Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-19

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Wikipedia over Orange mobil & reklame

Wikimedia Foundation har inngått avtale med Orange mobil om distribusjon, og de har sendt ut en pressemelding om saken. Det kan vi blant annet lese:

Within this partnership we have agreed that Orange will place targeted marketing alongside the branded Wikimedia content it will republish on the Orange mobile and web platforms.

For meg høres det ut som vi åpner for reklame, noe jeg er sterkt imot. Jeg synes derfor vi skal be Wikimedia Norge rette en henvendelse til Wikimedia Foundation for å avklare hva som ligger i avtalen, om det faktisk er reklame de har åpnet for. Ulf Larsen 4. mai 2009 kl. 09:01 (CEST)

Legg merke til «republish». Det de gjør er å pakke om produktet, noe som er innenfor det som alle kan gjøre. Det eneste som er spesielt er at de kan beholde merkevaren og legge til reklame. Dette er gjort tidligere av enkelte operatører i Australia, men jeg tror det er første gang i Europa. Kul Takanao Wadhwa sin annonsering var på Foundation-l 23. april.[1] — Jeblad 4. mai 2009 kl. 09:32 (CEST)

Det er ikke noe nytt i at en rekke nettsteder bruker innhold fra Wikipedia, og det er bra, det er jeg heller ikke mot. Men om jeg forstår annonseringen rett så vises annonser sammen med at det er merket som Wikipedia og for brukerne av dette må det jo se ut som Wikipedia har begynt med reklame, og forstår jeg det rett så har vi da også gjort det, på mobilplattform.

Igjen - om det er hva som faktisk har skjedd så er jeg sterkt mot det. Jeg mener dette bør avklares med Wikimedia Foundation og Wikimedia Norge bør være de rette til å henvende seg om det. Jeg er selvfølgelig ikke mot at Orange og andre mobiloperatører bruker vårt innhold eller selger reklame på det, det er koblingen av Wikipedia og reklame som blir helt feil her. Vi har ikke reklame. Ulf Larsen 4. mai 2009 kl. 10:39 (CEST)

Jeg ser ikke at dette endrer noe av det prinsippielle grunnlaget for wikipedia, bare det økonomiske, i og med at Orange, til forskjell fra andre, bidrar økonomisk tilbake for å bruke wikipedia-stoff i de 4 aktuelle markedene. I tillegg vil stoffet merkes/profileres/brandes/signeres med wikipedias logo. Jeg er enig med foundation i at reklamebudskap (i likhet med redaksjonelt stoff) som lenkes til wikipedia, når wikipedia er kilde, gir oss kredit, oppmerksomhet, trafikk - og mulighet til å nå nye målgrupper. Mye bra i dette. 91 4. mai 2009 kl. 10:53 (CEST)

Mulig ny konkurranse - skrive artikler om Estland

Estiskspråklig Wikipedia er i ferd med å dra igang en konkurranse om å skrive artikler om Norge, konkurransen vil gå fra lørdag 4. april til og med mandag 4. mai. Det blir utnevnt en jury og premier utdeles, hovedpremien blir en langhelg for to (reise/hotell dekket) i Oslo. Konkurransen skjer i samarbeide med den norske ambassaden i Tallinn.

Når jeg informerte om dette så kom det kommentarer at dette burde vi også gjøre, og det virker også som det er interesse for det på Wikipedia på nynorsk. Hvis bidragsyterne her synes dette er en bra tanke så er hovedsaken at vi kjører parallelt med esterne, men gjør våre egne tilpasninger med hensyn til hva vi vil oppnå. Estiskspråklig Wkipedia sikter mot kvalitet, mens vi kanskje heller bør sikte på en blanding av kvalitet og kvantitet for å peke ut en verdig vinner. Dersom det er stemning for en slik konkurranse her så vil det bli en tilsvarende hovedpremie, dvs langhelg for to (reise/hotell) i Tallinn. Jeg har sendt en henvendelse til den estiske ambassaden i Oslo om de er interessert i dette og regner med å få det avklart i morgen.

Det er opprettet en prosjektside på nettsidene til Wikimedia Norge og i og med at vi forhåpentligvis får med både nynorsk og bokmål/riksmål på dette så kan det vel være bra at den fortsatt ligger der. Kommentarer til siden er det fint om interesserte legger på diskusjonssiden der. Ulf Larsen 29. mar 2009 kl. 19:33 (CEST)

Jeg støtter tanken om en konkurranse slik du nevner her. Jeg vil med bakgrunn i erfaringene fra tidligere konkurranser, foreslå at man på norsk lager en konkurranse om flest mulig nye artikler relatert til Estland. Da vi hadde konkurransen om flest mulig nye artikler før jul, var det 998 bidragsytere med i den. De andre konkurransene vi har hatt, har ikke hatt 10 prosent av det antall deltakere. Vår aller første konkurranse hadde 55 bidrag for juryen å vurdere, vår nåværende konkurranse «Løft stubbene» har om lag 80 bidragsytere. For å unngå at det blir mange stubber, kan man si at bidrag over for eksempel 3000 bytes teller med i konkurransen. Harald Haugland 29. mar 2009 kl. 20:25 (CEST)

3K etter at maler, tabeller, lister og formatering er fjernet? — Jeblad 29. mar 2009 kl. 20:38 (CEST)

I og med at vi forhåpentligvis får med oss Wikipedia på nynorsk på dette så ber jeg om at den konkrete diskusjonen om hvordan konkurransen utformes skjer på prosjektsiden hos Wikimedia Norge, altså denne siden:

http://no.wikimedia.org/wiki/Artikkelkonkurranse_om_Estland

-og at vi her avgrenser oss til eventuelle kommentarer rundt om vi faktisk skal ha en slik konkurranse, altså eventuelle argumenter for eller mot. Av argumenter for kan jeg nevne; konkurranser motiverer til artikkelproduksjon, vi gjør noe sammen med andre språkprosjekt, det er relativt unikt mht samarbeid med et lands ambassade (foreløbig den norske i Tallinn, men forhåpentligvis også den estiske i Oslo), en slik parallel konkurranse med en bra premie kan både gi god presseomtale og nye bidragsytere. Ulf Larsen 29. mar 2009 kl. 21:19 (CEST)

Oppdatering om konkurransen: Den estiske ambassaden i Oslo har nå meldt at den støtter konkurransen, de vil bidra i juryen som vurderer artikkelbidragene og premiene vil deles ut ved en enkel tilstelning i ambassaden i midten av mai. Vi vil derfor gå igang med å kjøre banner for å drive blest om konkurransen og det vil sendes ut en pressemelding. At to lands utenriksstasjoner samarbeider med språkversjoner av Wikipedia på denne måten er ganske unikt og gir åpning for ytterligere interessante prosjekter for oss.

For å ta hand om interesserte nye bidragsytere vil det avholdes en workshop sentralt i Oslo på lørdag, den vil ledes av undertegnede, Ulf Larsen, sekundert av Harald Haugland og forhåpentligvis vil også andre flittige bidragsytere stille. Planen er å gjennomgå innlegging av en artikkel i plenum, deretter vil de enkelte bidragsytere få bistand under arbeide med egne artikler. Det er fint om de som har tid kan stille på dette så vi kan gi nye bidragsytere en «flying start». mvh - Ulf Larsen 30. mar 2009 kl. 20:29 (CEST)

Oppdatering publisitet: Nå er vi (estiskpråklig Wikipedia) på forsiden av den norske ambassaden i Tallinns nettsted. I løpet av dagen/morgendagen får vi forhåpentligvis en noe tilsvarende artikkel på forsiden av den estiske ambassaden i Oslo. Den norske ambassaden i Tallinn har også sendt ut en pressemelding, her i Norge så regner jeg med at det holder med vår pressemelding om konkurransen og samarbeidet. mvh - Ulf Larsen 31. mar 2009 kl. 12:52 (CEST)

Korrektur konkurranseside: Har nettopp tatt en siste puss på mindre saker på konkurransesiden, om andre også kan ta en titt er bra. Hovedsakene bør stå fast, men eventuelle uklarheter bør fikses, jeg la f.eks inn klokkeslett for start/stopp av konkurransen og endret også «estisk Wikipedia» til «estiskspråklig Wikipedia». Ulf Larsen 2. apr 2009 kl. 11:20 (CEST)

Liste artikler under kategori Estland: Hvis noen gode kodere kan lage/oppdatere en liste over artikler under kategori Estland, som er endret siden midnatt 4. april hadde det vært fint - så kan juryen (og andre interesserte) gå rett på den og se hvilke artikler som er aktuelle for premiering i konkurransen. mvh - Ulf Larsen 6. apr 2009 kl. 15:06 (CEST)

Ops, siden er allerede satt opp - se Estland 2009, takker og bukker! mvh - Ulf Larsen 6. apr 2009 kl. 15:47 (CEST)

To spørsmål

• Må ein melda seg på konkurransen, eller er ein automatisk påmeld når ein skriv artiklar som omhandlar Estland på ein eller annan måte? (må artiklar nominerast)?
• Kan ein delta med utviding av ein eksisterande artikkel (som ikkje er altfor stor i utgangspunktet)?

Bygdaposten

Det er opp til juryen å bedømme hva som er innenfor og utenfor konkurransen, men det står litt på siden det vises til; Artikkelkonkurranse «Estland 2009». Jeg har oppfattet det slik at hver deltager konkurrerer med en totalproduksjon hvor hver må bidra tilstrekkelig mye på artiklene, og hver artikkel må over et gitt nivå for å telle med. Dermed får konkurransen både et kvantitativt mål og et kvalitativt. Jeg vil tro vi setter opp en liste av kategorier som teller med, og så blir det vel et script som lager et utkast på en rankingliste. Deretter er det opp til juryen. Hvordan juryen skal velge en enkelt vinner, om dette er på bakgrunn av totalproduksjonen eller om det er på bakgrunn av et enkelt unikt og godt bidrag tror jeg er opp til dem. — Jeblad 1. apr 2009 kl. 15:03 (CEST)

Til bruker Bygdaposten, det er ikke nødvendig å melde seg på: «Det er ikke nødvendig å melde seg på for å delta, alle de som har levert artikler til den aktuelle kategorien (om Estland) er med.». Du kan også forbedre/utvide en eksisterende artikkel «Arbeidet kan bestå i å nyskrive en artikkel, eller å oversette/forbedre en eksisterende artikkel.», og du kan også bidra med flere artikler. mvh - Ulf Larsen 1. apr 2009 kl. 15:58 (CEST)

Oppdatering konkurransen i Estland: Det går bra unna med våre estiske venner og de har opprettet en liste over artikler, det er øyeblikkelig 200 artikler der! Synes det ser veldig bra ut! mvh - Ulf Larsen 12. apr 2009 kl. 07:08 (CEST)

Om kurs/workshop lørdag 4. april

Som annonsert på konkurransesiden avholdes kurs/workshop på Kristiania bar & cafe, fra klokken 11. Jeg er der fra start og vil ha med et par lapper som jeg henger opp inn til cafeen, så det blir lettere å finne, men den ligger i den eldre delen av Sentralstasjonen, «Østbanehallen».

