enkel side om hva vi kan tilby museer, så vi kan henvise de dit. mvh Ulf Larsen 5. jun 2010 kl. 11:03 (CEST)

Det ble skrevet et notat GLAM og Wikipedia ifjor høst om hva som er forutsetninger for at institusjoner skal ha nytte av å publisere på Wikipedia. Det er diskutert en del internasjonalt hva som er suksessfaktorer for slike samarbeid, eller whats in it for me. For eksempel kan Flickr gi bedre kontroll på bruk av bilder (at de ikke endres) mens vi kan gi dem metadata om bildene (hvordan brukes de). Forskjellen er vesentlig for svært mange institusjoner. Det ble også skrevet et utkast til en prosjektplan for å søke om midler fra ABM-utvikling i en av deres utlysninger knyttet til samarbeids- og utviklingstiltak i abm-sektoren.[1] Siden den gang er det varslet omorganisering av ABM-feltet (i praksis nedlegges ABM-utvikling) og overføring av aktiviteten til flere andre institusjoner.[2] De aktuelle aktivitetene overføres til Norsk kulturråd 1. januar 2011. Jeg tviler på om det blir noen ny utlysning av midler før sent 2011. — Jeblad 5. jun 2010 kl. 11:41 (CEST)

Artikkelen om British Museum og Wikipedia hos The New York Times heter treffende nok «Venerable British Museum Enlists in the Wikipedia Revolution» - og for å være sikker slo jeg opp venerable, og det står «inngir respekt på grunn av alder, opphøydhet, karakter eller posisjon». Så hva får et museum som er så anerkjent som British Museum, som har eksistert siden 1753, til å samarbeide med en dugnadsgjeng som knapt har kommet ut av fødestua i sammenligning?

I looked at how many Rosetta Stone page views there were at Wikipedia, said Matthew Cock, who is in charge of the museum’s Web site and is supervising the collaboration with Wikipedia. That is perhaps our iconic object, and five times as many people go to the Wikipedia article as to ours.
Fra «Venerable British Museum Enlists in the Wikipedia Revolution», artikkel i New York Times, 4. juni 2010

Sitatet over gir svaret - og det viser også hvorfor vi bør være en foretrukket samarbeidspartner for både norske museer og andre tilsvarende institusjoner/organisasjoner - nesten uansett hva de har av nettsider, så er det oss brukerne kommer til. Dette er viktig å ta med seg når en driver utadrettet virksomhet, start med å vise sidevisningene for «deres side». Jeg gjorde akkurat det for noen dager siden, i møte med Nordisk Ministerråd kontor i Tallinn viste jeg hvor populær artikkelen om Nordic countries var - og de var meget imponert! mvh - Ulf Larsen 5. jun 2010 kl. 20:09 (CEST)

Et strålende tiltak, Ulf, og faktisk ser det ut til at også enkelte norske institusjoner begynner å forstå betydningen av Wikipedia som et verdensomspennende nettverk. Aftenposten melder at det skal gjøres en ny undersøkelse av Gokstad-funnet, og hvor artikkelen sier i avslutningen: «Vi vil satse på bred formidling av prosjektet underveis, bl.a. med en mindre utstilling i Sandefjord og ved å legge resultater ut på Wikipedia og Google Earth, sier Jan Bill.» Dette kan være en grei henvisning, og muligheter til ytterligere samarbeid. Finn Bjørklid 8. jun 2010 kl. 10:18 (CEST)

Onsdag 9. juni ble det holdt et seminar om CC-lisenser och fotosamlingar i Stockholm, arrangert av Nordiska Museet og Stockholms Stadsmuseum sammen med Wikimedia Sverige. Der var mange fra svenske museer og mange aktive WP-brukere. «Keynote speaker» var Liam Wyatt, «Wikipedian in Residence» ved British Museum. Jeg kan bare anbefale alle å se på hans bloggrapporter fra museet:

Og gjerne denne:

http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:GLAM/BM

Begeistringen var stor både hos museumsfolk og WP-brukere. Og siden jeg hører til på begge sider av bordet, har jeg tatt med ideen hjem til Oslo Museum, hvor jeg kommende fredag har invitert til et internt seminar for å få tilslutning til tanken om å få en residerende wikipedianer som gjest. Kanskje vi kan frigjøre flere bilder fra museets digre samling, og kanskje vi som hos British Museum kan få medarbeiderne til å bidra med sine kunnskaper til artikler på Wikipedia. Wikimedia Norge kan søke om penger til å få en katalysatror inn på dette og andre museer og samlinger. Som Liam Wyatt sier: «If you love something, set it free!» Roede 16. jun 2010 kl. 13:57 (CEST)

Forslag: Innføre LiquidThreads-utvidelsen[rediger kilde]

Denne tråden diskuterer innføring av Wikipedia:LiquidThreads

Jeg vil foreslå at vi innfører utvidelsen Extension:LiquidThreads hos oss. Den gjør håndteringen og deltagelsen i diskusjoner mye lettere. Se diskusjonstråden på Torget der dette er diskutert noe Wikipedia:Torget#Sign-bot. Om ingen kommer med meget sterke innsigelser i løpet av en 14-dagers periode foreslår jeg at vi ber de rette instanser om å innføre denne utvidelesen på no-wiki. Jeg vil anta at noen boter må omprogrammeres. Særlig de som arkiverer (arkivbot er vel en). nsaa (disk) 15. mai 2010 kl. 17:47 (CEST)

Løsningen gir korrekt indentering av bidrag, den gir identifisering av hvem som skriver, den løser arkivproblemet, osv. Mellom der det nå står «overvåkingsliste» og «egne bidrag» i toppen av sidene (Monobook) vil det komme et tillegg «nye meldinger». Dette er en oversikt over hvilken tråder som har fått nye bidrag. Utvidelsen kan slås på/av for individuelle sider. Er den avslått så fungerer siden som før. Jeg er for utvidelsen, men det blir nok en overgang til alle har vendt seg til dette nye. Selv satt det langt inne å slutte med signering av innlegg. — Jeblad 15. mai 2010 kl. 18:02 (CEST)

Jeg syntes dette hørtes bra ut. Har noen mot-argumenter? -- Hans-Petter 16. mai 2010 kl. 11:32 (CEST)

I utgangspunktet er jeg også positiv, men ut fra utviklersiden er denne utvidelsen fremdeles i beta, hva betyr det for stabiliteten? Med hensyn til terskelen med å ta det i bruk, er det noe erfaring på det, og er det noe prosjekt som bruker dette nå, eller er vi de første? Generelt er jeg for å skynde seg langsomt - om ingen andre har tatt det i bruk så kan det f.eks kanskje være en ide å avvente for å se hva erfaringer man gjør. Det hadde også vært bra å ha en lenke til et sted denne utvidelsen faktisk er i drift, så en kan se det. mvh - Ulf Larsen 16. mai 2010 kl. 19:23 (CEST)

Det er ikke mange som benytter dette ennå :Extension:LiquidThreads#Sites_that_use_LiquidThreads. Wikinews er vel en av de større. Her er noen tilbakemeldinger [3] (her ser man også hvordan systemet ser ut om jeg ikke tar alt for mye feil). nsaa (disk) 16. mai 2010 kl. 19:54 (CEST)

Dette ser jo skikkelig bra ut. Hvis dette er stabilt synes jeg vi skal sette i gang så fort som mulig. Vennlig hilsen Jarvin 16. mai 2010 kl. 19:58 (CEST)

Lista over de som bruker utvidelsen er ikke helt oppdatert, da det finnes en god del som bruker utvidelsen. Han som har ansvaret sier at han har noe han vil legge til, men etter min mening er dette allerede vesentlig bedre enn alskens krykker (boter) som vi nå bruker.

