Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-27

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april


Artikkelkonkurransen: Intervju[rediger kilde]

Ja, nå har Trønder-Avisa ringt, og jeg kommer til å bli intervjuet om Artikkelkonkurransen senere i dag. Faktisk er det bare Trønderavisa som har slått på tråden, så dette blir spennende :) – Erik 20. jun 2007 kl. 15:48 (CEST)

Jeg har også blitt intervjua av avisa, men om noe annet Wikipedia-relatert. Nevnte imidlertid Artikkelkonkurransen, så det burde stå noe om den også, tror jeg. Det kommer nok i løpet av uka, forhåpentligvis. Jon Harald Søby 21. jun 2007 kl. 01:45 (CEST)
Buhu, ingen har kontaktet meg... Mvh Snoddy (D B) 21. jun 2007 kl. 14:45 (CEST)
Ikke meg heller....... — H92 (d/t · b/c · @) 21. jun 2007 kl. 14:48 (CEST)
Kan vel heller ikke forvente å bli kontaktet? Eller? Mvh. J. T. Salte (diskusjon · bidrag · @) 22. jun 2007 kl. 04:27 (CEST).
Intervjuet ble flyttet til mandag kl.1030 på Steinvikholm slott der det passer best med fotografering. Ser ut til at T-A har tenkt å lage litt "blæst" rundt temaet, og det er bra! – Erik 21. jun 2007 kl. 18:24 (CEST)
Ta med kamera selv også Erik. Vi trenger et bilde til artikkelen om Steinvikholmen ;-) FinnR 22. jun 2007 kl. 07:38 (CEST)
Skal bli ;) Vi har båt, så jeg har allerede et par bilder av holmen fra sjøsiden, men jeg skal skaffe noen fra landsiden også. De eneste bildene av holmen på commons ble tatt av Frode Inge Helland i 1966. – Erik 22. jun 2007 kl. 13:59 (CEST)

Fri, friere, friest[rediger kilde]

I mange tilfeller har vi mange tilgjengelige bilder, med forskjellige lisenser og vilkår for bruk. Noen er friere enn andre. Vi bør ha en politikk på hvilke bilder vi foretrekker å sette inn i artikler når vi har flere typer å velge mellom. En slik politikk kan også oppmuntre folk til å velge de mest frie og praktiske lisensene.

Forslag til vedtak:

Vi skal om mulig velge bilder som er PD eller har Wikipedias standardlisens (GFDL). Bilder som krever kreditering utenfor Wikipedias krediteringssystem (f.eks. inne i artikkelen) bør bare brukes dersom det ikke finnes friere bilder som er av samme kvalitet og like brukbare.

Kph 20. jun 2007 kl. 17:10 (CEST)

Har vi mange bilder som krever kreditering inne i artikkelen? --Kjetil r 20. jun 2007 kl. 17:27 (CEST)
Er det ikke derfor vi har tatt i bruk malen {{byline}} da? På grunn av at det er så mange som krever kreditering også på siden der bildet brukes, ikke bare der bildet ligger...? OPus- (mld, film) 20. jun 2007 kl. 17:32 (CEST)
Tja, verken med GFDL eller CC-BY(-SA) kan man kreve krediteringen på en spesiell måte. F.eks. sier cc-lisensene at «You must keep intact all copyright notices for the Work and provide, reasonable to the medium or means You are utilizing, the name of the Original Author [...]». Selv kjenner jeg ikke til at vi bruker lisenser som krever kreditering inne i artikkelen. --Kjetil r 20. jun 2007 kl. 17:36 (CEST)
Vi ble vel enige om å bruke byline inne i artikkelen i tillegg til den vanlige krediteringen dersom fotografen krevde det. Det var disse bildene jeg hadde i tankene når jeg skrev «bilder som krever kreditering utenfor Wikipedias krediteringssystem». Det må da være ganske uproblematisk dersom det finnes et like godt alternativ som er f.eks. PD, eller hvertfall ikke stiller særbetingelser, å bruke det i stedet. Kph 20. jun 2007 kl. 18:02 (CEST)
Hm, nå ble vel Wikipedia-diskusjon:Stilmanual#Byline avbrutt før man kom til noen klar konklusjon på nå man skulle bruke byline. Kanskje det er på tide å avslutte denne diskusjonen.
Det er vel også tvilsomt om noen kan kreve bruk av byline. Slike maler bør heller ses på som en oppfordring, ikke som en særbetingelse. --Kjetil r 20. jun 2007 kl. 18:15 (CEST)
Hva er begrunnelsen for at GFDL er friere enn f.eks. CC-BY eller Mal:Attribution? Kjetil r 20. jun 2007 kl. 17:56 (CEST)
Det er vel ikke akkurat det jeg sagt. Men et bilde som har GFDL-lisens kan krediteres med Wikipedias eget system for kreditering, på bildesiden, ikke alle mulige andre steder. Kph 20. jun 2007 kl. 18:05 (CEST)
I såfall foreslår jeg at forslaget endres til noe slik som «Vi skal om mulig velge bilder som er PD. Bilder der fotografen ber om kreditering utenfor Wikipedias krediteringssystem (f.eks. inne i artikkelen) bør bare brukes dersom det ikke finnes bilder som er av samme kvalitet og like brukbare.» Det skal nemlig ikke ha noe å si for hvor krediteringen gjøres om bildet har GFDL, Mal:attribution, CC-BY, Free Art License eller noen av de andre standardlisensene som krever kreditering. --Kjetil r 20. jun 2007 kl. 18:11 (CEST)
Det er en helt ok formulering. Legg til "friere" i siste setning for at setningen skal gi mening. Kph 20. jun 2007 kl. 18:33 (CEST)
Vær forsiktig så dere ikke tar vekk lysten til å legge egne bilder (åndsverk) til fri benyttelse på commons. Blir bilder fjernet p.g.a. dette så gjør dere det. Et hvert eget bilde er en gave til wikipedia som kan brukes av alle. Problemet er når de blir brukt i andre sammenhenger uten kreditering. --Nina 20. jun 2007 kl. 19:49 (CEST)
Enig med Nina. Poenget med mal:byline er å gjøre det mer attraktivt å gi bilder en fri lisens. Jeg synes derfor forslaget til Kph (og det omformulerte forslaget) er en dårlig ide. --Kjetil r 20. jun 2007 kl. 19:53 (CEST)
Skal vi lage et best mulig leksikon eller et friest mulig leksikon? -- Atluxity 20. jun 2007 kl. 21:45 (CEST)
Leksikonet blir best om vi bruker de bildene som er mest praktiske for bruk i Wikipedia. Altså de uten spesielle krav til plassbruk inne i artikler, dersom det finnes bilder som er like gode som bilder med spesielle krav. Det er jo nettopp tilhengerne av byline som ellers har vært mest restriktive når det gjelder bilder. Jeg synes f.eks. det er greit å bruke bilder fra Europaparlamentets hjemmesider (i mangel av helt frie bilder), mens andre ikke vil bruke dem fordi det ikke spesifikt er tillatt å modifisere dem og andre sære behov som Wikipedia ikke har. Kph 20. jun 2007 kl. 23:04 (CEST)
Det med bilder man ikke kan modifisere er noe man bør ta opp på foundation-l. Dette er vedtatt i styret i Wikimedia Foundation. --Kjetil r 21. jun 2007 kl. 00:08 (CEST)
Jeg forstår ikke helt koplingen mellom lisenstype og bruk av byline i artikkel. Hvorfor er et bilde mindre fritt til bruk fordi den som har tatt det har valgt å legge på byline i de artiklene bildet brukes? Helge Høifødt 20. jun 2007 kl. 22:51 (CEST)
Det er nok ikke slik det har foregått. Den innleggingen av byline jeg har sett har vært på bilder fra andre utgaver, særlig tysk Wikipedia, der det selvfølgelig ikke er noen byline på det prosjektet bidragsyteren er aktiv. Kph 20. jun 2007 kl. 23:04 (CEST)
(redigeringskonflikt) Vi skal lage et fritt leksikon ikke et friest mulig leksikon. Det er for å få et fritt leksikon at det er frie bilder som skal brukes, ikke ufrie. Men så skal vi også lage et så godt leksikon vi kan. Når vi skal velge mellom to frie bilder skal vi velge det beste. Vi skal ikke velge et dårlig bilde fremfor ett godt bare for å slippe å kreditere fotografen. Har vi så to praktisk talt like gode bilder med forskjellig lisens vil det allikevel etter min mening være feil å diskriminere basert på lisens. Nina gir en glimrende grunn til at vi ikke skal gjøre det. Haros 20. jun 2007 kl. 23:12 (CEST)
Wikipedia krediterer alltid fotografen. Et bilde som er underlagt vilkår som går utover Wikipedias krediteringspraksis kan ikke sies å være fritt i ordets egentlige forstand. Ingen har sagt at bilder med spesialkrav ikke kan brukes, bare at bilder som er virkelig frie er å foretrekke dersom vi har to akkurat like gode bilder. Det sier egentlig seg selv. Kph 20. jun 2007 kl. 23:21 (CEST)
Man bør bruke "byline" om det er mulig, slikt er god folkeskikk. Har man navnet på fotografen bør vi bruke "byline" uansett lisens.--Harry Wad (HTM) 21. jun 2007 kl. 00:24 (CEST)
Jeg har bidratt med en del bilder, tegninger og kart. Dere kan telle etter selv. Et bilde er et genuint skaperverk uansett kvalitet. En artikkel som bygger på andres arbeid, eller er skrevet av flere, er det ikke.
Det best egnete bilder bør settes inn i en artikkel. Det betyr ikke at enhver etter forgodtbefinnende uten videre skal skifte ut eksisterende bilder med sitt eget. Skal et bilde krediteres utenfor Wikipedia så bør det rimeligvis også krediteres i Wikipedia.
Jeg kan ikke se annet at et bilde er akkurat like fritt om der er satt inn byline under bildet. Fri lisens har ingenting med om rettighetshaver blir kreditert i Wikipedia eller ikke. Lurer bare på om dette har utgangspunkt i prinsipprytteri eller i alminnelig smålighet. --Frode Inge Helland 21. jun 2007 kl. 00:46 (CEST)
Det som jeg syns er litt spesielt er når det skal opplyses om både eier og fotograf og studio i bildeteksten, ”Folkemuseets bildearkiv, foto: Ole Lie. Foto labben AS” Slikt bør unngås.--Harry Wad (HTM) 21. jun 2007 kl. 00:41 (CEST)