Jeg kommer til å bli der frem til klokken 17, så det er fullt mulig å ta en tur innom i løpet av den tiden, både for kurs og sosialt. Vi disponerer et møterom, om en ikke er kjent med det så spør betjeningen. Det blir kaffe/te/mineralvann og mat for de som kommer innom for kurs/workshop. mvh - Ulf Larsen 2. apr 2009 kl. 11:15 (CEST)

Avholdt kurs/workshop/wikisamling: Ingen stor suksess, dvs ingen nye kom, men Jeblad og Haros komm innom og Mona Solvoll var der. Endel interessante diskusjoner og lokalet virker egnet. Det koster ikke noe, har WiFi og kan brukes for mellom 20-30 mennesker, og svært sentralt i og med at det er på Sentralstasjonen. Så ingen nye bidragsytere denne gang, men vi forsøker mer over påske/utover våren. Ulf Larsen 4. apr 2009 kl. 18:06 (CEST)

Oppmøtet var som jeg forventet på første lørdag i påska, - ingen fremmøtte utover Mona, Ulf, Haros, meg og ei venninne for Ulf. Uansett oppmøte, eller mangel på slikt, vil jeg berømme Ulf for initiativet, det står absolutt respekt av å sette igang et slikt tiltak.

Noen av diskusjonene var svært interessante. Spesielt at Mona har kjørt et undervisningsopplegg ved Høyskolen på Lillehammer. Dette har fungert så godt at få har lagt merke til det. Temaet har vært nordiske filmpersonligheter (?) og det er produsert en god del artikler.

Det ble også diskutert litt rundt alternative tilnærminger til e-læring, og ikke minst bruk av videostreams for slikt. Kanskje vi kunne lage en liten og enkel pilot og se om den fikk noe oppmerksomhet? — Jeblad 5. apr 2009 kl. 13:46 (CEST)

Oppdatert om konkurransen

Estiskspråklig Wikipedia har nå passert 400 artikler i konkurransen, det synes jeg er svært bra for et så lite språkmiljø! Jeg har vært i kontakt med førstesekretær Silja Skjelnes ved den norske ambassaden i Tallinn og hun er meget imponert og fornøyd!

Det hadde vært fint om vi for konkurransens del fikk en tilsvarende oppdatering her, jeg er dårlig på slikt så om noen med litt innsikt kan fikse denne siden:

http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Estland_2009

-så hadde det vært veldig bra. mvh - Ulf Larsen 21. apr 2009 kl. 12:50 (CEST)

Åpne minikurs/workshop

På tross av manglende interesse for lørdagens kurs/workshop så fortsetter jeg friskt, førstkommende mandag (i morgen) og mandag 13. april kommer jeg til å fortsette og jeg plasserer meg strategisk på Rooster Coffee i gamle østbanehallen. Der vil jeg så sitte utover ettermiddagen og dels redigere på egne artikler og dels gi informasjon om Wikipedia.

Om det ikke kommer noen, så kan jeg like godt sitte der og skrive som andre steder - og får jeg vist en mulig bidragsyter hvordan en skriver på Wikipedia så er tiltaket en suksess. Ulf Larsen 5. apr 2009 kl. 20:26 (CEST)

Rapport fra caféinfo: Jeg satt på Rooster Coffee fra ca. 1330 til 1630, i løpet av den perioden snakket jeg med to personer og fortalte om Wikipedia. Den ene hadde jeg en samtale med, mens den andre viste jeg også litt redigering osv. Jeg sa ifra til begge at dersom de eller andre var interessert i ytterligere informasjon/kursing var det bare å ta kontakt og jeg ga de kortet mitt.

Min fremgangsmåte var at jeg så etter personer som virket som de hadde litt tid og når jeg tok kontakt så presenterte jeg meg som bidragsyter til Wikipedia, spurte om de kjente/brukte det og spurte om de var interessert i litt informasjon om prosjektet.

Informasjon til to personer på tre timer kan virke lite, og er forsåvidt det. Men vi må starte et sted og vi vet ikke hvor vi finner den neste Ctande, Aldebaran, Tpb osv. Og tiden innimellom var ikke bortkastet, jeg fikk ferdig oversettelse av Burmeister & Wain og gjort ferdig gjennomgang av artikkel om MY «Stella Polaris» som er fremmet som anbefalt. mvh - Ulf Larsen 6. apr 2009 kl. 17:22 (CEST)

Deltakere konkurransen

Under er en foreløbig liste over de som har bidratt til å skrive artikler om Estland, dersom det er noen som mener de er forbigått så legg en melding under listen med navn og jeg skal sjekke det.

Antipoeten, Avar, Bjoertvedt, Finn Bjørklid, Ctande, Erik Henning Edvardsen, Fossum, Fredag25, Georgie, Guaca, Hanno, Harald Hansen, Harald Haugland, Jpfagerback, Ljalvik, Lillingen, LoneStar, Naunet, Orland, Orzada, Ovesen, Pyramide, PeterFisk, Pirker, 3s, 4ing.

Listen er under arbeid. mvh - Ulf Larsen 29. apr 2009 kl. 07:44 (CEST)

Jeg opprettet Fabian Gottlieb von Bellingshausen fem minutter over midnatt 4. april. mvh 4ing 29. apr 2009 kl. 09:39 (CEST)

Den er god, har lagt deg til! mvh - Ulf Larsen 29. apr 2009 kl. 09:46 (CEST)

Konkurransen over

Da er konkurransen over, virker som vi har fått rundt 150 bidrag her og noe mindre på nnwiki. Wikipedia på estisk har slått oss suverent med over 700 artikler, honnør til de for det! Juryen trekker seg tilbake og vil nøye vurdere bidrag mht premiering. Om en admin kan fjerne banner om konkurransen er det fint. mvh - Ulf Larsen 5. mai 2009 kl. 08:31 (CEST)

Kampanje fra Kunnskapsforlaget

Kunnskapsforlaget har gjennomført en meningsmåling mht læreres anbefalinger om nettbruk. Det bruker så organisasjonen «barnevakten.no» til å komme med følgende uttalelse:

Det viser seg alt for ofte at elevene havner på nettsider de ikke skulle vært på, fordi de bruker søkemotorer i stedet for å hente fakta rett fra for eksempel Store norske leksikon.

Og om noen da skulle være i tvil om koblingen i artikkelen mellom den organisasjonen og Kunnskapsforlaget så står e-post adresse til Marit Borkenhagen, informasjonssjef i Kunnskapsforlaget nederst på siden.

Slik jeg leser dette så er det en kampanje fra SNL for å få lærerne til å presse elevene til å bruke Store norske leksikon. Dette er jo selvfølgelig til skolebarnas beste, må vite. SNL står jo for kvalitet, mens Wikipedia står for nettleksikon uten reklame og det kan vi jo ikke ha noe av. De må være bra desperate i Kunnskapsforlaget når de tyr til slikt.

Vi får gjøre det vi kan for å mobilisere våre støttespillere mot denne kampanjen og be de som støtter oss kreve at SNL slutter med slikt tull og holder seg til å forsøke å konkurrere med oss på en redelig måte. Det burde holde at de har tunge finansinteresser i ryggen og statsstøtte på 3 millioner. Ulf Larsen 30. apr 2009 kl. 11:49 (CEST)

Det har alltid vært politisk opportunt å skyve de små barna foran seg i kampen mot alt det vanskelige og usikre i tilværelsen, i dette tilfellet ineternett - min tro er at elevene heldigvis ikke er så dumme at de tror på det lærerne forteller dem. Wikipedia: vår musikk mot deres muzak. Finn Bjørklid 30. apr 2009 kl. 14:46 (CEST)

SNL er vanligvis flinke til å nevne Wikipedia og de kunne godt gjort det her også. Både på sin lansering, i sin introduksjon til leksikonet og ellers nevner de Wikipedia. Her står det i første avsnitt at de selv har bestilt undersøkelsen. Det er altså like mye promotering som en statistisk undersøkelse. Lærernes fagforeninger har på eget initiativ ytret samme ønske og foreldre fortviler over at ungdom sitter oppe hele natten pga. internett. Jeg ville altså ikke være for kritisk her. SNL og Wikipedia står sammen om dette og det offentlige bør være sitt ansvar bevisst. SOA 30. apr 2009 kl. 14:57 (CEST)

Deperate? Det er da helt vanlig markedsføring å finne et problem og så presentere seg selv som den eneste fullverdige løsningen, så hvorfor skulle noen fra SNL nevne Wikipedia som et alternativ til seg selv? At ingen andre i denne sammenhengen, enten hos barnevakten.no eller Dagsavisen, nevner Wikipedia (utover at det blir brukt) skyldes kanskje at vi fortsatt sliter med stempelet som et useriøst nettsted hvor hvem som helst kan legge ut løgner og vrøvl. Det er i såfall noe vi må jobbe med å rette opp selv, for vi kan ikke forvente at noen gjør det for oss. Ters 30. apr 2009 kl. 15:10 (CEST)

Til Ters: Jeg synes både det virker desperat og at det er lite redelig. Uten å si det rett ut så forsøker de å skape et inntrykk av at Wikipedia er dårlig, mens det som kan redde barna fra det farlige internettet er å gå rett inn på Store Norske Leksikon.