Wikinews bruker løsningen for de nye sidene for comments/opinion. Se for eksempel Comments:China executes more people than rest of world combined, according to report. På Strategy-wikien brukes den på ordinære diskusjoner, og noen ganger blandet med gamle diskusjoner slik som på forsiden (scroll ned i bunnen av siden). Se også Talk:Strategic Plan/Movement Priorities for en mer effektiv bruk av løsningen.

Jeg foreslår at vi ber om å få dette slått på om ingen kommer opp med motargumenter. Vi slår det på slik at sider som standard ikke bruker utvidelsen, og så slår vi den på for noen få sider (Torget?) og ser hvordan det går. Hvis tilstrekkelig mange er for så slår vi den på som standard for alle sider. — Jeblad 18. mai 2010 kl. 22:18 (CEST)

Det høres ut til å være en fornuftig løsning. Det vil kreve en del omstilling i hodene våre, men etter hvert som man blir vant til det, tror jeg det vil fungere minst like godt som nåværende løsning. Harald Haugland 18. mai 2010 kl. 22:31 (CEST)

Om dette er et bra forslag eller ikke, er det for meg - og da antar jeg for mange andre - nokså uoverkommelig å finne ut av. Jeg leser endel uttrykk på datageekengelsk, og ser to lenker som jeg åpner: Den ene inviterer meg til å sitte å glo på to foredrag på tilsammen femti minutter, den andre er også desidert for viderekomne. Dersom det dreier seg om en stor forbedring, må det fiunnes en bedre måte for dere interesserte å forklare det på. Ellers har vi med en ny manifestasjon av bokmålswikipedias største rekrutteringssperre å gjøre: Datageek-adelen "hekter av" oss fotgjengere; terskelen for å foreta seg noe på wikipedia uten frykt og beven for å gjøre noe som faller gjennom, blir for høy. Ctande 18. mai 2010 kl. 23:14 (CEST)

Det enkleste er å se på siden Talk:Strategic Plan/Movement Priorities. På denne siden er det diskusjonstråder som bruker LiquidThreads. En svarer på innlegg, eller legger til nye innlegg i tråder, eller endatil starter nye tråder. Istedenfor at en må finne riktig sted i en stor tekstmasse, så skriver en kun på sitt eget lille innlegg. En kan redigere andres innlegg, men da må en åpne deres innlegg for redigering. Det er en mulighet jeg gjerne hadde sett at ikke var der. Tråder kan enkelt flyttes rundt, og de arkiveres automatisk. Alle innlegg blir i tillegg signert av systemet, så det er aldri tvil om hvem som har skrevet hva. Vi trenger ingen arkivbot og vi trenger heller ingen signbot.

Noe av det som er veldig fint med løsningen er at den ikke bare varsler om endringer på egen diskusjonsside, men også endringer på diskusjonssider for artikler du overvåker. Dette er en stor hjelp om du er involvert i aktivitet på mange artikler. Jeg kunne også tenkt meg en løsning med @brukernavn som en tiltaleform hvor vedkommende bruker blir gjort oppmerksom på at det finnes et spørsmål i en diskusjonstråd, selv om vedkommende ikke har tråden på overvåking. Dette er imidlertid ikke implementert.

Senere er det en del annet spennende som kan bli lagt til, det snakkes om å bruke avatarer (urgh!) men jeg håper at det blir valgritt. Selv kunne jeg godt tenkt meg en mulighet for å rate andres innlegg ala det en finner på Slashdot, det tror jeg kunne gjort noe med kvaliteten på innlegg. — Jeblad 23. mai 2010 kl. 00:15 (CEST)

Hva er status rundt innføring av Liquid Threads på no.wiki? Profoss 31. mai 2010 kl. 16:11 (CEST)

Så langt ser det ikke ut som om det er noen konsensus på innføring av dette, og undertegnede og bruker:nsaa er nok ikke villige til å gå på tvers av nettsamfunnet ved innføring av tekniske løsnigner. — Jeblad 31. mai 2010 kl. 21:31 (CEST)

Så vidt jeg kan se er det ingen som er imot det? Eller er det noe jeg overser? Jon Harald Søby 31. mai 2010 kl. 22:50 (CEST)

Jo lengre tid jeg tilbringer på Wikipedia jo mer lik blir jeg Ctande. Jeg er ikke sikker på hva jeg er for og dermed usikker på om jeg er imot. Jeg klikket også på lenken til datalaben, og surret rundt i diverse diskusjoner for å finne ut hva dette er. Jeg er villig til å være positiv til «Flytende tråder», om jeg forstår hva det innebærer. Vi trenger altså ikke signere innlegg lengre. Havner alt man skriver i slike grå bokser, er det greia? Finn Bjørklid 31. mai 2010 kl. 23:01 (CEST)

Den viktigste tingen, slik jeg ser det, er at man får oversikt over svar på diskusjoner man har deltatt i. Dessuten, som jeblad nevner, trenger det ikke å innføres over alt med en gang. Hva hvis vi innfører det, setter opp en sandkasse, eventuelt prøver det ut på torget før man eventuelt innfører det over alt. Profoss 31. mai 2010 kl. 23:35 (CEST)

Det er to forslagsstillere, noen få som er for, flere som ber om mer informasjon – ingen enighet såvidt jeg kan se. Med litt velvilje kan det kanskje tolkes som 2+4 for, men 6 stykker er ikke i nærheten av noe vesentlig konsensus for gjennomføring av dyptgripende endringer. — Jeblad 1. jun 2010 kl. 00:21 (CEST)

Vel, i orginalinnlegget er det kun spurt om "sterke motforestillinger" og så vitt jeg kan se, så er det ingen sterke motforestillinger. Eneste måten å oppnå konsensus ville være å avholde en avstemning. Profoss 1. jun 2010 kl. 03:20 (CEST)

Claes Tande skriver følgende:

«Dersom det dreier seg om en stor forbedring, må det fiunnes en bedre måte for dere interesserte å forklare det på.»

Ballen ligger følgelig hos de som ønsker å innføre dette, Nsaa, Profoss osv - sørg for å dokumentere det enkelt og forståelig og vis gjerne forskjellene mellom hvordan det er nå og hvordan det blir, det burde ikke være noen uoverkommelig oppgave. Det kan være en blanding av tekst, skjermdump, korte videoklipp og dette kan samtidig tjene som dokumentasjon/hjelpesider for det nye diskusjonssystemet. mvh - Ulf Larsen 1. jun 2010 kl. 12:17 (CEST)

Forklaringene rundt Liquidthreads har definitivt blitt altfor tekniske. Beste måten å demonstrere det på hadde muligens vært å sette opp en demonstrasjonsløsning. Ville det latt seg gjøre å installere Liquidthreads og kunn benytte det på en side frem til brukermassen har blitt vant med det?