Vi lager et fritt leksikon, ikke Wikipedia, the webmonster. Det betyr at vi må respektere de kravene lisensene setter. Kreditering utenfor rammene av leksikonet er ikke en kreditering i så måte. Sagt på en annen måte, eksistensen av Commons er helt uvesentlig når leksikonet trykkes på papir. Hvis vi velger å neglisjere krediteringsproblematikken så mener jeg at vi må slutte å bruke lisenser som krever dette. Et slikt krav ligger også i GFDL, hvor bilder også skal krediteres. Så fort bildet brukes i noen form så vil kravet dukke opp, noe vi kan gå rundt i Wikipedia ved å vise til at bildet kan vises i full skala på våre sider selv om bildet ikke er lagret her. Jeg mener dette er en teknisk løsning for å omgå kravet om kreditering. Hvis noen derimot ønsker å lage et leksikon uten de rene billedsidene så betyr det at leksikonet ikke kan trykkes «as is», og at det må produseres ekstra tekst for å angi kreditering av fotografene. Jeg vil også legge til at redigeringshistorikken strengt tatt ikke er en kreditering av teksten og at å omtale denne som dette av og til blir regnet som en feil. — Jeblad 21. jun 2007 kl. 22:39 (CEST)

Hva gjør bilder så spesielle at de krever eksplisitt kreditering, mens de viktigste bidragene (artikkeltekst) ikke skal nyte samme status? ZorroIII 22. jun 2007 kl. 19:44 (CEST)
Jeg tror ikke det er lurt å veie bidrag opp mot hverandre. Mens bidrag på en artikkel i liten grad er selvstendige verk, selv om artikkelen som totale kan være et verk, er et bilde derimot svært ofte et selvstendig verk utført av en enkelt person. Hvis revisjonshistorikken oppfattes som forfatterlista på artikkelen så har en da den merkelige situasjonen at fragmentariske tekstbidrag fra tilfeldige bidragsytere blir kreditert, mens selvstendige verk som brukes som illustrasjon i artikkelen blir neglisjert. Som totale hadde det vært bedre å få effektive automatiske metoder for reell kreditering av både tekst og illustrasjoner, men foreløpig finnes ikke slike og da bør en bruke manuelle metoder. — Jeblad 22. jun 2007 kl. 20:05 (CEST)
Som i går, da reiste jeg bare for at det var bilder som vi mankerte. Jeg har også avtalt med flere kirketjenere om bilder innvendig i kirker. Slikt krever ekstern arbeid og planlegging. Innvendig trengs også spesiell lyssetning. Man må også se på beliggenheten og hvordan det naturlige lyset lyssetter kirken, fra dette bestemmer man tiden på døgnet. Man kan ikke bare knipes, blir det feil kommer ingen for og ”reparerer” bildene heller. Samtidig som man tar bilder sørger man for mest mulig informasjon til artikkelen. Det er helt normalt at man krediterer fotografer og kunstnere, noe annet fører fort til at vi ikke får bruke ”gratis” bilder. Starter vi med selektering av bilder utfra lisens isteden for kvalitet, ja da tror jeg vi taper mye. --Harry Wad (HTM) 22. jun 2007 kl. 21:36 (CEST)

Brukerbokser[rediger kilde]

Jeg har opprettet tre maler som kan benyttes når man oppretter brukerbokser på brukersiden. {{Brukerbokstopp}}, {{Brukerboksbunn}} og {{Brukerboksbryt}}. Da slipper man å selv opprette tabeller o.a. Disse kan også brukes til å organisere bilder i en kolonne på siden av artikkel. nsaa 20. jun 2007 kl. 19:59 (CEST)

{{babel}} skulle vel holde for de aller fleste? (selv om den primært er regnet på språk) Mvh Røed (d · en) 20. jun 2007 kl. 22:59 (CEST)
Den brukes vel kun på språkbrukerbokser? nsaa 20. jun 2007 kl. 23:25 (CEST)
{{babel}} fungerer bare for babelmaler. Jon Harald Søby 20. jun 2007 kl. 23:54 (CEST)

For gøy kopierte jeg denne brukerboksen fra engelsk WP: {{Bruker_Wikipedia_For}}. F.eks. nsaa 21. jun 2007 kl. 23:25 (CEST)

Denne brukeren har vært på Wikipedia i
19 år, 9 måneder og 7 dager.
Kjekk liten sak. Det virker som den falt i smak også. :) — Galar71 22. jun 2007 kl. 09:32 (CEST)

Merk alle/fjern alle-bokser under søk[rediger kilde]

Kanskje man kunne laget "merk alle/fjern alle"-bokser ved siden av søkealternativ-boksene på søkesiden?/Bjartewe 22. jun 2007 kl. 21:48 (CEST)

Tar dette på http://bugzilla.wikimedia.org/ i stedet (takk ZorroIII)./Bjartewe 22. jun 2007 kl. 21:55 (CEST)

Status for "single user login"[rediger kilde]

Antar det er endel som er interessert i å vite hvor langt «single user login» har kommet, dvs at man kan logge inn på alle Wikimedia prosjekter med en og samme konto. Det er tydeligvis endel arbeid igjen, ref denne meldingen:

Rob Church wrote: > I pause with baited breath, knowing I'm treading where I oughtn't, and > invading territories which are best left well enough alone, however, I > have a few open questions regarding the status of implementation of > CentralAuth, or as the peasants call it, "single user login": > > 1. What *is* the current status?