At vi ikke kan forvente at noen gjør jobben med å rydde er jeg helt enig i, men der gjør vi da også en ganske bra innsats - og jeg synes vi jevnt og trutt blir bedre. Jeg mener det er viktig å gripe fatt i slik feilinformasjon som dette og gjøre det vi kan for å få frem at vi innen svært mange områder faktisk både på linje med SNL og bedre. Ulf Larsen 30. apr 2009 kl. 15:54 (CEST)

Jada, Ulf, jeg ser poenget ditt men SNL sliter like mye som oss for å få hjulene til å svirre. Det offentlige ligger som ei dau katte bak låven. Vi må stå sammen og samle støtte fra rike tanter og andre brukere for å sikre fremtiden. Her har Wikimedia Norge en stor oppgave. SOA 30. apr 2009 kl. 16:53 (CEST)

Jeg tror denne typen meningsytring og karakterisering av andre er lite gagnlig for wikipedia. mvh PeccataMundi 30. apr 2009 kl. 20:47 (CEST)

Kan du, PeccataMundi, være litt mer spesifikk? Hvilken meningsytring og karakterisering sikter du til? -- Hans-Petter 30. apr 2009 kl. 23:02 (CEST)

Det her blir litt som å spørre «Er det farlig å leke på motorveien?» Svaret en vil få tilbake er stort sett «Ja». At et slikt svar så blir tolket som «Det er tryggere i legegrinda» er en overforenkling, men at produsenten mener at dette er en god løsning er vel ingen stor overraskelse. I vårt tilfelle ville vi kanskje vise til at unger bør lære hvorfor de ikke skal leke på motorveien og at løkka er stor og godt egnet for å spille ball med andre. Selvfølgelig er det også de som mener at ballspill er farlig og som hevder eneste trygge sted er barnehager med sertifisert sand som er siktet og vasket etter EU-approberte normer, først da er en jo sikker på at unger lander mykt om de faller. Igrunnen merkelig at så mange av oss overlevde barndommen. — Jeblad 1. mai 2009 kl. 00:09 (CEST)

Jeg leser tydeligvis artikkelen om undersøkelsen noe anderledes enn flere andre og ser at Wikipedia nevnes som nr 2, tett etter SNL. Synes ikke det som skrives er suspekt. Resultatet er likevel ikke fullt ut tilfredsstillende når vi har som ambisjon å være nr 1. SNL gjør en del ting riktig. Blant annet har kommuner rundt om i Norge blitt bedt om å oppnevne en lokal kapasitet til å ta oppgaven som "fagansvarlig" for stoff om den enkelte kommune - og har gjort det. Det mener jeg er et bra tiltak - sett fra SNLs og deres brukeres vinkel. I forhold til en slik idé har vi en svakhet i det organisatoriske og planmessige, men enkelte tiltak og prosjekter bør vi kunne få til - kvalitetssikring er kanskje ett av de viktigste. Geografisk orientering i Norge er ett felt, vi kan muligens få til noe liknende innenfor forskjellige fagområder? Ikke bare patruljerte artkler, men faglig aksepterte knyttet til navngitte kapasiteter? 91 1. mai 2009 kl. 01:44 (CEST)

Et wiki-svar på "fagansvarlige" (som egentlig aldri kunne bli holdt ansvarlig, så vi må finnet et bedre navn) hadde blitt enten en liste hvor hvem som helst kunne skrevet seg opp ettersom de hadde overskudd/kompetanse, eller en liste hvor hver og en måtte gå gjennom en utnevnelse på linje med administratorer. Jeg håper det er en mellomvei for jeg ser en ulempe med begge deler. Med lista hvor alle skriver opp seg selv så kan det fort skli ut og ikke bety så mye, den blir sikkert fort utdatert og folk glemmer at de har skrevet seg opp og får andre ting å gjøre, og det at de står på den lista det betyr jo egentlig ikke så mye fordi det er ingen krav til referanse osv. Det andre alternativet kan være relativt tøft for en som ikke er helt kjent og trygg på hvordan wiki og samfunnet fungerer, for det kan komme kommentarer som vi er vant til, men som nye personer syntes er totalt over streken. Det vil i såfall skremme en del folk vekk eller i det minste skape et hinder for at folk skal ta på seg en slik oppgave, MEN det vil medføre en del mer prestisje og anerkjennelse enn bare en liste med masse folk som kan masse rart. Det er en god ide, 91, og jeg håper flere enn meg er for den for jeg tror absolutt det hadde vært positivt for wikipedia sin utvikling og anerkjennelse. -- Hans-Petter 2. mai 2009 kl. 16:50 (CEST)

Godt, poenget er ikke tittelen, men funksjonen - og der er vi langt på vei enige. Kall det gjerne «tilsynsfører», «mentor», «ordensvakt» - eller hva som helst - mange brukere holder allerede et ekstra øye med artikler innenfor sine fag- og interesseområder - og brukes av andre som ressurspersoner når det oppstår tvil eller spørsmål. Altså en posisjon som er mer enn generell patruljering. Hensikten med å formalisere og å kommunisere en slik funksjon er ganske enkelt å tilføre litt tyngde og fjerne litt cowboy- og anarki-inntrykk. 91 3. mai 2009 kl. 01:18 (CEST)

Det er mulig å operere med virkelig navn i tillegg til pseudonym og bruke dette for kreditering av artikler. Dette gir en høyere opplevd tiltro enn dagens pseudonymer i artikkelens historikk. Skriver en under virkelig navn så er også viljen til å bidra med kvalitetsstoff noe høyere samtidig som det kan det virke som om det gir en litt større motvilje å vandalisere under fullt navn, bidrag vil da påvirke skribentens kulturelle kapital. Det er vanskelig å kontrollere at navnet som oppgis er korrekt, bruk av felt for virkelig navn kobles derfor gjerne med mekanismer for mer eller mindre identifisering. Hos oss kan en tenke seg at virkelig navn kun er tilgjengelig etter identifisering via SMS eller FEIDE, eller at navnet fylles inn via slike tjenester. Noe slikt vil da gjøre at en får identifiserte brukere med en høyere tiltro, samtidig som en fortsatt har pseudonyme brukere.

En annen løsning for å heve tiltroen er å beregne en tallverdi utfra hva brukeren gjør på Wikipedia og hvordan bidragene håndteres av andre brukere. Blir tekst fra brukeren omarbeidet så vil dette redusere tiltroen, blir den fjernet så kan en endatil tenke seg at brukeren eller dennes bidrag hvert mister all tiltro. Det finnes to prosjekter for dette, WikiTrust og WikiReputation. Det første prosjektet er basert på å beregne tiltro (trust) for skribentene og fungerer best for skribenter med mye bidrag, mens det andre ser på omdømmet (reputation) for bidragene og fungerer bra også når skribentene har få bidrag. Begge forsøker å visualisere resultatene ved å fargelegge teksten.

Identifiserte brukere tror jeg er noe som kan heve vår status veldig raskt, mens modeller for tiltro er noe det må jobbes med. Om vi skal bruke det er mer et spørsmål om hva nettsamfunnet vil enn et spørsmål om tekniske problemer. — Jeblad 3. mai 2009 kl. 11:47 (CEST)

For ett års tid siden, mener jeg vi hadde tilløp til et slikt opplegg, ved at noen av de mest kjente gikk god for en. Det dekket at en var kjent som bidragsyter med i hovedsak OK bidrag, og evt. identifisert som navngitt person til noen. Denne dekket ikke hvilke fag en kunne svare for, uten at bruker selv presenterte det som mag.art, professor ditt, osv. Interesser og faglig tyngde er ikke alltid like synonyme, selv om jeg ofte er imponert over enkelte bidrag fra folk med en helt annen bakgrunn enn innholdet i artiklene kunne tilsi. Å karakterisere bidragsytere etter stabiliteten av det leverte, er noe som jeg regner med ikke gir gode resultater over tid. Uansett hvor god en artikkel er, vil den stadig ha et forbedringspotensiale som noen ser og gjør noe med, en gang i blant. Vandalisme er også med på å destabilisere + forbedring/endring av kategorier. Automatiske vurderinger blir derfor usikre - «noen» må se over hva og hvorfor. Kanskje best å fortsette med et «peer-ok-ing system»? Minuset er at «konspirasjonen» blir tydeliggjort: Det er en begrenset gruppe som blir «inne»; de rekrutterer hverandre og nye søkere blir silt. Bjørn som tegner 3. mai 2009 kl. 12:55 (CEST)

Synlig kreditering øker ikke nødvendigvis kvaliteten. Lokalhistoriewiki har et system der bidragsyterne blir krediterte på framsida. For meg gjør det at jeg kvier meg for å gjøre småendringer i artiklene - jeg synes det blir litt voldsomt å lese at artikkelen er basert å et arbeid av bl.a. Knut Skopren, når jeg i virkeligheten bare har bidratt med å rette en kommafeil. Det er det store tallet på redigeringer, som gjør at Wikipedia er blitt så godt et oppslagsverk. Og mangeognitt prosent av redigeringene er skritt i riktig retning. --Knut 3. mai 2009 kl. 16:18 (CEST)

Det er navngivingen som gjør at legger mer arbeid i bidragene enn ellers. Problemet med at standardalgoritmen lister alle brukere uansett størrelse på bidragene er kjent og det finnes flere alternative løsninger. De mest avanserte ser på total bidragsmengde og hvor mye bidragene er endret. — Jeblad 6. mai 2009 kl. 10:53 (CEST)

Ny mal for støtende innhold

Jeg ønsker at i enkelte artikler, som f.eks. de som omhandler seksualitet, skal få en mal som kan lyde noe som slik:

Mulig støtende innhold: Denne artikkelen kan inneholde materiale som kan oppfattes som støtende at enkelte. Følsomme lesere advares.