Kort sagt, min forståelse av utvidelsen er at det gir diskusjonstråder som likner mer i utseende på debattrådene i nettavisene (forhåpentligvis ikke i innhold... :P). Jeg kan egentlig styre min begeistring for denne delen av utvidelsen. Det jeg ser på som et store bonuset er at man får advarsel om svar på tråder man har deltatt i (for eksempel når man har skrevet på noen andres diskusjonsside). Profoss 1. jun 2010 kl. 16:12 (CEST)

Enkel og lettfattelig dokumentasjon, gjerne en tabell som greit viser fordeler/ulemper og eventuelt en demoinstallasjon, om det er mulig å legge det på en side så kan den f.eks slås på for Torget, så får en sett der i praksis hvordan det fungerer - jeg vil tro en slik fremgangsmåte bør tilfredstille også de av oss som er mest avventende. mvh - Ulf Larsen 3. jun 2010 kl. 17:20 (CEST)

Da antar jeg at det er stemning for å installere utvidelsen og kun slå denne på for Torgets diskusjonside Wikipedia-diskusjon:Torget, jeg foreslår i tillegg at det skrus på hos meg Brukerdiskusjon:Nsaa. så tester vi dette i la oss si en måned og så kan vi erfare hvordan dette faktisk fungerer på disse to sidene. Ulempene jeg ser er: Man må fjerne arkivmalene på diskusjonssidene slik at disse botene ikke arkiverer, folk må venne seg til et nytt grensesnitt, det kan bli andre typer brukere som engasjerer seg i diskusjonene (enklere), ingen av de andre store som en-wp har innført dette ennå, så vi må som brukere forholde oss til to system (det gamle på en-wp, og dette nye her). Fordelene er vel at dette strukturerer diskusjonene mye bedre og arkiveringen er håndtert av løsningen slik at vi slipper å manuelt håndtere det. Da foreslår jeg følgende. Om en uke ber noen om å få dette installert og vi skrur det på for de to nevnte disk.sidene. Deretter tester vi det ut der i ca 3 uker. 3. Deretter oppretter vi en ny diskusjon på Tinget og om det ikke kommer store motforestillinger så ber vi om at det innføres etter at disk. har pågått i to uker for alle sider. Hvis ikke bare skrur vi det av på de to nevnte sidene. nsaa (disk) 3. jun 2010 kl. 21:48 (CEST)

Dokuentasjon må utarbeides før vi begynner - altså hvordan det fungerer, hjelpesider osv. Start med det og når det er klart - og kan forstås av oss dødlige som ikke programmerer i assembler i søvne, da kan forsøket startes på Torget. mvh - Ulf Larsen 3. jun 2010 kl. 22:05 (CEST)

Satt opp denne Wikipedia:LiquidThreads, men jeg er godt fornøyd med dagens løsning (fordel for oss som er gode i koding. LiquidThreads strukturerer opp diskusjonene, og er en ulempe for oss som liker koding og den fulle friheten det gir ... Det ble nevnt ca 50-58 min ut i disk (video 2). Igjen, sjekk ut en faktisk side her. Prøv å trykke på reply og post et eller annet om det er noe som fenger: Talk:Strategic Plan/Movement Priorities. Da får man et veldig godt inntrykk vil jeg tro, og dette bør holde i lange baner for å finne ut hvordan det virker. nsaa (disk) 3. jun 2010 kl. 23:16 (CEST)

Igjen - dokumentasjon, dokumentasjon og dokumentasjon - det du lenker til holder ikke? Hvordan fungerer dette, hva blir nytt osv? Enkelt forklart, ingen av oss gidder å sitte 20 minutter å se video for å poste et innlegg på en diskusjonsside. Igjen - dokumentasjon - enkelt og forståelig - IKKE assembler - ref Claes Tandes innlegg over. Ulf Larsen 3. jun 2010 kl. 23:41 (CEST)

Om du kaller innleggene over for ASSEMBLER så gir jeg opp. Dette er ikke viktig for meg. Jeg kan leve meget godt med den nåværende løsningen. Dette var faktisk et forsøk på å hjelpe nettopp folk som er nye og trenger et mer strukturert diskusjonsmiljø. Vi får håpe noen setter seg ned og lager den dokumentasjonen. Mye gjøres på Wikipedia uten en trevl av dokumentasjon. Skal jeg la være å jobbe og implementere WP:FRIENDLY bare fordi jeg ikke har oversatt og forklart alt i dokumentasjonen? nsaa (disk) 3. jun 2010 kl. 23:56 (CEST)

Dokumentasjon finnes i mengder, men det er ikke der problemet ligger. Problemet er at det skal lages mer dokumentasjon for det er en del som ikke vil bruke tid på den dokumentasjonen som foreligger. Så en ber om mer dokumentasjon, igjen og igjen og igjen. Inntil de involverte gir opp. Back to ground zero. — Jeblad 4. jun 2010 kl. 00:00 (CEST)

Til Jeblad: Det syns jeg var en fin melding til vår mest produktive bidragsyter, Claes Tande - når man behandler sine mest produktive bidragsytere på en så gjennomført arrogant måte så er det ikke merkelig om noen av de etterhvert finner ut at de har annet og bedre å bruke tiden på. Nok en gang - og dette er et svært konstruktivt forsøk - vi snakker om konkret dokumentasjon, dvs en side med tekst, skjerbilde og gjerne en video av den typen jeg laget for en stund siden - tok meg knapt en time - om du og Nsaa ikke har tid til det så kan dere ikke ha mye engasjement for dette prosjektet. Ulf Larsen 4. jun 2010 kl. 00:03 (CEST)

Redigeringskonflikt

Leser du mine innlegg rett over forsøkes noen av fordelene å ramses opp, det samme har jeg gjort med ulemper. Altså leser du diskusjonen så er det mye info der. Jeg er ikke uenig i at det kan være godt om noen forklarer ting i detalj på la oss si Wikipedia:LiquidThreads, men dette er en slik løsning der man i større grad bare går inn og forsøker det. La oss si at vi tester det i tre uker som foreslått på disse to sidene (diskusjon:torget er det lite aktivitet på. På min diskusjonside skjer det heller ikke så mye, og jeg rydder opp i rotet der om noen mot formodning skulle gå helt galt. Da kan det enkelt skrus av og ting går tilbake til normalt (eneste ulempe er at hver ny overskrift vil ha en id som en del av overskriften på de to sidene man har testet dette på). Enig i at en slik video hadde vært digg. Godt forslag, men det er ikke noe jeg har trening i å gjøre og jeg har ikke kapasitet til selv å gjøre det. nsaa (disk) 4. jun 2010 kl. 00:14 (CEST)

Neida Ulf, jeg skriver ikke om eller til Claes – jeg skriver om deg. Du får forklaringer, du får lenker, de involverte bruker tid på å forklare deg hvordan ting henger sammen, du spør likevel om mer dokumentasjon. Denne utvidelsen forenkler prosessen med å skrive innlegg. Den er ikke noe som trenger masse forklaring og dokumentasjon, hvis den krever masse forklaring så er noe fundamentalt feil. Den har ikke noe med assembler å gjøre, den har med å erstatte rå wikiformatering med enkle «trykk her» -løsninger. Javist er det mulig å sette opp tabeller over hva som erstattes av de enkelte lenker og knapper, men det er så vanvittig mye mer effektivt om folk gjør som bruker:nsaa sa; gå inn på Talk:Strategic Plan/Movement Priorities og prøv selv! — Jeblad 4. jun 2010 kl. 00:14 (CEST)

Da har jeg opprettet en tråd Talk:Strategic_Plan/Movement_Priorities#Testing_LiquidThreads. Vet ikke helt om det er ok for strategy-prosjektet at jeg opprettet den der, men må man så må man. Hvem svarer meg? nsaa (disk) 4. jun 2010 kl. 00:22 (CEST)

Til Jeblad: Du har tydeligvis ikke giddet å lese hva Claes Tande skriver over - du har ihvertfall ikke gjort noe med det. Igjen - det som bør fremskaffes her er dokumentasjon, på norsk, skjermbilder og tekst hvor en viser og forklarer hvordan dette nye fungerer. Jeg har skrevet endel dokumentasjon i min tid og jeg vet hva som fungerer - du og Nsaa har til nå bare lagt ut noen lenker til videoer og diskusjonssteder. Gjenstår din arrogante karakteristikk av Claes Tande (og undertegnede): «Problemet er at det skal lages mer dokumentasjon for det er en del som ikke vil bruke tid på den dokumentasjonen som foreligger». Jeg gremmes. Ulf Larsen 4. jun 2010 kl. 00:31 (CEST)