Partially implemented in extensions/CentralAuth

> 2. What are we waiting on? Technical barriers?

Further work, testing, test rollout, separation of private from public wikis, live rollout.

-- brion vibber (brion <at> wikimedia.org)

Så vi får smøre oss med tålmodighet, eller søke ABM-utvikling om prosjektmidler til utviklere... :-) Ulf Larsen 21. jun 2007 kl. 19:01 (CEST)

Dette er ikke i deres fagfelt. ;) — Jeblad 21. jun 2007 kl. 19:06 (CEST)
Forresten, hvordan gjør de det med brukere som har samme brukernavn? --Anorexorcist 21. jun 2007 kl. 22:51 (CEST)
Den som har flest redigeringer får selve brukernavnet, og andre kontoer med samme navn (men ulikt passord og e-post) får et nytt navn. Jon Harald Søby 21. jun 2007 kl. 23:05 (CEST)
Det høres jo greit ut.--Harry Wad (HTM) 21. jun 2007 kl. 23:10 (CEST)
Altså flest redigeringer på alle Wikimedia-prosjektene til sammen eller? Hvordan gjøres det hvis f.eks. den som har User:Eirik på en: (ikke meg) har flere redigeringer enn meg der, men jeg har flere redigeringer enn ham her og på nn:? Hvem vil få hvilket brukernavn? --EIRIK\diskusjon 21. jun 2007 kl. 23:16 (CEST)
Det er et godt spørsmål, som jeg egentlig ikke veit noe om. Jeg vil tippe at det er pr. prosjekt (hr. Eirik@enwiki vinner), men kan ikke si noe sikkert. Det kan også hende de har lagt opp konfliktløsninga på en helt annen måte enn det som er skissert, for den sida er ganske utdatert. Jon Harald Søby 21. jun 2007 kl. 23:21 (CEST)
Jeg tror jeg får registrere meg på alle prosjektene, for jeg har jo et så vanlig navn.--Harry Wad (HTM) 22. jun 2007 kl. 00:19 (CEST)
Jeg rettet en feil i linken din, Jon Harald. — H92 (d/t · b/c · @) 22. jun 2007 kl. 16:18 (CEST)
zOMG, hvem ga deg lov til det??? () Jon Harald Søby 23. jun 2007 kl. 07:45 (CEST)
Øh... Den personen ønsker å forbli anonym. — H92 (d/t · b/c · @) 23. jun 2007 kl. 19:42 (CEST)

Dagens lille om norsk wikipedia[rediger kilde]

Her er en lenke til artikkel med info om no og en, litt forskning - og kommentar fra Chris N. [1]. 91 17. jun 2007 kl. 12:07 (CEST)

Artig sak, anbefaler folk å lese denne. FinnR 17. jun 2007 kl. 15:53 (CEST)
Interessant artikkel. Jeg synes det står mye fornuftig der, faktisk. Det er nok et poeng at mange av oss som skriver på bokmåls-Wikipedia er interessert i geografi, og at det blir mye trafikk på geografiske emner av den grunn. Sex-relaterte emner kan vi nok bli bedre på, selv om vi ikke skal bli noe porno-nettsted, heller. Da jeg begynte å skrive på Wikipedia, hadde jeg inntrykk av at vi var svake på musikkartister, men jeg tror vi har blitt bedre siden da. Det er nok sant at det ofte er mer å finne om internasjonale og universelle temaer på engelsk Wikipedia enn i de norskspråklige utgavene, men det er jo naturlig, siden det er mange flere som snakker engelsk enn norsk. Jeg vil faktisk snu litt på det, og si at et av fortrinnene ved norsk (bokmål, nynorsk og til og med samisk etter hvert) Wikipedia er at vi er bedre på norske emner enn Wikipedia på andre språk. Naturlig nok. Blue Elf 17. jun 2007 kl. 20:24 (CEST)
Intressant lesing. Synes det er bra at bokmåls-Wikipedia fokuserer på mer "seriøse" emner enn underholdning. Selv mener jeg at dennee wikien er mer seriøs enn den engelske.
Undersøkelsen viser vel at vi er på rett vei, selv om det er langt igjen. Spesielt innen realfag, men det er også store hull innen andre områder. Men vi øker, i antall, artikler, i kvalitet, og i dybde (definert som redigeringer pr. artikkel). Ulf Larsen 17. jun 2007 kl. 21:56 (CEST)
Søkes det på Skottland i Google så finner en at artikler om Scotland ikke finnes i resultatet fordi skrivemåten er avvikende. Når brukere da klikker seg inn på bokmål før de klikker seg inn på engelsk så er grunnen at den engeløske artikkelen rett og slett ikke er i trefflista. Søker noen på sex så finner de ikke noen artikkel på bokmål fordi dette er en omdirigering som blir neglisjert av søkemotorer. Pekersider blir derimot ikke neglisjert så om vi hadde en pekerside sex som lenket videre til aktuelle tema så ville denne siden bli indeksert og ranket bra på søkemotorer. Hvis en side om en person har identisk oppføring på engelsk og bokmål så vil den engelske sannsynligvis vinne over bokmålsutgaven. Artikkelen om Paris Hilton er mer problematisk å forklare men om en faktisk søker med utgangspunkt i engelsk språk og ikke lar Google velge språkform utfra settinger i browseren så finner en at den engelske artiklen er den som dukker opp i trefflista. Da er ikke bokmålsartikkelen med på noen av de ti første sidene med treff. [2]
I sum ender vi på en ny og nokså klar konklusjon, hva folk leser i bokmålspedia er bestemt av hva søkemotorene finner. Hvis vi vil at folk skal lese artikler så må artiklenes navn være slik at de faktisk genererer treff. Hvis vi ønsker at en artikkel ikke skal bli lest så er det svært effektivt å plassere den på et obskurt navn, endatil t navn som bare er marginalt ukjent er tilstrekkelig. — Jeblad 18. jun 2007 kl. 00:34 (CEST)
Jeg får seksualitet som 10. resultat ved søk på sex, 4. ved søk på seksualitet. Det er ikke bare oppslagsordet som blir indeksert. Btd 20. jun 2007 kl. 23:09 (CEST)
En liten presisering, innholdet av omdirigeringen på "sex" blir ikke indeksert. Det betyr ikke at ordet "sex" i en artikkel ikke blir indeksert, og heller ikke at lenker til artiklen fra eksterne artikler om sex blir neglisjert. Det en finner om det søkes i den norske webkatalogen på Sesam [3] er at den engelske artikkelen er ranket inn i treffsettet, ikke den norske. Her er det nok andre mekanismer enn vår egen omdirigering som virker inn. — Jeblad 24. jun 2007 kl. 20:26 (CEST)
Journalisten som har skrevet artikkelen det lenkes til, Olav Anders Øvrebø, har tidligere vært en av de første til å gi norske Wikipedia seriøs omtale Vox Publica H@r@ld 19. jun 2007 kl. 06:21 (CEST)

Markering av problematiske ord eller partier i artikkelkladder.[rediger kilde]

Jeg har antagelig ettertrykkelig tatt meg vann over hodet da jeg skulle fylle ut en rød lenke og ga meg i kast med å oversette "Wind Tunnel" http://en.wikipedia.org/wiki/Wind_tunnel. Behovet for å finne igjen problematiske ord og partier ble her større enn vanlig. I tekstbehandlere kan man endre bakgrunnsfagen for å fremheve tekst. Hvis det finnes en slik mulighet i tekseditoren til Wikipedia er jeg mer enn glad for et tips om hvordan det kan gjøres.