Mvh. Alexis (d) 4. mai 2009 kl. 14:12 (CEST)

Tanken bak er sikkert god, men Wikipedia sensureres ikke og bør heller ikke merkes på denne måten, ikke minst fordi hva som er støtende er høyst individuelt. Vi får la den enkelte vurdere det selv, om hun/han ser etter f.eks artikler om fotball så kan en komme til å se fotballspillere. mvh - Ulf Larsen 4. mai 2009 kl. 14:23 (CEST)

Jeg støtter en slik mal, særlig med tanke på at enkelte av disse artiklene kan inneholde illustrasjoner. Ezzex 4. mai 2009 kl. 14:27 (CEST)

Støtter Ulf Larsen 100%. 91 4. mai 2009 kl. 14:36 (CEST)

WP er et leksikon som omhandler alt fra pedofili til massedrap, klart det er støtende, men hvem skal definere hvilke artikler som er støtende ? Skal vi ha en egen komite som vurdere artikler om de skal merkes ? Støtende illustrasjoner nevnes, hva er støtende, en penis ? 50% av jorden befolkning har en, neppe støtende. Ejakulasjon ? Vel, du hadde ikke vært her om din far ikke hadde ejakulert. Nei, dette støttes absolutt ikke. Blir man lett støtt burde man ikke slå opp i et leksikon, heller ikke se på nyhetene. KEN 4. mai 2009 kl. 14:45 (CEST)

Bilde av en erigert penis vil oppfattes som støtende av de fleste.Ezzex 4. mai 2009 kl. 15:47 (CEST)

Skal da det som DU oppfatter som støtende være grunnlaget for hvilke artikler som skal merkes da ? KEN 4. mai 2009 kl. 16:18 (CEST)

Støttes. – Erik, 4. mai 2009 kl. 15:23 (CEST)

Eneste stedet jeg kan akseptere (men ikke er noen forkjemper for) en slik mal, er i artikler hvor tittelen virker uskyldig, mens innholdet kan oppfattes som støtende. Skal det ha noen hensikt, holder det ikke med noen advarsel, spesielt hvis det er bilder i artikkelen. Man kan da lett få med seg bildet før advarselen og føle et behov for å skrubbe øynene med stålbørste. En slik merking må i såfall blokkere visning av innholdet inntil brukeren bekrefter å være inneforstått med teamet. Utover disse spesielle tilfellene, er jeg i mot slik merking. Ters 4. mai 2009 kl. 15:41 (CEST)

Det er vel ikke sensur å feste på en tag. Ezzex 4. mai 2009 kl. 15:45 (CEST)

Det er greit å ønske at artikler merkes som støtende, men det er vel ikke nødvendig å sette i gang med å merke artikler uten at det har blitt diskutert i mer enn en knappe to timer? For øvrig synes jeg ikke artikler bør merkes på denne måten. Wikipedia skal vel ikke være med på å definere hva som er støtende? Bitjungle 4. mai 2009 kl. 16:09 (CEST)

Det er nettopp det som er saken, HVEM skal bestemme hva som er støtende ? Jeg synes ikke en erigert penis er støtende, jeg ser en til stadigheter. KEN 4. mai 2009 kl. 16:16 (CEST)

Om merkingen av støtende artikler fortsetter, kunne jeg tenke meg å henge meg på ved å merke Svin, Evolusjonsteori og Kristendom som støtende. Bitjungle 4. mai 2009 kl. 16:22 (CEST)

Dette er en ukonstruktiv avsporing.Ezzex 4. mai 2009 kl. 16:25 (CEST)

Abslutt ikke, det må defineres hva som er støtene før en slik mal lages. Korstogene feks synes jeg er veldig støtende. Klar at en slik artikkel må ha en slik mal. Støtter også svin, bilder av svin er veldig støtende for muslimer, et maleri ble fjernet fra Kr.Sand sykehus pga det var et svin på det. KEN 4. mai 2009 kl. 16:27 (CEST)

Jo så absolutt. Sider ved seksualitet er støtende for grupper i alle kulturer og religioner. Foto av f.eks en utbrettet vagina er høyst uvanlig å se i skolebøker og fagtidsskrifter (i allefall intill nylig) og når dette skal være her bør det var en liten tag som advarer at slike bilder befinner seg i artikkelen.Ezzex 4. mai 2009 kl. 16:33 (CEST)

Det var ikke ment som en ukonstruktiv avsporing, det var et forsøk på å vise mulige konsekvenser av det som nå er satt i gang. Bitjungle 4. mai 2009 kl. 16:45 (CEST)

Dette er å feige ut i forhold til ansvar. Vi her på wikipedia må foreta valg av ulik art hver uke. Vi skal heller ikke definerne hva som er støtende, men hva som kan oppfattes som støtende. Visse "eksplisitte" ting knyttet opp til seksualitet er det som vanligvis oppfattes som støtende. F.eks. Ved ett tilfelle festet jeg på en lenke som blant annet inneholdt harpornografiske bilder, og da opplyste jeg om det.Ezzex 4. mai 2009 kl. 16:24 (CEST)

Dette er ikkje å feige ut, men å være realistisk. Kva som kan virke støtande er like subjektivt som kva som er støtande. Et leksikon skal være ei objektiv kjelde til informasjon og ikkje ta stilling til slike ting. Som sagt før wikipedia sensurerer ikkje, og for meg virkar ein slik mal som ein slags sensur av stoffet. Ovesen 4. mai 2009 kl. 16:41 (CEST)

Malen har blitt laget av forslagsstiller og er lagt ut på en del artikler. Jeg har fjernet en del av disse da man bør avvente en eventuell konsensus her før man starter å legge ut en slik mal. Hvorvidt man trenger en slik mal har jeg ingen formening om, men det er det sikkert mange andre som har. Reinhard Heydt 4. mai 2009 kl. 16:49 (CEST)

Flere har allerede uttrykt hva jeg tenker om dette, men sånn at dere andre også får vite det: Jeg er sterkt imot dette. — the Sidhekin (d) 4. mai 2009 kl. 16:56 (CEST) Jeg er skeptisk nok til {{helsenotis}} – om enn ikke direkte støtt.

Jeg syns ikke vi skal ha en slik mal det er sensur av innhold og det vil skape uholdbare diskusjoner om hvilke artikler dette skal brukes på. Jeg syns heller ikke at bilder av ulike kroppsdeler er støtende. Nina 4. mai 2009 kl. 17:07 (CEST)

Wikipedia kan ikke akseptere individuelle, subjektive vurderinger av hva som kan virke krenkende og derav følgende privatpraksis med å plassere ut maler i hytt og pine. Jeg setter pris på at noen tar tak og fjerner dem. Det burde være innlysende for enhver at det aldri bli konsensus for slik merking på wikipedia på norsk. 91 4. mai 2009 kl. 17:12 (CEST)

Malen er jo allerede laget og satt i bruk, bl.a på artikkelen om Klitoris (fjernet nå). Jeg ser her en mulig blokkering for forstyrrelse av wikipedia som resultat om dette fortsetter. Wikipedia:Hva_Wikipedia_ikke_er#Wikipedia_sensureres_ikke_s.C3.A5_det_passer_for_mindre.C3.A5rige sier: «Wikipedia sensureres ikke så det passer for mindreårige Wikipedia kan inneholde artikler og bilder som enkelte brukere vil oppfatte som støtende. Så lenge artikler eller bilder ikke strider mot andre retningslinjer på Wikipedia, lokal lovgivning og lovgivningen i Florida, USA, hvor serverne står, blir de ikke tilpasset. Men, Wikipedia skal samtidig være et sted hvor brukerne jevnt over føler seg tilpass, og derfor må potensielt støtende innhold begrenses til relevante artikler.» sitat slutt. KEN 4. mai 2009 kl. 17:24 (CEST)

Jeg kan absolutt skrive under på den, men det er vel ikke sensur å plassere en tag øverst i en artikkel med advarsel om mulig støtende illustrasjoner?. Ezzex 4. mai 2009 kl. 17:40 (CEST)

Det er første steg til sensur, å skille ut en gruppe artikler fordi de har støtende innhold. I tillegg så er det POV hvilke som blir merket, og vi driver ikke med POV. Allerede nå hadde artikkelen om penis og vagina blitt merket, bildene på sidene inneholder ikke mer enn hva en finner i biologiboka på ungdomskolen. Støtende for hvem ? Hvorfor nøye seg med seksuelt støtene innhold, hva med religiøst støtende innhold, hvor, hvem, hvilke religion osv ? Dette er ikke i henhold til hva WP er. KEN 4. mai 2009 kl. 18:45 (CEST)

Slik du argumenterer fremstår du som en person med underliggende agenda, «vil de ikke så skal de se det».Ezzex 4. mai 2009 kl. 19:07 (CEST)

Hvis noen ikke vil se bilde av et kvinnelig kjønnsorgan så slår de ikke opp ordet vagina eller vulva, hvis de ikke vil se en erigert penis så slår de ikke opp ordet penis eller ejakulasjon. Folk har noe i hodet, det kalles sunn fornuft. Mangler de dette så er det ikke WP ansvar. KEN 4. mai 2009 kl. 22:28 (CEST)

Hvis noe ikke hører hjemme her, bør det slettes. Hvis det ikke er skrevet på en objektiv og leksikal måte, bør det skrives om. Hvis folk ikke liker temaet, er det en ærlig sak, men ikke noe å basere arbeidet vårt her på. Jeg har en stor advarsel på min diskusjonsside om at Wikipedia kan ta tid - det er den eneste advarselen jeg vil støtte. Ooo86 4. mai 2009 kl. 17:38 (CEST)

Jeg er sterk motstander av en slik mal. Dette er å forsøke å innføre amerikanske tilstander på bm-wp, noe det absolutt ikke er grunn til. 3s 4. mai 2009 kl. 19:20 (CEST)

Den som søker på den type ord, vet at der er innhold deretter. Det blir derfor ubegripelig hvorfor en skal sette en advarsel, der innholdet bare vil skuffe. WP er vel knapt førstevalg for søk etter pornobilder og lign. (Jeg har bladd meg gjennom et stort antall tilfeldige sider, med sport, litt pop, counties i midtvesten og kommuner i Brazil - og en enda gang truffet kunst med mulig anstøt. Sjansen for å støte på dem og få sjokk er minimal.) Ezzexs sidespor er ellers interessant - der kan tenkes en forskjell på forside og ellers, der en bør unngå at forsiden i for stor grad gir forventninger som ikke følges opp «inne i» WP. Men som sagt maler av den art er en uting. Ikke en gang Snl i papirutgave innholdt advarsler om å unngå sidenumrene ditt og datt, der vi fant vår tids varianter av porno light. - og ja, det smaker av sensur. Bjørn som tegner 4. mai 2009 kl. 19:44 (CEST)