Jeg ser overhode ikke at Jeblad kommer med «arrogante karakteristikk av Claes Tande (og undertegnede)» over, og selv om det var slik så er det å gi slike karakteristikker av andre debattanter er ikke pent uansett. nsaa (disk) 4. jun 2010 kl. 00:38 (CEST)

Dette har tatt en stygg vending her (som definitivt ikke var tiltenkt) som ikke har noe som helst med Liquidthreads å gjøre. Nsaa, trenger du noe hjelp til å sette opp hjelpside? Bare å si ifra, så skal jeg se hva jeg for gjort og ja, torget og diskusjonssider er ypperlige testarrenaer for dette Profoss 4. jun 2010 kl. 00:42 (CEST)

Dette er hva Claes Tande skrev:

«Om dette er et bra forslag eller ikke, er det for meg - og da antar jeg for mange andre - nokså uoverkommelig å finne ut av. Jeg leser endel uttrykk på datageekengelsk, og ser to lenker som jeg åpner: Den ene inviterer meg til å sitte å glo på to foredrag på tilsammen femti minutter, den andre er også desidert for viderekomne. Dersom det dreier seg om en stor forbedring, må det fiunnes en bedre måte for dere interesserte å forklare det på. Ellers har vi med en ny manifestasjon av bokmålswikipedias største rekrutteringssperre å gjøre: Datageek-adelen "hekter av" oss fotgjengere; terskelen for å foreta seg noe på wikipedia uten frykt og beven for å gjøre noe som faller gjennom, blir for høy.»

Ut fra det over (Claes Tandes kommentar), og ut fra egne erfaringer, så kommer jeg med helt konkrete anbefalinger for å bidra til å åpne for denne endringen. Hva svarer Jeblad på det? Jo - følgende: «Dokumentasjon finnes i mengder, men det er ikke der problemet ligger. Problemet er at det skal lages mer dokumentasjon for det er en del som ikke vil bruke tid på den dokumentasjonen som foreligger. Så en ber om mer dokumentasjon, igjen og igjen og igjen. Inntil de involverte gir opp. Back to ground zero.» Om det er noe som ikke er pent, så er Jeblads kommentar over definisjonen på det. Igjen - kom med noe konkret, på vanlig norsk - og ikke i assembler. Ulf Larsen 4. jun 2010 kl. 00:42 (CEST)

Problemet her er at jeg er usikker på om vi kan lage noe særlig med hjelpsider til dette, siden det i praksis er mer brukervennelig enn dagens løsning. Jeg har forsøkt gang på gang å liste opp det jeg ser på som fordeler. Eneste måten å kunne vise det, er som Nsaa har foreslått (og tilbudt seg å rydde opp hvis det går galt), å gjøre torget om til testarena, så kan man få prøvd det ut en stund før vi etablerer det over alt. Profoss 4. jun 2010 kl. 00:47 (CEST)

Til Profoss: Jeg er helt ett hundre prosent sikker på at det kan lages hjelpesider - og det har ingen kobling med om det er bedre enn dagens løsning. Jeg har i tillegg vært konstruktiv og gitt flere klare hint for hvordan det kan gjøres + at Claes Tande har kommet med en meget klar melding om at det som til nå har vært lagt frem ikke er bra nok. Så bruk noen timer på å få frem noe som kan forklare dette enkelt, og det vil bidra til å få det gjennom. mvh - Ulf Larsen 4. jun 2010 kl. 00:52 (CEST)

Ulf jeg skriver ikke at Claes er vanskelig å ha med å gjøre. Hvis jeg vil spørre Claes om noe så er det ikke noe problem, jeg kan gjøre det når som helst via Gtalk. Du plukker et tilfeldig innlegg og mener at jeg svarer på det, helt ute av kontekst. Jeg brukte tre avsnitt på å svare Claes en time etter at han skrev innlegget. Svaret mitt til han ble gitt der og da. Jeg har ikke svart han midt inne i en serie av innlegg fra deg – jeg har svart deg. Ikke det mest bevingede innlegget jeg har skrevet, men et nokså greit uttrykk for hva jeg mener. — Jeblad 4. jun 2010 kl. 01:01 (CEST)

Redigeringskonflikt

Innlegget mitt på strategy-wikien ble flyttet til sandkassen[4]. Test ut der så mye man vil alle sammen, så får man en ypperlig arena for å skrive og gjøre det man vil. Eller man kan legge til på min brukerdiskside der: [Strategy:User_talk:Nsaa]. Profoss om du ønsker å skrive på dokumentasjon så hjelp meg gjerne med det her: Wikipedia:LiquidThreads. nsaa (disk) 4. jun 2010 kl. 00:56 (CEST)

Jeg har ikke tid akkurat nå (skal på forlesning om ca. 1 time), men jeg skal ta en titt når jeg kommer hjem senere på dagen. Profoss 4. jun 2010 kl. 01:11 (CEST)

Jeg tror det er viktig å ikke beskrive negative følelser man måtte ha i våre samtaler. Derfor skulle jeg ønske at Ulf ikke skrev at han gremmes eller sa hvordan han tolker andres holdning. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har oppfordret folk til høflighet og vennlighet i samtaler om utvikling av vårt leksikon, men det er blitt mange etter hvert. Det virker som om det må gjentas av og til, trolig kommer det til å skje også om man innfører LiquidThreads-utvidelsen. Denne forsiktige måten å innføre en ny ting på bør gi de fleste en mulighet til å se det i bruk. Da er det ikke sikkert at det er nødvendig med hjelpesider og dokumentasjon, det sammenlgnes med nettavisers diskusjonstråder, og de fungerer uten særlig dokumentasjon, så vidt jeg vet. Dessverre er det noen innlegg i nettaviser som ikke er høflige og vennlige, men en slik samtalekultur har ikke med teknikken å gjøre. Harald Haugland 4. jun 2010 kl. 00:56 (CEST)

Tusen takk Harald for redigeringskonflikten og svaret som er betraktelig bedre enn det sinte innlegget jeg hadde på lager :) Profoss 4. jun 2010 kl. 01:11 (CEST)

Er krasjkurset nedenfor nok innføring til at vi kan sette i gang en test sandkasse på torget og eventuelt noen brukerdiskusjonssider? Profoss 5. jun 2010 kl. 13:04 (CEST)

Det ser ut som om det er problemer med historikk og overvåking når LiquidThreads brukes sammen med siste versjon av Mediawiki. Ordinær lesing av tråder hvor en er deltager fungerer, men overvåking av hele sider feiler. Vi bør derfor vente til dette er fikset. — Jeblad 5. jun 2010 kl. 14:02 (CEST)

Har vekslet noen ord med Werdna på IRC. Det ligger an til noe videreutvikling av LiquidThred før Wikimania i Polen. Det er enkelte ting som ikke er på plass før det kan gjøres en fullskala utrulling, men det bør være mulig å bruke løsningen på enkeltsider. Spurte også om problemet med å sette sider på overvåking og dette skulle fikses nokså raskt. I mellomtiden mente han at det skulle være mulig å gå til subjektsiden og sette denne på overvåking, da får en også diskusjonssiden på overvåking og fordi alle tråder ligger på ordinære wikisider så fungerer alt som før. En får imidlertid ikke nye tråder fra en diskusjonsside som «nye meldinger», de kommer i overvåkingslisten. Dette kan bli endret siden.