Dessuten, i mangel av en bedre ide, har jeg oversatt "boundary layer wind tunnel" med "grensesjikt-vindtunnel" og har ingen formening om dette er dekkende. Hvis en barmhjertig sjel med litt peiling kunne oppklare dette, vanker det evig takknemlighet og uvisnelig heder.--Frode Inge Helland 21. jun 2007 kl. 09:45 (CEST)

en:Boundary layer har iw til nn:Grenselag. Btd 21. jun 2007 kl. 15:32 (CEST)
Mal:Uoversatt-start og Mal:Uoversatt-slutt ser ut til å være et forsøk på å gi den
ønskede effekten
(markert tekst trenger oversettelse) , men det ser ikke ut til å fungere helt ennå... --Mollerup 22. jun 2007 kl. 14:28 (CEST)
Jeg har nå flikket litt på malen, som man kan se i meldingen over, men jeg klarer ikke å bli kvitt linjeskiftene. Noen som kan trylle dem bort? --Mollerup 23. jun 2007 kl. 19:27 (CEST)
Skal man endre stil midt inni løpende tekst må man bruke <span>, ikke <div>. ZorroIII 24. jun 2007 kl. 09:08 (CEST)

”Notabilitet” for ca. 84563 gang[rediger kilde]

Er alle kirker tilhørende ”statskirken” notable, hvordan er de med andre trossamfunns sine "hus"? Har religion en særfordel framfor andre ”sysler” (vet ikke hva jeg skal bruke som ord)? Noen påstår jo at religion er veldig kommersielt, ” “If you want to make a little money, write a book. If you want to make a lot of money, create a religion.”. Bår vi stille stengere krav også med religion? Har vi noen noen regler her for dette?--Harry Wad (HTM) 22. jun 2007 kl. 21:56 (CEST)

Du får få Statens Vegvesen til å plukke ned alle skilta om severdigheter ved kirkene, deretter kan vi diskutere dette. 89.8.186.33 22. jun 2007 kl. 22:11 (CEST)
Det var da en vakker tone og en tung argumentasjon for å skape en seriøs debatt. God stil, bra flyt og virkelig verdt å legge merke til- . At Vegvesenet setter opp skilter, betyr ikke nødvendigvis at wikipedia skal skrive om alle stedene hvor slike skilt står. Prøv å argumentere for ditt syn, så er det lettere å forstå hvor du vil hen. Argumenter av typen "moren din har bart" er ikke så veldig interessante å lese i lengden. Sindre Skrede 22. jun 2007 kl. 22:18 (CEST)
Vi har jo ikke dårlig plass, så lenge artikkelen har noe fakta "av verdi" så ser jeg ikke noe galt med det. Dette går jo også litt på tradisjon i norge (jada jada, vi er wikipedia på norsk bokmål ikke wikipedia i norge, men det er faktisk her i norge de fleste som kan norsk er fra) så jeg syntes ikke det er unaturlig at vi har overvekt av krisne ting og tang. -- Atluxity 22. jun 2007 kl. 22:25 (CEST)
Det vil være mulig å si at denne kirken er ikke så spesiell at den fortjener en artikkel, men det viser seg at kirkebyggene er noe det knytter seg sterke følelser til så jeg tror ikke det er lurt, så derfor beholder vi alle. Det er heller ikke noe i veien for å skrive om andre bygningstyper relgiøse og profane som moskeer, templer, teater, jernbanestasjoner, tinghus, bibliotek etc. Når det gjelder andre trossamfunn så må det ha en bygning som er interessant om det skal skrives en arkitektonisk artikkel på linje med kirkene. Menighetsartikler har vi noen av men de kommer i en annen kategori. Dette gjelder også om noen skriver utelukkende om en statskirkemenighet og ikke om kirekbygget.
Kirkene er blitt behandlet arkitektonisk med beskrivelse av bygningen og interiør, og det er noe som også personer som ikke er religiøse ofte syns er interessant. Det finnes og arkitekturhistorikere som ikke er medlemmer av noen trossamfunn.--Nina 22. jun 2007 kl. 22:51 (CEST)
Jo, jeg synes at mange bygg fortjener egne artikler. Både offentlige bygg og privateiendommer som har arkitektonisk relevans. Jeg vil ikke si at alle landets 431 rådhus er notable, kanskje ikke heller alle kulturhus i bygd og by. Fyr, kirker (Assosiasjon: «Midt i nattens mørke blinker...»), endel jernbanestasjoner, teatre, restauranter, hotell mm er notable. Det er også et "folkepedagogisk" element her: ved at vi forventer artikler om nøkkelbygg i alle landets kommuner så vil det være nærstående oppgaver klare for bidragsytere fra mange steder.
Og til Harrys konkrete spørsmål: jeg synes absolutt at også moskéer, synagoger, bedehus og pinsemenigheter bør være notable. Kanskje ikke alle, men sannsynligvis nokså mange. I noen tilfeller vil det være en avveining hvorvidt det er bygget eller menigheten som er emnet for artikkelen, eller om man skal skrive to artikler. --MHaugen 22. jun 2007 kl. 23:02 (CEST)
Ikke glem alle de gamle hotellene bygd i tre. Nesten alle sammen har brent ned men noen få står fortsatt. En del av dem finnes det billedmateriale fra slik et det er fullt mulig å skrive dekkende artikler artikler. 89.8.186.33 24. jun 2007 kl. 09:57 (CEST)
  • Ja jeg ttror vi bør godta mye, dere ser jo at "noen" tente når jeg stilte spørsmålet. Jeg spurte litt ”vakt” så ikke mitt syn skulle vises. Jeg var bare interessert i folks mening her, jeg tar jo en del bilder og derfor er det litt viktig for meg.--Harry Wad (HTM) 22. jun 2007 kl. 23:27 (CEST)

Historisk presens (presens brukt om fortidige hendelser) i artikler[rediger kilde]

Er det hensiktsmessig å skrive artikler i historisk presens (presens om fortidige hendelser) i et oppslagsverk? Personlig virker dette feil for meg. Jf. Joe Dassin. --Erlmik 23. jun 2007 kl. 02:26 (CEST)

Mener du futurum (hvis det er det samme)? Synes futurum og historisk presens virker dumt selv, jeg, men hvis en artikkelforfatter er fast innstilt på å skrive i en av disse formene er vi vel pent nødt til å gi den lov til det. Det blir vel det samme som moderat/konservativt bokmål og radikalt bokmål, egentlig. – Erik 23. jun 2007 kl. 11:45 (CEST)
Historisk presens er ikke det samme som futurum. Historisk presens er Olav den Hellige dør i Slaget på Stiklestad. Det er et litterært virkemiddel, ikke korrekt gramatikk. Enda verre er det når hist.presens og fortidsformer brukes om hverandre, som i artikkelen Erlmik viser til. Jeg har rettet historisk presens der jeg har kommet over det (men har nok også avsnitt hvor jeg selv har glemt meg bort og brukt det), og har aldri fått negative tilbakemeldinger på det. Det er stor forskjell mellom valg av målform, som er opp til hver enkelt, og grammatikalske former hvor vi bør ha en felles standard. Enig med Erlmik i at historisk presens ikke bør brukes. FinnR 23. jun 2007 kl. 12:51 (CEST)
Det er kanskje mest naturlig i lister over begivenheter for et spesiellt år. I en artikkel tror jeg det blir feil. -- Atluxity 23. jun 2007 kl. 14:32 (CEST)

Her er vi inne på et litt problematisk område, nemlig at artikkeloppretter kan legge en del føringer som kan medføre at senere bidragsytere avstår fra å endre. Legger man opp til å bruke sideformer eller en spesiell skrivestil vil det kunne motvirke til at andre tør bidra i å forbedre artikkelen. ZorroIII 23. jun 2007 kl. 23:50 (CEST)

Fribrytere[rediger kilde]

I den profesjonelle brytingen er fribryterne fiktive med oppdiktede navn som f. eks. Undertaker. Jeg lurte på om artikkelnavnet bør være fribryterens navn eller navnet på personen som spiller rollen, ettersom disse artiklene kan inneholde info om både rollefiguren og personen. Deadman 24. jun 2007 kl. 00:31 (CEST)