Er enig i mye her.Ezzex 4. mai 2009 kl. 20:19 (CEST)

De som ikke ønsker å se bilder av tiss, bæsj, sex osv de regner jeg med er kloke nok til å IKKE besøke artiklene om urin, avføring, onani, sex, osv. Vanskeligere er det ikke. At det finnes bilder av en jentetiss på artikkelen om vagina burde VIRKELIG IKKE sjokkere noen... Dette er ikke noe det trengs å advares imot og det er ikke praktisk gjennomførbart. Hele tanken virker, ja nettopp, støtende... -- Hans-Petter 4. mai 2009 kl. 19:42 (CEST)

Det er ingen grunn til å innføre en slik mal. Vanskelighetene med å bestemme hva som skulle merke har mange uttalt seg om, og jeg er enig. Det er i praksis umulig ettersom det er høyst subjektivt. For mitt vedkommende kunne det like godt vært Se og Hør stoff som var merket med det som mye annet. Haros 4. mai 2009 kl. 20:37 (CEST)

En mal for «støtende innhold» tjener bare en eneste hensikt: Å tilfredsstille mennesker som bevisst leter gjennom nettsider med mulig «støtende innhold» for å se om de er merket med en advarsel om «støtende innhold». Hvis nettsiden ikke er merket med en advarsel om «støtende innhold» følger protester og forargede leserinnlegg umiddelbart. Jeg ser ingen grunn til å tilfredstille slike mennesker. Mvh Geanixx 4. mai 2009 kl. 22:42 (CEST)

Jeg ville bare legge til at på Onani lå to særdeles støtende bilder som jeg tok bort, som kan klassifiseres som pornografi. Bruker Richiex på Commons har knapt gjort noe annet enn å legge ut hjemmelagde bilder av sitt eget kjønnsorgan, gjerne erigert eller mens han runker. WP ER IKKE PORNOGALLERI! Mvh. Alexis (d) 6. mai 2009 kl. 15:52 (CEST)

Til din opplysning: pornografi er ikke forbudt i Norge, kun visse former, som pornografi som viser vold, tvang, mot dyr og barn. WP er ikke galleri, men vi bruker illustrasjoner til våre artikler, vi SENSURERER ikke. KEN 6. mai 2009 kl. 16:04 (CEST)

Stiller meg til fjerning av illustrasjoner som noen ikke liker, som til å lage diverse maler - dette er unødvendig og det vil bære veldig galt av sted om den slags sensur førstes godtas. Ooo86 6. mai 2009 kl. 16:18 (CEST)

Ser at du, Laaknor, tilbakestilte min endring på Onani. Det er allerede en illustrasjon som viser onani, hvorfor skal vi da ha disse bildene?? Mvh. Alexis (d) 7. mai 2009 kl. 16:09 (CEST)

Et lite sidespor (illustrasjoner på forsiden av wikipedia - i forbindelse med ukens utvalgte artikkel)

Hva f.eks. med ukens utvalgte artikkel? Hva om denne skulle omhandle tema som seksualitet, homofili e.l.? Står vi da i fare for å få en illustrasjon av homoseksuelle i "fri utforldelse" på forsiden ??? Ezzex 4. mai 2009 kl. 15:53 (CEST)

Da bør eventuelle bluferdighetskrenkende bilder fjernes, enten midlertidig eller permanent. I tillegg vil jeg bare si det at hvis wikipedia ikke advarer mulige følsomme seere (skolebarn er jo innom her hver dag for å finne informasjon), kan det faktisk være grov bluferdighetskrenkelse. Mvh. Alexis (d) 4. mai 2009 kl. 16:01 (CEST)

Ja, men det er en viss forskjell på det man selv søker etter og det man får se bare ved å åpne forsiden av wikipedia.Ezzex 4. mai 2009 kl. 16:17 (CEST)

Og forsiden av Wikipedia er det i utgangspunktet noen få brukere som jobber med å definere hva som skal stå på. Det er et bevist valg med hvordan ting skal settes opp, og jeg anser personlig det ikke om noen stor risiko på at man kommer til å sette opp bilder som kan virke støtende for en større gruppe. Laaknor 4. mai 2009 kl. 17:16 (CEST)

En slik mal bør plassere støtende artikler i en egen kategori, så slipper de som vil oppsøke støtende artikler å kjede seg gjennom en bråte seriøse artikler. -Knut 4. mai 2009 kl. 17:28 (CEST)

Godt poeng :-) KEN 4. mai 2009 kl. 17:31 (CEST)

Kommentar: Ikke glem bort artikler som omhandler Muhammed fvmh med bilder, slike regnes vel også som støtende artikler for noen millioner? Hva som er støtende skal ikke vi bestemme, vi bestemmer innhold her inne. Selv føler jeg det er mange støtende artikler her inne, men de omhandler ikke sex.Harry Wad 4. mai 2009 kl. 18:57 (CEST)

Det mangt innen seksualitet som er støtende for mange, jeg tenker spsifikt på illustrasjoner. En skal ikke ene og alene legge holdningene til en med liberalt syn på seksualitet til grunn for hva som skal «klisteres» på forsiden her.Ezzex 4. mai 2009 kl. 19:04 (CEST)

At folk vil ha forskjellig syn på hva som passer å vise (eller for den del omtale) i en del artikler, f.eks. om seksualitet, er naturlig og noe vi må godta og prøve å håndtere så godt vi kan, men ingen bør bli overasket over at slike artikler har bilder eller til dels detaljerte beskrivelser. Går en inn på visse artikler så bør en ha en viss anelse om hva en kan finne der. Jeg synes godt vi kan vise litt hensyn - vi trenger ikke å klistre sånt på Wikipedias hovedside, men jeg støtter ikke at vi skal merke visse artikler som potensielt støtende fordi enkelte lesere måtte mene de er det. Blue Elf 4. mai 2009 kl. 19:26 (CEST)

Enig med blåalven. Slike merker hører ikke hjemme på Wikipedia, men det betyr ikke at vi ikke skal ta hensyn mtp bilder på hovedsiden. Men dette er en helt annen diskusjon enn den som omhandler malen. 3s 4. mai 2009 kl. 19:30 (CEST)

Jeg mener at det er støtende med bilder av homofile som driver med seksualitet. Slikt ønsker jeg ikke å bli ekponert for i det offentlige rom, selv ikke på Wikipedia. Det samme gjelder for den del annen sex-fokus. Wikipedia bør være et seriøst sted der man er forsiktig med å eksponere slike tema. Jeg mener at det er et stort flertall som blir provosert av bilder som fremviser intim homofil seksualitet enn bilder av noen griser. Dette er noe som vi bør ta hensyn til. Kjetil2006 4. mai 2009 kl. 19:34 (CEST)

Forsåvidt enig med begge. Jeg bryr meg i bunn og gunn ikke så mye om disse advarselstagene siden man selv må aktivt søke opp de gjeldende sider. Illustrasjoner på forsiden stiller seg derimot anerledes siden man selv ikke har lagt inn et emnesøk.Ezzex 4. mai 2009 kl. 19:38 (CEST)

De som ikke ønsker å se bilder av tiss, bæsj, sex osv de regner jeg med er kloke nok til å IKKE besøke artiklene om urin, avføring, onani, sex, osv. Vanskeligere er det ikke. At det finnes bilder av en jentetiss på artikkelen om vagina burde VIRKELIG IKKE sjokkere noen... Dette er ikke noe det trengs å advares imot og det er ikke praktisk gjennomførbart. Hele tanken virker, ja nettopp, støtende... -- Hans-Petter 4. mai 2009 kl. 19:42 (CEST)

Men nå er akkurat denne seksjonen forbeholdt forsiden.Ezzex 4. mai 2009 kl. 19:48 (CEST)

Om noe slikt skulle havne på forsiden så blir jeg imponert. Den diskusjonen syntes jeg vi skal ta da. Det er nok av "kuntneriske" illustrasjoner av diverse "støtende" innhold til å illustrere ting på en ordnetlig måte. - Hans-Petter 4. mai 2009 kl. 19:56 (CEST)

Jeg har full tillit til at de som idag setter opp utvalgte artikler til forsiden har forstand nok til å passe på dette på en utmerket måte. Dermed blir dette en svært hypotetisk diskusjon. Haros 4. mai 2009 kl. 20:39 (CEST)

Signerer HP. Vi sensurer ikke, og heldigvis har vi ennå ikke hatt debatter av denne typen en:Talk:Pregnancy#Image hos oss. Den illustrerer at de mest uskyldige bilder kan være støtende for visse grupperinger. nsaa (disk) 4. mai 2009 kl. 21:09 (CEST)

Vel, denne debatten er ikke mye bedre, vi har allerede hatt merket Penis og Vagina med mal som sier at det kan være støtende. Skulle tro at vi var på 1950-tallet. Hvis det er støtene å se bilder i et leksikon så er det bare å la vær å slå opp i leksikonet (uansett om det er WP eller et bokleksikon), så enkelt er det. Lurer på om biologiboka på skolene er merket, disse blir faktisk lest av BARN. KEN 4. mai 2009 kl. 22:33 (CEST)

Vi diskuterer hva som skal kunne vises på forsiden.Ezzex 4. mai 2009 kl. 22:46 (CEST)

Det virker som fokuset er på homoseksuelle, tåler man ikke det så bør man herde seg litt. Selv er jeg ikke redd for at det skal smitte over på meg om jeg ser bilder av homoseksuelle i ville sexscener. Jeg vet også om folk som blir støtt over at to gutter kysser på gata, men vi kan vel ikke tvinge dem til å slutte med dette bare for at noen folk nå blande seg inn i andres "moral". Jeg forstår heller ikke at det er noe galt om vi har slikt på forsiden, jeg er mer betenkt når det gjelder krig og vold. Harry Wad 4. mai 2009 kl. 23:01 (CEST)

Selv om jeg respektere deres valg som individer så vil jeg frabes å bli visuelt eksponert for deres måte å yttrykke kjærlighet og sex på da jeg finner slikt frastøtende og motbydelig. Dette er dessuten noe som er rimelig sterkt knyttet opp til den privates sfære og dermed ikke noe for offentlighetens skue.Ezzex 4. mai 2009 kl. 23:08 (CEST)