Jeg foreslår at vi finner ut om vi vil åpne for en begrenset uttesting på dette prosjektet, eventuelt om vi vil vente til utviklingen forut for Wikimania er unnagjort. — Jeblad 6. jun 2010 kl. 16:26 (CEST)

Er det mulig å åpne for begrenset utrulling (foreks, orakelet, et par portalsider og noen brukersider)? Profoss 6. jun 2010 kl. 16:46 (CEST)

Ja, hvis utvidelsen ikke er satt til å kjøre automatisk i et navnerom så kan den slås på side for side ved å legge inn en markør. — Jeblad 6. jun 2010 kl. 17:00 (CEST)

Skal vi sette opp dette? Jeg tolket konsensus til å være et «nei», men det virker som det er mer et nølende «njaaa»… — Jeblad 17. jun 2010 kl. 18:28 (CEST)

Krasjkurs[rediger kilde]

Beklageligvis vil bilder måtte bli svært store for at teksten skal bli lesbar. Derfor må interesserte klikke seg inn på de enkelte skjermdumpene for å se hvordan de ser ut.

I toppen av diskusjonssidene kommer det en nokså ordinær søkemulighet. Til forskjell fra tidligere så havner alt på en side og på steder slik som Tinget kan antall innlegg bli stort. Dermed er det greit å kunne søke.

Alle vanlige aksessmåter er tilgjengelig. Diskusjonssidene er egentlig som før, men de har noen få tillegg som gjør at de kan struktureres bedre.

Her ser vi hvordan tråder blir seende ut. Indentering blir langt tydeligere og det blir mye klarere hvem som svarer på hva. Alle som svarer på ett innlegg ved å klikke på «svar» får samme indentering. Nå lager vi alltid nye innrykk for å klare å skille svar fra hverandre, her blir det bare nye innrykk når noen svarer på et spesifikt innlegg.

Hvis vi går til det spesifikke innlegget som bruker:nsaa satte opp som eksempel, det ligger nå i en egen sandkasse, så ser vi hvordan Philippe har svart på hans innlegg og fått et ekstra innrykk. Fordi det er få tråder (egentlig viser vi bare en enkelt tråd) så mangler navigasjonshjelpemidlene i toppen av siden.

Redigering foregår på ordinært vis, med unntak av at vi kun redigerer vårt eget innlegg. Det er mulig å redigere andres innlegg, men da må de eksplisitt åpnes for redigering. Typisk vil vi gjøre noe slikt når vi bruker ett innlegg for avstemming, når et innlegg har upassende innhold, eller når et innlegg brukes som en felles scratchpad.

Det er selvfølgelig mulig å bruke alle formatkoder som vi er vant med. Legg merke til at vi ikke avslutter med fire tilder.

Når vi poster dette innlegget som er et svar til nsaa så vil dette komme med et innrykk på en posisjon. Vi legger ikke til fire tilder, dette blir håndtert av LiquidThreads. Det vil dermed være slutt på å jakte på hvem som skrev innlegget om det blir stående usignert.

Det har vært diskutert å legge til litt fjaseri i form av avatarer, små bilder som viser hvem som skriver. Det vil muligens gjøre at vi raskere lærer oss hvem som er hvem.

Det er litt kjedelig å sitte å vente på at noen skal svare, derfor la jeg til en testkonto. Når jeg skriver et innlegg med denne kontoen så svarer jeg meg selv og får derved et innrykk. Hadde jeg svart på en annen tråd så ville jeg fått et annet innrykk og innlegget ville blitt plassert høyere (eventuelt lavere) i tråden.

Hvis jeg nå logger på med min ordinære konto så vil jeg se at jeg har fått en ny melding. I toppen av siden, det som blir kalt p-cactions for de som liker slikt, så står det (1) etter «Nye meldinger». Det betyr at det er kommet en melding som venter på å bli lest.

Klikker jeg på denne lenka så vil jeg komme til en spesialside hvor alle aktuelle tråder blir listet. Tråden er i dette tilfellet «Testing LiquidThreads» og den ligger på en ekstern side, det vil si det er ikke min egen diskusjonsside. Mer konkret så ligger tråden på Talk:Sandbox. I tråden finner jeg innlegget som jeg skrev med min egen demobruker.

Etter at jeg har lest innlegget kan jeg merke innlegget som lest. Hele tiden vil jeg vite hvor mange uleste innlegg som finnes og hvor jeg finner dem.

Men, for å være helt ærlig, dette er mye enklere å forstå ved å klikke seg inn på Talk:Strategic Plan/Movement Priorities og bruke et par minutter på å navigere seg rundt der inne. De grunnleggende konseptene er veldig tett på et «forum med wikisyntaks» og bør være lett å finne ut av for de aller fleste.

Det finnes noen rough edges; det burde være en mulighet for å gjøre andre oppmerksom på en aktuell tråd direkte fra tråden selv, det burde være enklere å finne frem i gamle tråder direkte fra siden med nye meldinger (en slags historikk av leste meldinger) og etter min mening burde det være mulig å gi kredits/karma til innlegg. Det ville gjort at vedvarende trolling av tråder kan modereres i fellesskap, slik at brukere ville bestrebe seg på å opptre vennlig og være produktive i diskusjonstråder. — Jeblad 4. jun 2010 kl. 02:31 (CEST)

Testet løsningen og den er litt uvant. En vil nok venne seg til den etter en stund. Tror at den eneste måten er testing og prøving og feiling og jeg er en av dem som ikke helt skjønner dataspråk men selv må prøve hvordan ting fungerer. Nina 4. jun 2010 kl. 02:42 (CEST)

Kjempemessig arbeidet John. Nå regner jeg med at de som har etterlyst dokumentasjon er fornøyd. Jeg tok meg den friheten med å flytte ditt innlegg inn i Wikipedia:LiquidThreads. I tillegg oppdaterte jeg med en kort beskrivelse av utvidelesen med en kort opplisting av hva den tilfører av ny funksjonalitet. nsaa (disk) 10. jun 2010 kl. 00:38 (CEST)

Takk for kurset. Det ser ut til noe man kan kan vende seg til. Ctande 17. jun 2010 kl. 21:55 (CEST)

Utlysning etter medarbeidere for betalte bidrag til samisk wikipedia[rediger kilde]

Denne annonseteksten står i løpet av uken i de to samiske avisene Sagat og Avvir, på bokmål og nordsamisk

Wikimedia Norge har fått støtte fra Sametinget for å øke produksjonen av innhold i den samiskspråklige utgaven av Wikipedia: http://se.wikipedia.org.

Arbeidet skal foregå langs to linjer:

Betalt produksjon (pr artikkel) for foreløpig ca 200 basisartikler med vekt på samisk og norsk historie og samfunn.
Tilrettelegging av hjelpetekster og veiledninger for elevproduksjon av enkle artikler, særlig innen nordisk geografi og biografier.

Vi ønsker kontakt med interesserte som kan skrive enkle, objektive leksikonartikler på godt nordsamisk. De som deltar må selv lære seg grunnprinsippene for wikipedia-redigering; veiledning vil bli gitt, på norsk og/eller samisk. Vi ønsker kontakt med enkeltpersoner og med grupper av skrivere. Arbeidet kan egne seg for frilansskribenter og studenter, men vi er også åpne for andre henvendelser. Tekstene honoreres etter fast stykkpris kr 400 pr artikkel, etter kontroll av språk og innhold.

Vi ønsker også å komme i kontakt med personer eller institusjoner som kan bidra til å utvikle veiledninger og metodikk for wikipedia-arbeid i samisk skole.