Hele «idretten» er tåpelig, og vi bør slette alle artikler relatert til den, og benekte dens eksistens.</pov> Jon Harald Søby 24. jun 2007 kl. 00:41 (CEST)
Takk for dette verdifulle innspillet Jon Harald... </ironi> Jeg tror vel disse må behandles som andre som har kunstnernavn, se f.eks. på Bono og the Edge. Altså det navnet de er kjent under som hovednavn, med klar henvisning til det andre navnet (og selvfølgelig omdir). Nå er det vel flere fribrytere som har hatt karriere før eller etter under sitt egentlige navn, der ville jeg gitt deres egentlige navn forrang. FinnR 24. jun 2007 kl. 01:47 (CEST)
Enig med deg FinnR, dette blir som et kunstnernavn.--Harry Wad (HTM) 24. jun 2007 kl. 01:53 (CEST)

Navn på idrettslag[rediger kilde]

Har vi noen retningslinjer om titler på artikler om idrettslag? At hele navnet, som f.eks Sortland Idrettslag, bør/skal være med i selve artikkelen, er greit nok. Men for artikkeltitlenes del er det litt hummer og kanari her - de fleste skriver navnet fullt ut (som Mjøndalen Idrettsforening), mens noen forkorter det (som FK Lofoten). I noen få artikler er ikke FK-/IL-delen med i det hele tatt. Bør vi ha en fast standard på dette? I de artiklene jeg har skrevet om idrettslag (særlig fotballklubber) har jeg for det meste forkortet FK-/IL-delen i tittelen, og skrevet det fullt ut i selve artikkelen. Men jeg er ikke sikker på om folk er enig i at det er den beste måten å gjøre det på. Blue Elf 24. jun 2007 kl. 15:52 (CEST)

Jeg mener at artikler om idrettslag skal skrives etter lagets fulle navn da det som regel er det «offisielle» navnet. --Bricklayer 24. jun 2007 kl. 16:15 (CEST)
Jeg syns det er best å ha bruke navnet i tittelen, og lage en redirect med forkortelsen. Jeg har stort sett flytta artikler som ikke har det fulle navnet i tittelen hvis jeg har kommet over det. --Torstein 24. jun 2007 kl. 22:31 (CEST)

Vi har 50 000 registrerte brukernavn[rediger kilde]

Idag (24. juni) kl 14:45 ble brukernavn nr. 50 000 registrert. Det er en ny milepel.

Den virkelig harde kjerne utgjøres av de ca. 130 som gjør mer enn 100 redigeringer i løpet av en måned. Men det er betydelige bidrag fra andre også: Vi er nå mellom 700 og 800 som gjør minst 5 redigeringer i løpet av en måned.

Det er noe over 3000 som har passert 10 redigeringer. Haros 24. jun 2007 kl. 15:24 (CEST)

Dette dreier seg jo kun om registrerte brukere, vi har sikkert en del aktive som bare bidrar anonymt. Derfor blir sikkert statistikken annerledes i virkeligheten. Uansett så er 50 000 registrerte brukere meget bra. --Harry Wad (HTM) 24. jun 2007 kl. 17:33 (CEST)
Det er rundt 130 brukere som har vært aktive de siste par månedene og som er over 1000 bidrag. — Jeblad 24. jun 2007 kl. 20:16 (CEST)
La inn litt om dette i «Om Wikipedia». Ulf Larsen 25. jun 2007 kl. 11:14 (CEST)
<Går utifra at det er brukeren Lena1801 det er snakk om? For hvis det er slik, er det veldig dumt at bruker no. 50.000 vandaliserte litt i en artikkel. — H92 (d/t · b/c · @) 25. jun 2007 kl. 23:21 (CEST)
PS: Det ser ut som brukeren bare ikke kan wikikoder osv ved å lage egne CAPS-overskrifter, men scroller du litt ned står det mye om verste fag på skolen osv...
Det var ikke den brukeren som var nr. 50 000. Vedkommende har ikke noen bidrag. Haros 25. jun 2007 kl. 23:31 (CEST)
Å nei, jeg så feil dato... Jeg stusset faktisk over at Lena1801 registrerte seg 14:46 skjønner du! Det var Ccm som hadde blitt 50.000! — H92 (d/t · b/c · @) 25. jun 2007 kl. 23:40 (CEST)

Spekulasjoner[rediger kilde]

Til en viss grad har jeg oppdaget tilfeller av spekulasjon i no.wikipedia. Har raskt kikket gjennom noen av retningslinjene for nye innlegg, uten å finne henvisninger til nettopp dette med spekulasjon og unøyaktighet.

Er det ikke bedre å la vær å skrive noe hvis man ikke har en "objektiv" kilde, enn å nettopp bedrive spekulasjon? Jeg antar at nettopp tilfeller av grunnløs spekulasjon kan være med på å gi Wikipedia et dårlig ry. (Jf. endringer undertegnede har gjort i artiklene om Ludwig Wittgenstein og The Edge. Det er mulig mine kommentarer kan virke litt "plumpe", men det er nå så)

-- Erlmik 24. jun 2007 kl. 18:16 (CEST)

Det som skrives her skal være basert på fakta, og om nødvendig angitt med kilder. Dersom det ikke er det så er det bare å fjerne det, eventuelt legge en anmerkning om det på diskusjonssiden til artikkelen. Ulf Larsen 24. jun 2007 kl. 18:41 (CEST)
(Redigeringskonflikt) Spekulasjoner og unøyaktighet hører ikke hjemme her. Det har du helt rett i. De to nevnte redigeringene dine var helt greie. Det er nettopp muligheten til å gjøre korreksjoner slik du gjør som er det som er den sterke siden ved wikimetoden til å skrive leksikon. Derfor er det fint du tar tak i slikt når du ser det. En mulighet i tillegg til den Ulf nevner er å legge til {{trenger referanse}} ved påstanden. (Spekulasjoner med kilder kan bidra til å belyse et emne.) Haros 24. jun 2007 kl. 18:48 (CEST)
Helt greit å ta en diskusjon om bruk av referanser; det har ikke vært påkrevd på no:wiki til nå men er høyst nyttig. Når det gjelder de to nevnte rettinger, ville det vært enklere å legge inn referanse i stedet for å lukke øynene og slette opplysningene, som står i de fleste lærebøker. Det blir bare dobbelt arbeid å legge faktaene inn igjen. --SOA 24. jun 2007 kl. 18:53 (CEST)
Hallo! Sier du at det står i det fleste lærebøker at «...som homoseksuell ble han[Wittgenstein] oppfattet som en undertrykket personlighet...» og at «...Hadde ikke livet som rockestjerne tatt han[the Edge], ville han studert på et univeristet og utdannet seg til å bli en doktor.» Stor takk til Erlmik for at han fjernet disse spekulative utsagnene, vi har beklageligvis endel slikt som bidrar til å svekke vårt omdømme. Det er ikke noe arbeid å legge det SOA kaller fakta inn igjen, det kan enkelt klippe/limes fra tidligere versjoner dersom noen oppviser en referanse fra en eller flere kilder. FinnR 24. jun 2007 kl. 19:19 (CEST)
Spekulative utsagn av kontroversiell art som er uten kilder bør fjernes umiddelbart. — Jeblad 24. jun 2007 kl. 20:12 (CEST)
- Enig Jeblad! Alt annet vil svekke Wps omdømme! Får slike utsagn få stå for lenge er de skadelige! Mr. Hill 25. jun 2007 kl. 15:56 (CEST)

Bodøs mann i Wikipedia[rediger kilde]

Ikke hver dag man får journalister på besøk med egen artikkel på engelsk

Lars Røed Hansen har fått en liten oppmerksomhet i AvisaBodø i byen der nord. Eller midt i landet, alt etter hvor en selv er. Artikkelen har tittelen Bodøs mann i Wikipedia. — Jeblad 13. jun 2007 kl. 20:26 (CEST)