Det er din personlige mening som du kan ha som privatperson, men på Wikipedia kan vi ikke ta hensyn til slikt. Jeg mener ikke at å vise kjærlighet og tilknytning tilhører private sfære. Det at man skal skjule seg mener jeg virker rart, om jeg vil kysse min kone på gata så kysser jeg henne. Om noen har problemer med det så får det bli deres sak ikke min, om de vil blande seg eller kritiserer det så skal jeg garantere at de vil få svar så det holder. Harry Wad 4. mai 2009 kl. 23:18 (CEST)

(redigeringskonflikt) Jeg håper både artiklene som KEN nevner over både får penere bilder og høyere kvalitet før noen pusher dem ut på forsiden ;-) nsaa (disk) 4. mai 2009 kl. 23:49 (CEST)

Jeg er sterkt imot en slik mal. Det virker på meg som selve definisjonen på POV. TommyG (d^b) 4. mai 2009 kl. 23:43 (CEST)

For å forsøke å avslutte denne debatten så la meg siterer en:WP:NOIMAGE som sier «Wikipedia is not censored, and the community will in general not be prepared to remove content on grounds of being objectionable to some people. Wikipedia will also not use specific disclaimers within articles warning readers of such content. All articles fall under the site-wide Content disclaimer.» nsaa (disk) 4. mai 2009 kl. 23:49 (CEST)

Dette har vi vært igjennom før.Ezzex 5. mai 2009 kl. 00:17 (CEST)

Diskusjonen er vel da avsluttet denne gangen også uten at det blir konsensus for advarsler eller sensur på no.wp. Harry Wad 5. mai 2009 kl. 00:27 (CEST)

Referansemaler

Jeg har nå ryddet/standardisert referansemalene og kikket noe på bruken av disse. Nå skal alle malene ta mot både lenkenavn og navn i tekst (altså mulighet til piping i alle malene (unntatt wiktionary2 som tar tre lenker uten piping)) Og det som raskt blir klart er at det er svert ulikt hvordan referansemalene brukes. Men av hensyn til oss og leserne kunne jeg tenkt meg at det ble en mer standardisert måte å bruke referansemalene på, samt en (enda) sterkere standardisering av malene.

Slik det ser ut PT har vi primært 3 ulike typer maler (her eksemplisifert ved Commons-malene):

1: {{commons}} gir: Artikkelen mangler oppslag i Wikidata 2: {{commons2}} gir: Mal:Commons2 3: {{commons4}} gir: Mal:Commons4

I tillegg finnes det en del andre varianter av disse tre maler, men mer om dem lengre nede. Først to forslag (alle forslag er nummerert 1.1 etc. for enklere å kunne diskutere dem):

1. Dersom alle tre maler skal brukes foreslår jeg følgenede bruk:

1. Commons: Brukes under «Eksterne lenker» når det også finnes lenker uten om wikimedia. WM-lenker plasseres først Eksempel: Mexico by
2. Commons2: Brukes istedet for «Eksterne lenker» dersom det kun er wikimedia-lenker. Eksempel: Einer
3. Commons4: Brukes inne i teksten, f.eks. i opplistenede artikler (tror det blir dårlig plass i egentlige lister) og i kategorier. Eksempel: Kategori:Restauranter

2. Alternativt kan commons2 fjernes slik at det altid anvendes commons under «Eksterne lenker». Dvs.:

1. Commons: Brukes under «Eksterne lenker». Eksempeler: Én lenke og flere lenker
2. Commons4: Som over

Jeg foretrekker selv annet forslag da det forenkler skrivingen og ikke gir mulighet for at commons2 blir stående etter at noen i etterkant legger «Eksterne lenker» inn.

Slik det er idag så brukes Commons4 vanligvis under «Eksterne lenker», men det ser merkelig ut dersom det lenkes til fler søsterprosjekter (Ekssempel: John Howard) og jeg synes derfor kun commons4 bør brukes slik som det er foreslått over. Eller alternativt så kan {{søsterlenker}} endres slik at det går an å spesifisere hvilke prosjekter og hvilke artikler som det lenkes til (kanskje det bør gjøres uansett).

3. Videre så er det en del ymse varianter av malene over:

1. I noen tilfeller gir xxx2 samme resultat som xxx4 – malnavnet bør standardiseres og gjerne litt mer informativt enn xxx, xxx2 og xxx4
   • Forslag: Alle de ulike prosjekter får samme maler to maler: xxx og xxx-boks
2. Det finnes egne maler for å lenke til kategorier – noen grunn til dette? (det er jo ikke så mye jobb å skrive «kategori:» før lenkenavn
   • Forslag: commonscat og Wikinyttkategori erstattes av respektive grunn-maler med «kategori:» tilføyet i lenketeksten.
3. Wikisource-språk finnes slik at man kan lenke til ulike språk – men det finnes også egne maler til å lenke til engelsk og tysk innen noen av prosjektene.
   • Forslag: Alle maler utvides slik at de kan ta mot språkparametre (f.eks. språk=engelsk og språkkode=en) og alle spesialmaler a la xxx-en, xxx-de og xxx-språk erstattes av respektive grunn-maler. Merk: Dette forutsetter at det enighet om at det er greit å lenke til prosjekter på andre språk – noe som ikke er gitt (min tanke er at det skrives hvilket språk det lenkes til slik at leseren ikke lenkes videre til side på annet språk uten å være klar over det).
4. Som eneste har commons en fjerde versjon: Commons3 som er identisk med Commons4, men er venstrestilt istedet for høyre.
   • Forslag: Bokser skal altid plasseres til høyre. Gir mer helhetlig utseende og færre maler å huske på.

Mvh Prillen 4. mai 2009 kl. 15:32 (CEST)

Ikke fiks noe som allerede virker. Dette høres ut som masse tull for meg, jeg bruker omtrent commons i hver eneste artikkel jeg oppretter, og har INGEN problemer. KEN 4. mai 2009 kl. 16:11 (CEST)

Uten at jeg tar stilling til forslagene (som jeg egentlig ikke har sterke meninger om): Håper folk generelt sett lenker til kategorier (altså bruker {{commonscat}} eller til nød {{commons|category:…}}) i stedet for til gallerier, da førstnevnte i de aller aller fleste tilfellene er der det store flertallet av Commons-bildene av er. —Kjetil_r 4. mai 2009 kl. 17:48 (CEST)

Skavise ...

• Alle lenker fra artikler til søsterprosjekter bør ligge under eksterne lenker. Det er hva de er. Høyrestilte bokser er greie hvis man har mer enn to «vanlige» eksterne lenker. Venstrestilte bokser kan kanskje brukes sammen med høyrestilte?
• Språkparametre høres ut som en god idé. (Bortsett fra på commons-malene, da; .)
• Forslag: Commonsmalene bør få «uselang=no» i url-en. Mye triveligere for dem som kommer fra norsk Wikipedia.
• Commonscat er stort sett den eneste commonsmalen jeg bruker – dels i kunstnerbiografier og dels i kategorier. Jeg ser ingen grunn til å erstatte den med {{commons|category:...|kategori:...}} – bare masse ekstrajobb.

Generelt: Ikke planlegg å fjerne maler som er i bruk. Hvis du lager noe så bra at folk slutter å bruke de gamle malene, greit, vi kan fjerne dem som ubrukte. Men ikke tenk på å tvinge gjennom en migrasjon. Som KEN sier, det virker allerede. — the Sidhekin (d) 4. mai 2009 kl. 17:54 (CEST)

{{commons1}}, {{commons2}} etc. sier svært lite om hva de er til. Det er ikke gode navn. {{commonscat}} er grei å bruke, det er da også den eneste jeg bruker, Jeg har da også opprettet en lang rekke kategorier på commons, bl.a. med tanke på at det gjør det enkelt å lenke til en samling med bilder (og eventuelt annet stoff). Jeg vil derfor si meg enig med de som ikke ønsker noen endring her. Haros 4. mai 2009 kl. 18:34 (CEST)

Når jeg lenker til Commons, bruker jeg konsekvent {{commons2}}, opp mot kategorier på Commons. Ingen av disse malene er vel perfekte, men jeg synes de fungerer rimelig greit, uansett hvilken av dem vi foretrekker. Det eneste jeg har litt lyst å pirke på er formuleringene "...har multimedieinnhold relatert til..." og "...bilder, video eller lyd". I teorien stemmer det som står, men i praksis er 99 % (om ikke mer) bilder, så i de aller fleste tilfellene vil man bli skuffet om man håper å finne video eller lydfiler i en Commons-kategori. Blue Elf 4. mai 2009 kl. 19:42 (CEST)

Den formuleringen kunne vi helt klart forbedre. Haros 4. mai 2009 kl. 20:41 (CEST)

{{commonscat}} er veldig praktisk å bruke fordi man slipper å angi parametre når kategorien heter det samme som artikkelen. Synes den nye versjonen er mer uryddig enn den forrige - det er ikke nødvendig å ha "Kategori" synlig. Pirker 4. mai 2009 kl. 22:45 (CEST)

Først å fremst må jeg si det litt tydligere: Endringen av malene og bakgrunnen for denne diskusjon var ikke at malene ikke fungerte, men derimot at layouten skiller seg ut og gjør det vanskeligere for leserne å få oversikten i artikler. I tillegg er det veldig mange maler for skribentene å holde styr på. Dette var bakgrunen for endringene og forslagene.

En rask oppsummering:

• Sidhekins forslag om «uselang=no» i lenkene er nå tilføyet til commonsmalene (det er vel bare en forglemmelse at det ikke allerede var på plass!).
• Det er enighet om at {{commonscat}} skal forsette i bruk – det virker klart. Men avhengig av hva denne diskusjon fører frem til skal det vel også være en commonscat4/commonscat-boks?

Dersom det er enighet om at lenker til søsterprosjekter kun hører hjemme under «Eksterne lenker» hadde det vel vært mer ryddigt kun å bruke {{commons}} i artikler – da unngår man det merkelige utseende dersom det brukes fler xxx4-maler (eksempel) og alle artikler ville få søsterprosjeklenker samme plass: Sammen med de andre eksterne lenker hvor de hører hjemme.