Les mer på: http://no.wikimedia.org/wiki/Sámegiella

Da er vi i gang, og vi er selvsagt spent på om dette går bra. Vennligst hjelp oss med å spre lenken til alle samiske skribenter, studenter, kunnskapsarbeidere og andre samiskskrivende du kjenner. Hvis du kan tenke deg å bidra som støttekontakt / mentor for ferske wikiskribenter, så er det anledning til å føre seg opp på siden der. Mvh MHaugen 1. jun 2010 kl. 21:09 (CEST)

Bra tiltak, jeg har et par kontakter jeg skal tipse om dette! mvh - Ulf Larsen 1. jun 2010 kl. 21:47 (CEST)

For å få maksimal oppmerksomhet og nå flest mulig skriveføre på samisk, hva med å kjøre sitenotice på nynorsk, bokmål/riksmål, svensk og finsk? En trenger jo ikke ha sitenotice slått på så lenge, om en gjør det et døgn i første omgang og så avventer respons så er vel det verdt forsøket? En enkel tekst på samisk øverst på siden, som da lenker videre til annonseteksten? Jeg tror ingen på bokmål/riksmål vil være mot dette og om WMNO spør pent overfor de tre andre språkversjonene så vil jeg tro de også blir med. mvh - Ulf Larsen 3. jun 2010 kl. 17:32 (CEST)

Personlig tror jeg ikke dette er noen god idé, dels fordi det er snakk om ordinær reklame og dels fordi den målgruppen som blir forsøkt nådd leser Tinget og Torget. Kommer det ingen respons på en notis på Tinget og Torget så er det fordi målgruppen ikke er særlig stor. Nettsamfunnet på samisk Wikipedia er så stort som det kan forventes å bli utfra de tilgjengelige mekanismene. I løpet av en måned kan en slik notis nå ut til maksimalt 5-10 stykker som er skriveføre på samisk og som er villig til å bidra her. Dette er gitt av antall personer som behersker samisk skriftspråk (10-20 000) delt på antall personer som behersker bokmål (4,7mill) multiplisert med antall aktive skribenter over en måned (2500). Villigheten til å bidra på et så lite brukt prosjekt som samisk er dramatisk mye mindre. De som kan samisk og bidrar her gjør det for en stor del fordi samisk ikke oppfattes som et levende prosjekt.

Sett en sitenotice på samisk Wikipedia og la den stå minst en måned. Da når dere de folkene som kan samisk og er villig til å bidra der, selv om prosjektet er lite og tilsynelatende dødt. De dere kan klare å nå med et slikt prosjekt er de som allerede bidrar på samisk, og dere må hjelpe disse til å etablere et mer levedyktig nettsamfunn. Betaling kan hjelpe disse med å bruke mer tid på samisk, men det vil ta måneder før noe skjer. Ikke forvent resultater på noen dager, aksepter at det faktisk finnes andre som har regnet på hvorvidt slike prosjekter kan fungere.[5] — Jeblad 3. jun 2010 kl. 20:54 (CEST)

I beregningen din har du ikke med vanlige besøkende som kan samisk, og som får lyst til å lære seg Wikipedia fordi de ser reklamen. Det er trolig en god del mer enn 5–10 samiskkyndige mennesker innom her i løpet av en måned. Dessuten er ikke dette «ordinær reklame», men derimot egenreklame – noe helt annet, som etter mitt syn burde være rimelig uproblematisk. --EIRIK\^diskusjon 3. jun 2010 kl. 21:46 (CEST)

Det er vanskelig å få vanlige lesere til å bidra. Vi vet derimot at av de som leser så bidrar 2500. Det er som med øl og skum. En vet at skummet inneholder øl, men når skummet blir borte er det lite igjen. Skal antakelsen om at noen har lyst til å lære seg Wikipedia være tilstrekkelig så betyr det at tallet på 2500 er påvirket av denne lysten, som igjen betyr at dette tallet skalerer. Som bringer oss tilbake til at tallet på 2500 er den reelle poolen av brukere hvor skribenter på samisk kan gjenfinnes og at disse består av 5-10 mennesker. Disse tallene er noe optimistiske men det er en annen diskusjon. Vi vet at tall for skribenter med mer enn 5 bidrag på samisk er på 3,4 hvilket betyr at grunnlaget for aktive er tilnærmet tømt. Skal man komme videre må det hentes inn folk som ikke tilhører den normale gruppen av bidragsytere. Med andre ord må det gjøres noe som er unormalt (vi må endre utvalgsrommet) og som når en gruppe som har stor skrivelyst (dvs økt vilje til å bidra). — Jeblad 3. jun 2010 kl. 23:44 (CEST)

Problemet med de fleste av dine kalkulasjoner, Jeblad, er at de består av en stor grad synsing. Om du ganger antall samisktalende med en faktor basert på synsing, da får du bare det resultat du er ute etter. En "site notice" koster lite - og kan ha liten, noe eller stor effekt. Det eneste vi da vet sikkert, er at kostnaden er liten. Punktum. Bep 5. jun 2010 kl. 00:35 (CEST)

Antall samer som snakker samisk er tatt fra siden hos oss, den oppgir 15 000 samisktalende. Jeg har lagt til en usikkerhet på 5000 og fått 10-20 000 personer. Antall som snakker norsk er satt til 4,7 millioner, dette tallet tilsvarer omtrent antall nordmenn. Forholdet mellom disse to gir at 0,319% av brukere på bokmål (og nynorsk) behersker samisk. Vi vet at det er ~2500 aktive skribenter på bokmål fra Spesial:Statistikk. Regner vi ut antall samisktalende fra dette får vi 7,98 aktive skribenter. Dette er samisktalende som har valgt å bidra på bokmål. På samisk sier samme side at det er 28 aktive brukere. Dette er samisktalende som har valgt å bidra på samisk. Sjansen for å nå en aktiv skribent som er villig til å øke sin aktivitet på samisk er dermed langt større på samisk enn på bokmål.

Det er alltid morsomt å diskutere reelle problemstillinger, men å diskutere utfra påstander om «synsing» er litt lite tilfredsstillende. — Jeblad 5. jun 2010 kl. 01:00 (CEST)

Eirik har allerede nevnt problemstillingen rund "aktive skribenter på nb vs. potensielle nye samiskspråkføre skribenter som leser nbwiki", personer du totalt overser. Du regner altså ut potensielle samiske skribenter basert på antall aktive skribenter på nbwiki; dette er synsing. Om dette ikke er tilfredsstillende får så være, men det er synsing og lek med tall. Og det forkludrer debatten: Skal vi ha en sitenotice på de norske wikiene? Et enkelt og uproblematisk spørsmål som ikke må kladdes ned med synsing. Bep 5. jun 2010 kl. 01:34 (CEST)

Erfaring har vist at det ofte er uvilje til å bruke sitenotice på flere prosjekt. Dette var en erfaring som flere Chapter hadde og som ble omtalt på Chaptermøte i Berlin. Det må være opp til det enkelte prosjekt å avgjøre dette. Jeg håper derfor at NN-folkene tar det opp på sitt prosjekt og at brukere her sier sin mening. Nina 5. jun 2010 kl. 01:56 (CEST)

Hvordan mener du at lesere skal være villige til å bli skribenter på et annet prosjekt enn der sitenotice postes, når de aktuelle leserne ikke er skribenter i utgangspunktet? Vi vet at et gitt antall er villig til å være skribenter. Det du sier er at det finnes et antall lesere som ønsker å være skribenter, som ikke er det og som vil bli skribenter på bakgrunn av en sitenotice.

Så lenge en trekker skribenter fra samme «urne» så endres ikke forholdene. Skal en oppnå endrede resultater så må en trekke fra en annen urne. I dette tilfellet er annonsering i de samiske avisene Sagat og Avvir en annen urne. Likevel er jeg ikke særlig optimistisk fordi avisene representerer et tverrsnitt av den samiske befolkningen og andelen potensielle skribenter innenfor en befolkning er relativt stabilt.