Og som en konsekvens av denne (som var 24. mai) skal jeg snakke med NRK Nordland i morgen (som blir sendt fredag eller mandag). Mvh Røed (d · en) 13. jun 2007 kl. 20:32 (CEST)
Veldig bra. Det glade budskap blir spredt landet rundt, og ivrige Wikifanter får positiv oppmerksomhet. Blue Elf 13. jun 2007 kl. 22:53 (CEST)
Da var intervjuet unnagjort (NRK), og jeg har fått tatt bilde av journalisten Jostein Pedersen, kommer sansynligvis mandag morgen. Mvh Røed (d · en) 14. jun 2007 kl. 14:57 (CEST)

Kommer i morgen (tirsdag) klokken 0645 på NRK Nordland. Mvh Røed (d · en) 25. jun 2007 kl. 14:33 (CEST)

Innslaget ligger her, ligger etter ca. 50 minutter (vil påpeke at jeg har et mer moderne skriveredskap en det som antydes i musikken etter innslaget) Mvh Røed (d · en) 26. jun 2007 kl. 17:56 (CEST)

«Profesjonskategori»[rediger kilde]

Jeg har kommet over flere biografier der personen er kjent for en profesjon, men er utdannet til, eller har skiftet til en ny profesjon, og er også tildelt denne kategorien. Hvilket nivå kreves det? Jeg har brukt Tomm Thorkildsen som et eksempel. Han er mest kjent som far til god utøver, men er legitim trener for sin sønn. Han er utdannet fysioterapeut og selvstendig næringsdrivende. Dette er en klar kuriositet som hørert hjemme i en biografi, men skal han kategoriseres under Kategori:Norske fysioterapeuter? Videre kastet han selv også spyd, men tok aldri medalje i et NM (tror han ble nummer 4 eller 5 rundt 1972). Er dette nok til Kategori:Norske spydkastere? Mr. Hill 25. jun 2007 kl. 01:03 (CEST)

Bra at du tar opp dette. Hvis en stortingsrepresentant er lege, lærer eller dasstømmer av yrke/utdanning skal de ikke kategoriseres som det. En må alltid se på hva som gjør en person leksikonverdig (notabel). En person som er kjent fordi hun er stortingsrepresentant skal derfor bare kategoriseres som det, sjøl om hun også tilfeldigvis av utdanning har studert sjukepleie. Vibeke 25. jun 2007 kl. 01:09 (CEST)
OK! Nå lærte jeg noe nytt. Dette er det ikke alle som er klarover tror jeg.--Harry Wad (HTM) 25. jun 2007 kl. 01:23 (CEST)
Jeg er enig i prinsippet, men vi har ikke praktisert det slik veldig strengt. Kph 25. jun 2007 kl. 01:53 (CEST)
Men har vi "regler" for dette, eller et det synsing?--Harry Wad (HTM) 25. jun 2007 kl. 03:50 (CEST)
Betyr dette at stortingsrepresentanter som har gitt ut sine memorarer ikke skal kategoriseres som forfatter, og ikke ha en lenke til Portal:Litteratur? —Helland 25. jun 2007 kl. 09:13 (CEST)
Kommer langt med sunn fornuft her. Motsatsen er enwiki hvor halve siden er ulike kategorier, det er meningsløst. Statssekretær i UD Raymond Johansen er f.eks rørlegger, men å liste han som det har tilnærmet null informasjonsverdi vil jeg mene (men hadde sikkert blitt gjort på enwiki). Ulf Larsen 25. jun 2007 kl. 09:41 (CEST)
Kunstnere har det også med å skifte beite av og til. Jeg bruker Svein Tang Wa som eksempel: Utdannet grafiker, flere utstillinger og bra salg rundt 1970, avistegner (illustratør?) visesanger, komponist, låtskriver, dikter - det blir litt kategorier, selv om han vel er mest wikiverdig for å ha laget låter for Vamp. Hvis han nå går tilbake til tegningen, eller tar opp maling, blir det skjevt bare å slette gamle kategorier og sette ham i ny for hver gang. Enig i at det blir overdådig på engelsk WP, men jeg synes ikke vi behøver gå til motsatt ytterlighet heller. Historikk er ikke bare dumt. --Bjørn som tegner 25. jun 2007 kl. 10:00 (CEST)

Det vanlige er å liste slike kategorier med fallende viktighet. Eneste problemet somgjenstår er at noen muligens vil diskutere hva som er viktigste forhold ved en person. Er Kåre Willoch en stortingsrepresentant eller en forfatter? Jeg mener at det er viktigere at han er stortingsrepresentant og kategoriseringen Stortingsrepresentanter kommer foran Norske forfattere. Morten Harket er både musiker og maler, men antakeligvis er hans aktiviteter som musiker viktigere enn hans aktiviteter som maler og kategoriseringen av han i Norske musikere kommer foran Norske malere. Kategoriseringer utelates først når de blir så marginale at de ikke har betydning. — Jeblad 25. jun 2007 kl. 14:10 (CEST)

Jeg føler vel ikke at vi kom helt i boks med denne diskusjonen, men slik jeg tyder dere skal eksempelet Tomm Thorkildsen være kategorisert som Kategori:Friidrettstrenere, han kan få Kategori:Norske spydkastere (siden det er morsomt at pappa'n til OL-mesteren også kastet spyd), mens kategorien Kategori:Norske fysioterapeuter helst ikke skal brukes. Skal denne likevel brukes skal den legges sist på listen(?) - (rekkefølgen vises ikke på kategori-siden, Jeblad). - - Jeg legger til et par eksempler til: Vebjørn Rodal har økonomiutdannelse og arbeider innen dette feltet, gir det Kategori:Norske økonomer? Olaf Tufte er bonde osv.. Det er jo morsomt å finne så kjente navn under denne kategorien, men de har ikke akkurat «notable bidrag» innen dette feltet. Skal vi følge Jeblads forslag, kan vi risikere at noen profesjonskategorier fylles til randen. Disse må da evt. justeres til «Kategori:Nordmenn kjent for andre ting som også er fysioterapeuter» (satt på spissen for å understreke poenget) - - En enighet om noen generelle føringer hadde vært bra, siden «bruk av skjønn» blir svært subjektivt, og gir oss lite argumentasjon overfor redigeringer av andres kategorisering. Mr. Hill 26. jun 2007 kl. 02:17 (CEST)
«Kategoriseringer utelates først når de blir så marginale at de ikke har betydning» betyr i praksis at Olaf Tufte ikke listes som bonde. Det betyr også at diverse stortingsfolk ikke listes som musikere selv om det er kjent at de har fremført sanger som valgkampbidrag. — Jeblad 26. jun 2007 kl. 11:21 (CEST)
Bra. Jeg lar Thorkildsen beholde sin fysioterapi-kategori. Han er profilert som fysioterapeut og har vel bidratt med å få yrket i media. Mr. Hill 26. jun 2007 kl. 15:08 (CEST)

Blokkeringsmelding[rediger kilde]

Jeg har over en lengre periode lagt merke til at mange av mailene som kommer inn til info-no@wikipedia.org er fra folk bak delte ip-adressen som ikke skjønner hvorfor de er blitt blokkert. Dette er kunder av hovedsaklig 3-4 tilbydere i Norge, og disse ip-adressene er veldig statiske. Jeg lurte derfor på om det hadde vært lurt å tilpasse blokkeringsmeldingen slik at vi kan unngå å måtte bruke tid på å besvare så mange slike henvendelser. Jeg lurte på om det hadde vært mulig å vise klienter bak disse ip-adressene en totalt forskjellig blokkeringsside enn det som nå vises, gjennom noe If-Then-Else koding eller lignende. Det er uvesentlig hvordan dette gjøres så lenge disse ip-adressene vises en beskjed, alle andre adresser vises den nåværende beskjeden. -- Atluxity 25. jun 2007 kl. 23:26 (CEST)