Til Sidhekin: Slik jeg ser det er det veldig gunstig å slette maler som ikke skal brukes (f.eks. er wikisource1 og wikiquote1 nettopp slettet da innholdet var likt til wikisource og wikiquote (begge hadde én «Lenke hit»)) og tenker commons1 og commons3 går samme vei etter hvert. Men med hensyn til å «tvinge gjennom en migrasjon.» så oppnår vi forhåpentlig konsensus her slik at alle er enige og dermed ingen tvang ;-)

Til Haros: Du synes mal-navnene er lite deskriptive, men likevel vil du ikke ha noen endringer?

Jeg har ingen eierforhold til teksten i malene (iøvrig heller ikke meg som har skrevet dem...) og for min del er det bare velkomment med bedre formuleringer... Mvh Prillen 5. mai 2009 kl. 11:57 (CEST)

Jeg er usikker på om vi skal sette uselang i lenkingen fordi parameteren skal settes i Special:Preferences. Når den settes i lenka så overstyres brukerens egne valg. — Jeblad 5. mai 2009 kl. 21:32 (CEST)

Hvis du går inn på commons via et bilde («Denne filen er fra Wikimedia Commons, og er en delt fil mellom alle Wikimedia-prosjekter.»), får du uselang, så prior art skulle tilsi at det er en rimelig vurdering. Mer direkte vil jeg tippe det blant dem som kommer til commons via disse lenkene fra norsk Wikipedia, er færre som har problemer med norsk, enn det er som har problemer med engelsk, men får det likevel, siden de ikke har registrert/konfigurert bruker på commons. — the Sidhekin (d) 5. mai 2009 kl. 21:44 (CEST)

Det var en tilsvarende diskusjon om iw-lenkingen og hva en kunne forvente at anonyme brukere kunne av språk og da ble konklusjonen at en ikke kunne forvente at anonyme brukere kunne norsk. Kanskje vi kan gjøre noe utfra nettleserens preferanser, men å sette språket for alle brukerne tror jeg blir feil. — Jeblad 6. mai 2009 kl. 10:45 (CEST)

Dette er ikke interwiki-lenker. Dette er eksterne lenker. Har vi ikke som politikk å foretrekke norskspråklige eksterne lenker? — the Sidhekin (d) 6. mai 2009 kl. 18:28 (CEST)

Vi har valgt som politikk at brukeren skal bestemme selv, derfor finnes det egne språkpreferanser på Spesial:Innstillinger. Vi skal ha en veldig god grunn for ikke å respektere disse. — Jeblad 6. mai 2009 kl. 21:11 (CEST)

Også på eksterne lenker? Fins det per idag noen eksterne lenker som følger denne politikken? Men for all del, om vi kan få til uselang=(brukerens egne språkpreferanser), så støtter jeg det. Jeg mener fortsatt at norsk er bedre her enn uspesifisert og dermed, for de fleste, engelsk. — the Sidhekin (d) 6. mai 2009 kl. 22:04 (CEST)

Vi kan påvise hva som er brukerspråk i den aktuelle sidevisningen, men vi kan ikke påvise på en enkel måte om det er brukerens ønskede språk eller om systemet har satt standard språk. Dette var oppe i forbindelse med iw-lenker. Samme problematikk ble forøvrig diskutert i forbindelse med det danske forsøket sammen med Dansk Radio, da var det en parameter useskin som overstyrte brukerens preferanser. Selv hadde jeg foretrukket at anonyme kunne få grensesnittspråk på ett av språkene som var satt i nettleseren, med prosjektets hovedspråk prioritert så lenge det fortsatt er med i nettleserens preferanser. Det oppfatter jeg som riktig måte å gjøre det her. — Jeblad 6. mai 2009 kl. 23:53 (CEST)

Jeg syns forslaga om bruk av malene er gode. En standardisering av bruken hadde kommet godt med, for å få et mer helhetlig utseende på artiklene. De negative kommentarene regner jeg med var til Prillens punkt 3, for det første forslaget innebærer ingen endring, bare en standardisering, og det kan jeg ikke se på som noe annet enn positivt. Haakon K 6. mai 2009 kl. 00:31 (CEST)

Nidpriser

Jeg mener vi tidligere er blitt enige om at nidpriser kunne omtales om de var viktige nok, men at de ikke skulle inn biografiene om de personene som ble tildelt disse. Argumentasjonen var i grove trekk at interessegrupper ikke skulle kunne angripe ekeltpersoner, samtidig som vi skulle kunne omtale prisene som det de var – nemlig nidpriser. Så hva gjør vi, rydder vi i biografiene eller aksepterer vi å videreformidle den her typen personangrep? — Jeblad 5. mai 2009 kl. 20:58 (CEST)

Alternativ A. Rydder opp i biografier. MVH 3s 5. mai 2009 kl. 21:16 (CEST)

Hva er en nidpris? -- Hans-Petter 5. mai 2009 kl. 23:45 (CEST)

For eksempel at Rød Ungdom kårer «ukens dust» eller Hedningsamfunnets pris «Kristendummen». —Kjetil_r 6. mai 2009 kl. 00:18 (CEST)

Jeg har også lurt på hvor anerkjente slik bør være før vi omtaler dem overhodet. Generelt virker de å være nokså tullete og navlebeskuende. Tidligere er kristendummen diskutert på Tinget. — Jeblad 6. mai 2009 kl. 02:40 (CEST)

Med mindre prisen er «større» enn utdeleren (Golden Raspberry Awards, f.eks) og dermed heller bør ha en egen artikkel, kan den gjerne likevel omtales i utdelerens artikkel, som en del av dennes virksomhet? — the Sidhekin (d) 6. mai 2009 kl. 07:26 (CEST)

Omtale i forbindelse med en artikkel om utdeleren er nok akseptabelt i de fleste tilfeller. En egen artikkel om nidprisen er nok også i noen tilfeller aktuell. Det er omtale i artiklene til de som gis denne «æren» som er problematisk, spesielt der de som tildeles den ikke ønsker å motta den eller overhodet ikke har kommentert forholdet offentlig. — Jeblad 6. mai 2009 kl. 10:37 (CEST)

Dersom mottakeren har akseptert «prisen» eller ellers har gjort et nevneverdig nummer ut av det (f.eks. søksmål for ærekrenkelse), så mener jeg det kan nevnes i biografien. Utover dette ser jeg ingen grunn til å liste opp hva all verdens nidprisutdelere mener om personen. Når jeg tenker over det bør vel egentlig de samme reglene gjelde for positive priser slik at vi ikke blokkerer negative syn og lar positive slippe gjennom uhindret. Problemet her er at mottakeren kan være mer villig til å akseptere en ærespris og dermed passere kriteriet mitt for omtale i biografien. Ters 6. mai 2009 kl. 11:20 (CEST)

Forskjellen på hederspriser og nidpriser er vel, enkelt sagt, at en hederspris gis for å fremheve noe fortjenestfullt som vedkommende har gjort, mens en nidpris gis for å fremheve at utdeleren er kritisk til mottagerens innsats/meninger. (Og, ja, jeg innser at dette er en forenklet framstilling, det kan sies mye mer nyansert enn dette) Mvh MHaugen 6. mai 2009 kl. 21:29 (CEST)

Problemet med denne definisjonen (som de siste ukenes debatt har vist veldig klart) er at det eksisterer svært forskjellige meninger om hva som er fortjenestefullt eller kritikkverdig. På samme måte som en hederspris deles ut på bakgrunn av at utdeleren mener mottakeren har gjort noe som er verdt å hedre, deles nidpriser ut på bakgrunn av at også her utdeleren mener mottakeren har gjort noe som er verdt å kritisere. Jeg ser ingen prinsippiell forskjell. Å omtale priser mottakeren har «akseptert» men ikke de vedkommende har ignorert vil, som Ters påpeker, i filtrere vekk en del negativ publisitet rundt den aktuelle personen. Dette vil i mange tilfeller gi et bilde som ikke gjenspeiler virkeligheten.  SLB (diskusjon) 6. mai 2009 kl. 22:33 (CEST)

Utfra det jeg har sett av hederspriser og nidpriser så virker det som om hederspriser generelt er noe mer nøytrale i formen og støttet av samfunn utenfor den engere krets, mens nidpriser er særinteressenes forsøk på å få oppmerksomhet om sine aktiviteter. De siste ukenes debatt har gjort det tydelig for meg at vi bør avstå fra å involvere oss i den her typen «debatt», de forskjellige nidpriser kan vi omtale som fenomen men ikke i biografier. — Jeblad 6. mai 2009 kl. 23:40 (CEST)

Det ene viktige her, er at "nidpriser" i mange tilfeller benyttes som en effekt for å skape publisitet omkring organisasjoner eller saker som oppleves som ekskludert fra den offentlige debatt - eller motsatt; at dagsorden er satt og hva man bør mene er opplest og vedtatt - og andre synspunkter og innvendinger får ikke rom. Utdeleren bruker oppmerksomhet som er skapt av andre i et forsøk på å skape fokus om eget ståsted og synspunkter. Det kan sammenliknes med en slags barnslig "jeg vil også ha godteri/oppmerksomhets"-syndrom. Jeg vurderer derfor nidpriser og alternative priser generelt som et "billig" virkemiddel og vanligvis langt mindre interessante enn "fortjenestepriser". Mange av oss mennesker har lettere for å fokusere det negative når vi kritiserer, fremfor å betone det positive i vår kritikk. Mange er ikke engang klar over at begrepet kritikk primært har betydningen bedømmelse, men antar uten videre at det betyr fordømmelse. At nidpriser får stor (og ofte ufortjent) publisitet er helt naturlig, fordi kontrapunkt er en bærende del av medias dramaturgi. Wikipedia får en krevende rolle siden vårt credo er NPOV. Vi må klare å gjennomskue tabloidenes krigstyper og etermedienes dramatiserte lyd- og billedlagte nyhets- og debattoppslag- Vi bør se og vurdere utdelerens agenda. Hva er motivet, hva er kjernen, hva er viktig, hva er uviktig? For å ta et konkret eksempel: De 36 personene/organisasjonene/institusjonene som er tildelt Fritt Ord Prisen hittil, har fått den fordi stiftelsen mener mottakeren har hatt et virke med betydning for å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår, de har stimulert den levende debatt og vært representanter for den uredde bruk av det frie ord (konsentrat fra formålsparagrafen for Fritt Ord). Vi kan like eller mislike mottakerne, deres meninger og/eller synspunkter. Men hvem vil nekte dem retten til å mene, synes og ytre det de gir uttrykk for? Nidpriser kan sammenliknes med å snike i køen og prøve å bruke en høyere kasse enn sidemannen på Speakers' Corner for å få oppmerksomhet. Vi må se på funksjon - ikke på form. En pris er ikke alltid en nevneverdig pris. En nidpris er ikke alltid likeverdig med en hederspris - og omvendt. 91 7. mai 2009 kl. 00:30 (CEST)