Istedenfor å tenke langs de samme banene som den første prosjektplanen, søknaden Morten skriver om er en begrenset modifisering av en søknad som ble sendt i mars ifjor, så må det ses på hvordan en målrettet kan nå personer i «en annen urne». Det nye prosjektet trekker ikke skribenter fra en annen urne. Jeg mistenker at det eneste som vil fungere er om en kan finne frem til et mindre utvalg, et subsett av den opprinnelige urna, og som er mer villig til å bidra eller enklere å å få til å bidra. — Jeblad 5. jun 2010 kl. 02:22 (CEST)

Prosjektplanen som følges nå er den vi har fått ordre om å følge av Sametinget, fordi det var det de hadde tolket søknaden som. Laaknor 8. jun 2010 kl. 09:24 (CEST)

Vel om den tolkes slik så er det politikk, ikke hva den opprinnelige prosjektplanen beskriver. — Jeblad 8. jun 2010 kl. 18:06 (CEST)

(trekker inn)"Hvordan mener du at lesere skal være villige til å bli skribenter på et annet prosjekt enn der sitenotice postes". Ser du at du treffer deg selv i hodet med dette argumentet? Hvordan kan du påstå noe slikt uten å synse? Bep 5. jun 2010 kl. 03:35 (CEST)

Jeg oppfatter dette temaet som utdebattert. — Jeblad 5. jun 2010 kl. 09:02 (CEST)

Temaet er ikke utdebattert selv om du slipper opp for argumenter, Jeblad; en bør vel komme til en slags konsensus om en sitenotice eller ikke. Og uansett hvor lavt eller høyt antallet potensielle samisk skriveføre lesere er av denne, så trenger en kun 1 tilfeldig leser som skriver 500 gode artikler for å kunne kalle det en suksess. Bep 8. jun 2010 kl. 20:15 (CEST)

Jeg er enig med Bep: vi bør klare å lande nesten full enighet om sitenotice for denne saken, og den tåler å stå en stund. Vi oppnår sjelden full 100% enighet om noe som helst, men dersom alle unntatt 1-2 personer synes det er riktig, så går vi for sitenotice. Mvh MHaugen 15. jun 2010 kl. 14:36 (CEST)

Støttes. Mvh. Kjetil_r 15. jun 2010 kl. 14:51 (CEST)

Jeg er mot bruk av sitenotice til slike formål, men er også enig i at konsensus ikke er det samme som at alle har vetorett. Jeg alene kan altså ikke blokkere mot at man legger inn sitenotice. ZorroIII 15. jun 2010 kl. 18:06 (CEST)

Jeg har tenkt en del på dette, og kommer til at dette faller utenfor det vi bør bruke sitenotice til. Det er en overgang fra det som er helt kurant, Vi har fått nytt brukergrensesnitt, les veiledning her til det som er helt uakseptabelt leskedrikkprodusenten xxx har støttet oss med penger til en konkurranse. Gode formål kommer nærmere, men Gi blod er helt klart uakseptabelt selv om det er et godt formål så det er ikke det som skaper skillet. Skillet for meg går ved om det er sannsynlig at det har potensiell interesse for et flertall av wp-nos lesere. Wikimania og Wikiakademi kommer kanskje innenfor, men grensen ligger omtrent der. At sametinget har gitt penger som nå skal brukes på å få skrevet artikler på et språk 99% av leserne av denne wpen ikke har forutsetning for å lese engang, ligger følgelig utenfor. Det kan godt være et oppslag her, på Torget, eller på det vi antagelig burde hatt - Wikipedia:Oppslagstavle. Haros 16. jun 2010 kl. 09:34 (CEST)

Et godt og reflektert innlegg av Hans, og jeg støtter både argumentasjonen og konklusjonen din (forøvrig er det allerede et oppslag på Tinget om dette; denne tråden). Laaknor 16. jun 2010 kl. 11:11 (CEST)

Til Haros, det er klart at det er mange gode formål en kan ønske å bringe oppmerksomhet mot men som ikke bør få en sitenotice på Wikipedia, hvor mye den gode saken enn kunne dratt nytte av det - fordi det ikke har noe med vårt formål. Her er vårt formål, som angitt ved forsiden til Wikimedia Foundation:

Imagine a world in which every single human being can freely share in the sum of all knowledge. That's our commitment.
http://wikimediafoundation.org

Å spre kunnskap er imidlertid formålet med dette nettstedet - kunnskap til hele verden, på alle verdens språk, og når vi da på en helt konkret måte kan nå så mange som vi kan gjennom en sitenotice her og ved det kan bidra til å øke antall artikler på samisk så mener jeg det er klart innenfor hva vi kan bruke dette til. Det er mulig at det ikke hjelper, men om vi forsøker noen dager, så har vi prøvd, og det synes jeg vi bør gjøre - i tillegg bør vi oppfordre Wikipedia på nynorsk, svensk og finsk til å gjøre det samme. mvh - Ulf Larsen 16. jun 2010 kl. 23:11 (CEST)

Vel Ulf, jeg har etter grundig overveielse kommet til et annet standpunkt - det at sitenotice ikke er et reklamebanner, men ett opplysningsbanner. Det ene unntaket er den pengeinnsamlingen som vi må ha for å kunne drive nettstedet. At Sametinget har bevilget penger er selvsagt hyggelig, men jeg tror ikke det er av interesse for mer enn en mikroskopisk del av våre lesere hva de pengene nå ønskes brukt til. Ønsket er godt, men det stedet jeg endte på var skillet mellom reklame og opplysning. Haros 17. jun 2010 kl. 00:34 (CEST)

Det jeg undres over er grunnlaget for ditt standpunkt, du skriver at: «Skillet for meg går ved om det er sannsynlig at det har potensiell interesse for et flertall av wp-nos lesere.». Om det blir grunnlaget, hvordan kan en da forsvare bruk av sitenotice ved innsamling? På verdensbasis har vi over 300 millioner brukere i måneden, og under en promille av de gir ved en innsamling. Om en bruker det som en test for å begrunne sitenotice (potensiell interesse) så er jeg redd for at bruken av sitenotice blir null. mvh - Ulf Larsen 17. jun 2010 kl. 01:02 (CEST)

Det er svært stor forskjell på regnestykkene (antall lesere av wp-no som er istand til å gi penger til drift av serverne de er avhengige av)/(antall lesere av wp-no) og (antall lesere av wp-no som er istand til å skrive en artikkel på samisk)/(antall lesere av wp-no), så den sammenligningen går i favør av innsamlingen. Førstnevnte er garantert over 0,5. Akkurat på det punktet kommer innsamlingen lett innenfor min definisjon. At det ikke er uproblematisk at det er noen måneder med et banner som ser mer og mer ut som et reklamebanner i en nettavis er en helt annen sak. Nå er forøvrig den aksjonen utenfor hva vi på wp-no kan beslutte å fjerne, så det blir en rent akademisk diskusjon uansett. Haros 17. jun 2010 kl. 01:46 (CEST)

Selv om informasjonen er mer eller mindre anekdotisk så er det flere som mener at samiskspråklige bruker engelsk Wikipedia. Hvis det stemmer så vil ikke reklame på bokmålsutgaven fungere for de aktuelle brukerne er ikke her. Argumentet som brukes er at de som skriver samisk er språkpolitisk interessert, og er de det så er de også politisk interessert og da unngår de norsk på grunn av forhistorien med fornorsking og alt det der. Sammenlign for eksempel med tysk språks status i Norge etter krigen. Det er foreslått at et sted for å nå den aktuelle språkgruppen er engelsk Wikipedia, men der vil en neppe få lov til å endre sitenotice. — Jeblad 17. jun 2010 kl. 01:56 (CEST)

«Pending changes» eller det som er kjent som «flagged revisions» tas i bruk på en-wp[rediger kilde]