Det burde være mulig, men jeg vil vel tro at det er mer enn 5-6 statiske adresser involvert. — Jeblad 26. jun 2007 kl. 11:17 (CEST)

Protokoll fra stiftelsemøte Wikimedia[rediger kilde]

Protokollen ligger på m:Wikimedia Norge#Protokoll. Et lite forbehold i og med om at 1. referent Martin, som er på reise,ikke har gjennomlest de siste utfyllinger. --Frode Inge Helland 26. jun 2007 kl. 01:23 (CEST)

Siden jeg ikke var der ønsker jeg ikke å endre i dokumentet selv, men det er uheldig å bruker formuleringer som «Møtet ble satt av Bombadil klokka 11:01.», selv om dette er "kjent" blant oss (og senere skrevet med navn senere i dokumentet) bør fullt navn brukes konsekvent i hele dokumentet med evt. alias i parantes, tviler på at «bombadil» blir godkjent som møteleder i Brønnøysundregistrene. Kan evt. løses med å lage en liste over navn/alias i starten av dokumentet. Mvh Røed (d · en) 26. jun 2007 kl. 01:35 (CEST)

Om wikipedia på forfatterbloggen.no[rediger kilde]

Knut Rage har 25. juni blogget om Wikipedia på forfatterbloggen.no. Siden innlegget stort dreier seg om spørsmål han brente inne med under et møte "i regi av Lokalhistorisk institutt, med m.a. representantar for Wikipedia", kan jo de som måtte føle seg kallet hoppe over dit og fortsette diskusjonen.

Og... (sitat fra Rage) «makan til flotte folk frå Wikipedia! At det finst slike personar - flittige, kunnskapsrike, idealistiske - som arbeider gratis og anonymt for felleskapet - eg er glad for kvar ei stund eg var saman med dei!» (sitat slutt)

Ta det til dere, de av dere det gjelder! LassiS 26. jun 2007 kl. 08:58 (CEST)

Jeg bladde litt i en del av bloggene til de andre forfatterne, blant annet Torgrim Eggen, men også Tom Egeland. Sistnevnte skriver engasjert om mange ting og man kan merke seg at han lenker konsekvent til Wikipedia. Mye til engelske Wikipedia, men også til norske Wikipedia (bokmål). Wikipedia blir altså brukt. --Finn Bjørklid 26. jun 2007 kl. 10:00 (CEST)
Ballangen Museum har forresten norsk Wikipedia blant sine lenker til andre nettsteder, sammen med blant annet Caplex og Store norske leksikon. Blue Elf 26. jun 2007 kl. 18:09 (CEST)

Wikiwix, – ny søkemotor for Wikipedia[rediger kilde]

Det jobbes med en ny søkemotor som nå er ute i beta, – Wikiwix. Søkemotoren har spesialfunksjoner for artikler, bilder og atlas. Hvis en søker på Henrik Ibsen så vil en få opp artikler hvor dette navnet forekommer. Det er også mulig å følge lenking til kategorier og til portaler. Spørrespråket inkluderer enkle operatorer for «and» og «or», men ingen wildcards.

Kartsøk reorganiserer lista over treff utfra geografisk avstand. Et eksempel er et søk på Oslo hvor et kompass vil dukke opp på oppføringen til Oslo-artikkelen. Klikker en på denne [4] så vil artikler om steder med økende avstand dyttes lengre og lengre ned i lista. Dette er en funksjon som jeg tror er svært nyttig for turistkontorer og lignende. En turist kommer inn på turistkontoret i Oslo og spør om severdigheter i nærheten av Måløy [5]. (Hvis vi hadde hatt koordinater på alle artiklene så burde Revikja blitt listet med korrekt avstand fra Måløy. Denne sandstranden er dannet av skjell-sand og er omtrent 1,5 kilometer lang og en av de flotteste i Norge.)

De som lager denne søkemotoren har lenker på søkesidene til fransk, engelsk, og spansk. Jeg foreslår at vi setter opp en søkeside hvor et mindre antall med aktuelle søkemotorer lenkes direkte. Jeg tror ikke vi skal la disse få individuelle søkebokser, det er langt bedre å gjøre det slik det er gjort på de aktuelle språkene. — Jeblad 26. jun 2007 kl. 15:36 (CEST)

Wikimedia Norge stiftet[rediger kilde]

Møtet er vel over, vedtekter vedtatt, styre og valgkomite valgt, styret er:

Alle var meget fornøyd med møtet, møteledelse - stor takk til Marius og til de nyvalgte styremdlemmene som stiller sin arbeidskapasitet til disposisjon. Meget bra! mvh Ulf Larsen 23. jun 2007 kl. 16:12 (CEST)

Gratulerer til alle sammen! --Bricklayer 23. jun 2007 kl. 16:15 (CEST)
Veldig bra. Gratulerer! Og lykke til med arbeidet. Blue Elf 23. jun 2007 kl. 16:28 (CEST)
Grattis. Jeg er overbevist om at denne gjengen klarer å bedre sammarbeidet mellom samisk, nynorsk og bokmål. Dette, i tilegg til en rekke andre oppgaver. Mvh Snoddy (D B) 23. jun 2007 kl. 16:32 (CEST)
Gratulerer til oss alle sammen med at Wikimedia Norge nå er stiftet og at det ble et bra møte. Takk til dere som har stilt dere villige til å utgjøre det første styret - lykke til i arbeidet! FinnR 23. jun 2007 kl. 17:25 (CEST)

Har man hoppet bukk over trinn 3 i prosedyren eller er det gjennomført? 88.91.106.174 23. jun 2007 kl. 17:46 (CEST)

Først må de på norsk--Harry Wad (HTM) 23. jun 2007 kl. 17:48 (CEST)

Vil bare gratulere. Og ønske styret lykke til. Vennlig hilsen --Jarvin 23. jun 2007 kl. 17:52 (CEST)

For de som mener slikt er viktig, 25. juni klokken 12:20 AM, ble opprettelsen av Wikimedia Norge annonsert på Foundations mailingliste [6], med et antall etterfølgende applauderende e-poster. — Jeblad 26. jun 2007 kl. 11:29 (CEST)
  • Ja fint møte og bra gjennomført på den korte tiden. --Harry Wad (HTM) 23. jun 2007 kl. 17:53 (CEST)
Jeg vil også gratulere med et vel avholdt møte, var litt bekymret i forkant at det ville trekke ut med lange diskusjoner om detaljer, men alle som tok ordet var målrettede og konstruktive.... et eksempel til efterfølgelse. Vi ble til og med ferdige før tidsfristen.Johannes Kaasa 23. jun 2007 kl. 18:15 (CEST)

Det forutsettes at vi får vedtektene godkjent av Wikimedia Foundation. Tror ikke det skal være noe problem, vi har jo blant annet klart skrevet inn at ved eventuelle tvister så har Wikimedia Foundation siste ord, og ved eventuell oppløsning av foreningen så tilfaller overskytende midler Wikimedia Foundation sentralt. Jeg har tatt på meg å oversette vedtektene (i mangel av andre), men når det er gjort så håper jeg flere vil lese korrektur så vi får det så korrekt som mulig. Alternativt, dersom noen andre (f.eks noen engelskkyndige som ikke kunne komme på møtet i dag) vil ta det så frasier jeg meg gjerne jobben, er best i oversettelse fra engelsk til norsk. mvh - Ulf Larsen 23. jun 2007 kl. 19:47 (CEST)

Gratulerer alle som jobbet frem dette, samt de som påtar seg styrejobbing. nsaa 23. jun 2007 kl. 23:27 (CEST)

På en kaffeprat etter møtet ble det luftet ulike saker som styret kunne engasjere seg i, en av de var å få Wikimania til Norge. Hva om statlige midler dekket opp og vi kunne arrangere Wikimania ombord på Hurtigruten, bra norgesreklame vil jeg tro... Kan være en vinn-vinn både for staten og oss, vi får en glimrende konferanseplattform og staten får god markedsføring av Norge. Ulf Larsen 24. jun 2007 kl. 21:22 (CEST)