Bottom line er altså at det er en sak som må vurderes i hvert enkelt tilfelle?  SLB (diskusjon) 7. mai 2009 kl. 07:09 (CEST)

Kan du gi et eksempel på en nidpris som har relevans, og som ikke er et forsøk på å skape oppmerksomhet om egen sak? — Jeblad 7. mai 2009 kl. 15:22 (CEST)

Av udiskutabelt «relevante» (hvordan nå det skal defineres) nidpriser har Golden Raspberry Awards blitt nevnt over. Darwin Awards kan også nevnes, det samme kan Ig Nobelprisen. For øvrig er vel mange hederspriser også (ofte vellykkede) forsøk på å skape oppmerksomhet om utdelerens sak, så jeg ser ikke at det skal være et diskvalifiserende argument.  SLB (diskusjon) 7. mai 2009 kl. 23:47 (CEST)

Jeg tror ikke jeg vil kalle Ig Nobelprisen en nidpris. (Moropris, kanskje?) — the Sidhekin (d) 7. mai 2009 kl. 23:55 (CEST)

Blindveisider

Jeg har lyst til å foreslå at oppdateringen av Spesial:Blindveisider gjenopptas. Denne siden var et utmerket utgangspunkt for vedlikehold, og min erfaring med artikler som dukket opp der var at de ofte trengte substubbmerking, og at man ofte fant copyvio-tekster der (Når man kopierer noe fra en annen nettside, så gidder man sjelden å lage wikilenker). I det minste håper jeg noen kan komme med en god forklaring på hvorfor siden ble tatt ut av drift. bombadil 28. apr 2009 kl. 09:50 (CEST)

Jeg har lavet en aktuel liste over blindveisider på Wikipedia:Blindveisider. Byrial 29. apr 2009 kl. 15:13 (CEST)

Flott, Byrial! Haakon K 1. mai 2009 kl. 00:08 (CEST)

Jeg har nu også lavet Wikipedia:Foreldreløse artikler efter størrelse‎ (der ikke meget nytte i have gode artikler eller lister, hvis leserne ikke finder dem fordi der ingen lenker er til siderne) og Wikipedia:Sider som lenker til sig selv gennem en omdirigering (sider som har aktive lenker til sig selv kan virke forvirrende for lesere som følger lenken uden at komme væk fra siden). Byrial 9. mai 2009 kl. 10:14 (CEST)

Takk for Foreldreløse artikler etter størrelse. Den kan hjelpe oss til å få fikset noen foreldreløse innimellom. Harald Haugland 9. mai 2009 kl. 10:48 (CEST)

Lokalpolitikere og maktforhold

En del lokalpolitikere mangler i dag omtale fordi vi har satt grenser på omtaler som er litt uheldige. For en politiker er det antakelig langt mer aktuelt å sette en grense utfra hvordan vedkommende markerer seg i politikken enn hva rolle han eller hun bekler. Nå tenderer vi til å slette lokalpolitikere som har tildels mye omtale i lokalaviser. Et forhold som gjør dette spesielt tydelig er NRK Brennpunkts Maktbasen. I denne databasen visualiseres politikeres maktstrukturer. En god del viktige personene i kommunestyrer er rett og slett ikke med hos oss fordi vi oppfatter dem som lokalpolitikere og ikke maktpersoner.

Jeg foreslår derfor at vi lager egne regler for maktpersoner i kommuner, regioner og på nasjonalt plan, og at disse reglene løper parallelt med kriteriene for politikere. Det gjør at vi kan omtale «stemmekveg» i kommunestyrene der vi mener disse er reelle maktpersoner. — Jeblad 6. mai 2009 kl. 23:33 (CEST)

Godt forslag. Folk er opptatt av lokalpolitikk, og forventer å finne artikler om folk de leser om i lokalavisen nesten hver eneste dag. En kristiansander vil for eksempel vente å finne ikke bare Kjell Landmark, men også Trond Henry Blattmann, Harald Sødal, Dag Vige og Harald Furre, selv om tromsøværinger ikke aner hvem dette er. Bjoertvedt 7. mai 2009 kl. 00:21 (CEST)

En kjapp kontroll viste at av 124 lokalpolitikere fra Valdres så hadde vi 7, ikke overvettes høy treffrate. Det er 30 uten noe foretak, deretter er det fra 1 til 10 foretak henholdsvis 30, 20, 23, 6, 5, 3, 1, 2, 3 og 1. Av de jeg fant igjen var antallet foretak 1, 2, 4, 6, 7, 8 og 9. Den første er en politisk rådgiver, de seks andre er ordførere. Det her indikerer at fra de med fire foretak og oppover (det vil si tilsvarende ordførere med ett unntak) så mangler vi omtale av 16 maktpersoner. Fra og med seks foretak så mangler vi omtale av 6 maktpersoner. Det er ikke usannsynlig at vi har omtale av noen av dem, men på annet navn eller med annen skriveform. — Jeblad 7. mai 2009 kl. 03:48 (CEST)

Det er like ille for fylkespolitikere. En sjekk for Oppland viste at av 25 fylkespolitikere så var to omtalt, ordføreren og varaordføreren. — Jeblad 7. mai 2009 kl. 17:44 (CEST)

Jeg var en av de som definerte relevanskriterier for politikere og jeg mener nå helt bestemt at kriteriene er grunnleggende feil. Det som burde være kriteriet er at å sitte i ett offentlig styre eller verv gir relevans, gitt at rollen kan verifiseres i uavhengige kilder. Fordi NRK Brennpunkt har lagd Maktbasen er dette oppfylt for alle lokalpolitikere, fylkespolitikere og stortingspolitikere. Jeg mener derfor at dagens relevanskrav skal avvikles. — Jeblad 7. mai 2009 kl. 15:19 (CEST)

Da kan det bli interessant å se hvor mange som skriver om karrierer av typen: innvalgt for og utmeldt av ett parti, overgang til nytt parti, med senere utmelding og stifting av egen lokalliste, som h*n senere blir sparket fra, men likevel gjenvalgt - med diverse nemndmedlemskap underveis. Kanskje litt overdreven karriere, men fargeklatter av den art finnes/fantes flere steder jeg vet om. De kan være verd artikler som utryddelsestruede, selv om jeg ser de overlever - enn så lenge. Bjørn som tegner 7. mai 2009 kl. 17:18 (CEST)

Såvidt jeg kan se så har vi datagrunnlag for å lage noe ala Kåre Helland for de fleste politikere som idag vil bli rødlenket. Ved å lenke ut til Maktbasen så har vi dokumentasjon for lokalitet og politisk tilhørighet, ved å bruke diverse nettsider kan vi få på årstall og dermed korrekt kategorisering – kanskje også bosted. Får vi først inn noe info så vil vi få trafikk, og dermed vedlikehold av artiklene. — Jeblad 7. mai 2009 kl. 17:51 (CEST)

Jøss, dette var imponerende. hvis vi tror vi har folk til å vedlikeholde slikt som sitt spesiale, så er det bare å gå på. Bjoertvedt 7. mai 2009 kl. 18:13 (CEST)

Jeg tror ikke en skal legge altfor stor vekt på Maktbasen. En bør i alle fall kikke litt bak kortene. En stor prosent av nordmenn har eiendeler i ett eller flere firma. For mange er det en form for sparing, andre en organsering av sitt yrke og for et lite mindretal et uttrykk for at de er notable maktpersoner.Bep 7. mai 2009 kl. 23:01 (CEST)

Problemet med Maktbasen er at den, slik jeg har opplevd den, er datagenerert på en måte som ikke skiller mellom små og store verv, og legger uforholdsmessig stor vekt på de formelle liksom-relasjonene som kan synliggjøres gjennom verv i og mellom kommuner, og som er mulig å fange opp ved å samle inn formale og tekniske data fra kommunene. I de tilfellene hvor jeg har sett på personer som jeg kjenner, synes jeg at resultatet blir et underlig, forsert og kunstig bilde. MHaugen 9. mai 2009 kl. 19:43 (CEST)

Bildet som skapes er korrekt utfra de forutsetningene og det datagrunnlaget som er tilgjengelig. En del aktører ønsker nok å begrense slik informasjon, men såvidt jeg har forstått ønsker Fornyings- og administrasjonsdepartementet mer åpenhet og transparens i styre og stell. — Jeblad 9. mai 2009 kl. 19:51 (CEST)

Da er det noe feil med datagrunnlaget. Jeg ser nå at det i tillegg til politiske verv er data fra foretaksregisteret. Et sentralt eksempel: Dette er fylkesordføreren i Nord-Trøndelag. Så får hver og en spørre seg om de tror det er et riktig bilde. MHaugen 9. mai 2009 kl. 20:20 (CEST)

Det er like tynt på biografier av personer i bystyrer og formannskap. I Tromsø og Kristiansand har vi kun biografier for ordførerene. — Jeblad 10. mai 2009 kl. 23:22 (CEST)

Debatten rundt Johan L. Fløan viser at det er noe fundamentalt galt i våre retningslinjer for politikere. Har en sparket en ball i noen minutter i riktig liga, eller spilt trommer i 3 min og 24 sek i et platestudio, eller hatt visse oppdrag i utlandet er en verdig en artikkel, men hvis man har vært folkevalgt i 20 år skal man strengt tatt ikke ha en artikkel. Med sånne regler er jeg redd vi støter fra oss en rekke bidragsytere. Vennlig hilsen Jarvin 10. mai 2009 kl. 23:48 (CEST)