I denne BBC-artikkelen Wikipedia unlocks divisive pages for editing sies det at engelskspråklig Wikipedia tar i bruk «en:Wikipedia:Pending_changes» i en tomåneders testperiode fra og med 15. juni 2010 klokken 23 UTC (i.e. 16. juni 2010 klokken 01 norsk tid). nsaa (disk) 15. jun 2010 kl. 16:33 (CEST)

Tidligere diskusjoner

Diverse

«Pending changes» er også kjent som «FlaggedPatrol», «FlaggedRevs» og «Stabile versjoner (Wikipedia)», kjært barn har ofselegt mange namn. Utvidelsen er en modifikasjon av utvidelsen som opprinnelig ble utviklet for tysk Wikipedia. Det her er også omtalt på blogginnleggene Kvalitetssikring i en brukerdrevet wiki, Stabile versjoner av Wikipedias artikler og danner bakteppet for Wikipedia er mer enn «fire and forget». Det er verd å merke seg at Pending changes i hovedsak stopper vandalisering av utsatte artikler, det er ikke et verktøy for å bedre den redaksjonelle kvaliteten av artiklene. Det vil si at den fungerer for å stoppe påstander om at statsministeren er en «tøysegutt», men det vil ikke heve den faglige kvaliteten på artikkelen – med ett unntak, om artikkelen beskyttes så faller antall bidrag og bruk av Pending changes kan da bedre artikkelen ved at gode skribenter kan fortsette å bidra. — Jeblad 15. jun 2010 kl. 19:37 (CEST)

Jeg vil anbefale de som ønsker å se hvordan dette fungerer får seg reviewer-rettigheter på en-wp slik at man ser hvordan dette fungerer sett fra et administrativt ståsted slik at vi kan bedre vurdere om dette er ønskelig å innføre hos oss også etterhvert. Hvis noen lurer på hva det er anbefaler jeg en:What is "pending changes"? og her er det en fin grafe som viser hvem som kan gjøre hva: beskrivelse av Pending changes. nsaa (disk) 16. jun 2010 kl. 00:16 (CEST)

Nåværende implementasjon på engelsk Wikipedia er slik at jeg mener ordinær halvbeskyttelse er overflødig. Foreløpig brukes pending changes kun på et lite subset av artikler og derfor vil ordinær halvbeskyttet fortsatt ha et bruksområde utenfor dette subsettet. Ved ordinær bruk vil jeg tro pending changes er en bedre løsning enn halvbeskyttet. — Jeblad 16. jun 2010 kl. 10:32 (CEST)

Nå er en rekke halvbeskyttede artikler lagt ut med denne utvidelsen, se en:Wikipedia:Pending_changes/Queue. f.eks. en:Shark (der p.t. tre revisjoner er godtkjent[6], se lenke oppe til høyre i artikkel), og flere følger. nsaa (disk) 17. jun 2010 kl. 00:13 (CEST)

Åpnet for registrering til Wikimania 2010 i Gdansk, Polen[rediger kilde]

Adressen for påmelding er wm10reg.wikimedia.org. Jeg har allerede meldt meg på, og jeg antar at Jon Harald ikke er så langt unna påmelding. De har hatt problemer med å få til betalingssystemet, så den muligheten kommer i løpet av noen dager (man får mail i ettertid). Laaknor 15. jun 2010 kl. 09:13 (CEST)

Jeg har meldt meg på nå. Tror dette kan bli moro. Hilsen Kjetil_r 15. jun 2010 kl. 10:03 (CEST)

P.S.: Siden meta:Wikimania 2010/Bids/Gdańsk har mye nyttig informasjon for de som vurderer å dra. Kjetil_r 15. jun 2010 kl. 10:25 (CEST)

Jeg har pga jobb ikke anledning til å delta på Wikimania. Jeg tror imidlertid at slike samlinger kan ha en viss nytte, ikke minst som inspirasjon for mindre prosjekter og siden jeg har noe kontakt med estiskspråklig Wikipedia så har jeg tilbudt å dekke reise/opphold for to personer derfra.

I tillegg til å kunne sole meg i glansen fra egen velgjørenhet så poster jeg dette da det jo kanskje også kan være aktuelt for andre. Dvs - om det er noen som ikke kan/ønsker å delta, men samtidig ser den strategiske nytten av dette - så kan de kontakte et av våre mindre prosjekter - latvisk har f.eks under 30 tusen artikler - og tilby tilsvarende. mvh - Ulf Larsen 18. jun 2010 kl. 20:34 (CEST)

Store Norske Wikipedia[rediger kilde]

I siste nummer av Utdanning, et av Utdanningsforbundets fagblader, har Rolf K. Baltzersen fra Høgskolen i Østfold (avdeling for lærerutdanning) skrevet et interessant innspill, der han går i rette med tradisjonell akademiakritikk av folkets leksikon. Jeg tar med tre sitater, men oppfordrer alle til å lese hele artikkelen i sammenheng. PDF-utgaver av Utdanning kan lastes ned fra bladets nettside, men det drøyer ennå et par dager før dette nummeret legges ut.

Wikipedias kollektive kunnskapsproduksjonslogikk ser ut til å være overlegen den tradisjonelle individualiserte kunnskapsproduksjonsformen på flere områder. Kvaliteten ligger i en kombinasjon av et gjennomsiktig produksjonsmiljø og et stort antall bidragsytere.

Man trenger ikke professortittel for å skrive en god leksikonartikkel. Leksikon er en sekundærkilde, så du trenger ikke være best på ditt felt for å skrive en kvalitetsartikkel. En hobbyentusiast kan sammen med andre klare dette like bra.

Trenger vi et digitalt leksikon som SNL? På det nåværende stadium ser det ut til å være nødvendig. Norsk Wikipedia har over 250 000 artikler, men kvaliteten er meget variabel. Det er typisk at en artikkel om Fantomet er langt mer omfattende enn en artikkel om begrepet læring.

Guaca 17. jun 2010 kl. 12:41 (CEST)

Det er hyggelig å se at det arbeid det forrige styret i Wikimedia Norge gjorde har båret litt frukter. Vi har deltatt på konferanser og møtt og snakket med en rekke ansatte i høyskolene og vet at de setter stor pris på Wikipedia. Jeg holdt også et foredrag der etter invitasjon for en tid tilbake: [7] og har fått tilbakemeldinger på dette mange ganger sist så sent som iår. Jeg er oppfordret av styret for disse konferansene om å fortsette dette arbeidet og håper at det nye styret vil følge opp. Nina 17. jun 2010 kl. 15:05 (CEST)

Kvaliteten på Wikipedia er variabel, men informasjonen i andre media er også av variabel kvalitet. Se gjerne kommentar om SNL på Samfunnshuset: her (nynorskwiki). --Knut 17. jun 2010 kl. 18:09 (CEST)

Artikkelforfatteren Rolf K. Baltzersen følger prinsippene sine, og har levert en rekke bidrag om fagområdet sitt (IKT-pedagogikk) på Wikipedia. Flott eksempel på at akademikere formidler faget sitt gjennom et medium som faktisk blir lest. H@r@ld 18. jun 2010 kl. 09:20 (CEST)

Bangladesh[rediger kilde]

Avisen VG har i dag en reportasje om Bangladesh hvor de skriver om det omfattende problemet med arsenikkforgiftet drikkevann og samtidig lenker de til vår artikkel om landet for de som søker mer informasjon. Det er selvfølgelig hyggelig og bra, samtidig er artikkelen temmelig kort, kun omlag 4 sider. Jeg er opptatt med gjennomlesning/forbedring av to andre landartikler så jeg har ikke mulighet for å bidra til å utvide artikkelen om Bangladesh, men kanskje noen andre har tid og interesse og kan gi en hjelpende hånd? mvh - Ulf Larsen 19. jun 2010 kl. 14:56 (CEST)