Hurtigruten er et svinedyrt tilbud som passer bedre for en pensjonistklubb. Jeg er ikke tilhenger av slik pengebruk uansett hvem som betaler, og det sender også feil signaler. Tidligere Wikimania-arrangementer har funnet sted i forholdsvis rimelige og praktiske omgivelser, f.eks. Haus der Jugend i Frankfurt (som jeg var innom i fjor), og det har fungert veldig bra. Det er viktig med internettilkobling, at det er lett å nå frem og folk bør kunne komme når det passer dem, det går ikke på en båt. Samarbeid med andre miljøer vil også vanskeliggjøres da. Skulle arrangementet være i Norge ser jeg for meg at Oslo eller Bergen kunne være aktuelle. Egentlig håper jeg at Frankfurt arrangerer det en gang til, for nå angrer jeg på at jeg ikke dro dit i 2005. Kph 24. jun 2007 kl. 21:38 (CEST)

Det er dyrt, men det vil i såfall ikke være oss som betaler regningen. Og hvis vi får andre til å betale gildet (les staten) så gjør de det fordi de anser at de tjener på det og da er en hurtigrutebåt i noen dager vekslepenger. Båtene har rask netttilgang og neste havn er bare et par timer unna, folk kan komme og gå når de vil. Det er nok et skudd i mørket, men om det går hadde det vært veldig morsomt og sikkert generert en effektiv konferanse. Ulf Larsen 24. jun 2007 kl. 21:47 (CEST)
Det er mange som vil ha interesse av å delta en dag eller noen timer på en slik konferanse, derfor er det viktig at den finner sted på et rimelig sentralt sted. Andre konferanser har f.eks. vært besøkt av pressefolk, akademikere etc. Det ideelle er å ha konferansen i nærheten av et universitet, spør du meg. Arrangementet i USA var veldig bra på den måten. I Frankfurt fant konferansen sted midt i byen og det var lett å komme og gå. Skal man reise til en havn i Nord-Norge og prøve å rekke et spesielt skip kompliseres ting voldsomt. Og er det meningen at staten også skal betale de ekstra reiseutgiftene for deltagerne for overhodet å komme dit? Nå tenker jeg både på folk som deltar på hele konferansen og folk som er innom. Og hvordan skal det bestemmes hvem som får såpass betydelige reise- og oppholdsrefusjoner fra staten? Skal staten gi til alle som vil ha? Jeg synes det er viktig at en slik konferanse er åpen for flest mulig. Kph 24. jun 2007 kl. 22:08 (CEST)
Enig. Det naturlige ville vel være Oslo eller Bergen, Samarbeid med museum med gratis besøk og omvisninger med mer. Eventuelt nær Gardermoen så reiseutgiftene blir minimale, det finnes jo store idrettsanlegg man kunne få bruke. Enklere og billigere enn en tur med hurtigruta, billigere for deltagerne også. Er det noen som vet hvor mange folk som pleier å komme på slikt?--Harry Wad (HTM) 24. jun 2007 kl. 22:35 (CEST)
Hva med Trondheim, Tromsø og Stavanger? Hvorfor er ikke disse naturlige? Det er direkteforbindelser til flere større flyplasser fra Stavanger. Norge er mer enn Gardermoen. C 25. jun 2007 kl. 10:48 (CEST)
Ulf er en visjonær og da tenker man selvsagt stort. Som nordlandsromantiker ser jeg også de fantastiske mulighetene med Hurtigruta. Med høyde er det selvsagt også fallhøyde, men heller enn ulemper er det utfordringer. Det sagt er det nok lettere å få til noe i en av de større byene, men det betyr ikke at Ulfs visjon er urimelig, utenkelig eller umulig, men kanskje underlig i første omgang. --Finn Bjørklid 25. jun 2007 kl. 11:04 (CEST)
Hurtigruta var en ok idé. Reagerte på at det måtte ligge i nærheten av Gardermoen eller være i Bergen. C 25. jun 2007 kl. 11:18 (CEST)
Forlaget PAX utga en gang en bok med tittelen Det er Oslo som ligger avsides. Det vil nok alltid være preferanser for bestemte steder, og merkelig nok kommer forslaget om å legge en gylden anledning til midt i Norge sjelden fram - og hvor er det? Jo, Mo i Rana... :-) --Finn Bjørklid 25. jun 2007 kl. 14:05 (CEST)
Jeg tror ikke det er en reell mulighet for å legge noe slikt avsides hvis det ikke er en meget god grunn for å gjøre noe slikt. En av universitetsbyene er mulig, det samme med noen få steder som er betydningsfulle innen informasjonsteknologi. En skal derfor ikke neglisjere slike steder som Ny Ålesund eller Mo i Gokk, den første er aktuell på grunn av frødeponiet og den andre på grunn av arkivene som er plassert der. Slikt er interesseskapende og kan være et vesentlig moment for folk som arbeider med informasjon og bevaring av informasjon. — Jeblad 25. jun 2007 kl. 14:17 (CEST)
Frødeponiet i Ny Ålesund? Du mener ikke Nordens genbank i Longyearbyen? Narvik, Larvik eller deromkring? Eller var det Tana, kanskje Ghana? --Ekko 25. jun 2007 kl. 21:59 (CEST)
Liten filleby med to fastboende og fire høns. — Jeblad 26. jun 2007 kl. 11:23 (CEST)
Nå fikk jeg lyst til å foreslå Blåbyen City (TM) som arrangørsted, siden det visstnok er verdens navle. ;-) Men spøk til side, ikke la oss henge oss for mye opp i stedsvalget. Ideen om en slik konferanse er det viktigste, og den er ikke så dum. Blue Elf 25. jun 2007 kl. 20:04 (CEST)
  • Oslo eller Tromsø er vel egentlig ikke så viktig. Først bør vi se på hvor mange som kommer og hvordan dette kan bli rimeligst og praktisk for alle parter. For oss her i Norge går vel hele landet bra, men vi må huske resten av verden også. Hvor lenge skal det vare, hvor mange tror dere det kommer og ikke minst, hva bør dette koste for den enkelte, maksimum. Hva har det ellers kostet for en ”total pakke”? --Harry Wad (HTM) 25. jun 2007 kl. 22:47 (CEST)

Som et eksempel på hva man kan få til med en Wikimedia-forening, se [7] og [8]. Her er det et tysk føderalt departement som har finansiert et treåring prosjekt som skal videreutvikle et spesielt emne på tysk Wikipedia. Lurer på om vi kan få våre politikere med på noe lignende? --Kjetil r 26. jun 2007 kl. 01:32 (CEST)

Det er nok ikke så overvettes vanskelig å få til noe slikt, spørsmålet er mer om vi klarer å få bidragsytere på Wikipedia til å akseptere slike bidrag. — Jeblad 26. jun 2007 kl. 11:39 (CEST)
Slik prosjektet er lagt opp på de: ser jeg på det som uproblematisk dersom noen som er kjent med våre retningslinjer, stilmanualer m.v. vil ta på seg noe slikt. Kph 26. jun 2007 kl. 15:38 (CEST)

Nå er da vedtektene lagt ut, kan leses på sidene til Wikimedia Norge. Ulf Larsen 26. jun 2007 kl. 16:33 (CEST)

Nok et mulig prosjekt for vår nye organisasjon; i USA finnes millioner av bilder i offentlige arkiv, fritt tilgjengelig. Med statlig/privat støtte kan Wikimedia Norge arrangere så en person arbeider heltid for oss for å finne tilgjengelige bilder knyttet til artikler vi er interessert i. Et eksempel på et slikt bilde er av en samisk familie fra rundt 1900, fra Library of Congress (har lagt inn bildet i artikkelen om Samenes historie). I det lange løp bør vi selvfølgelig arbeide for å få tilgang til flest mulig bilder i norske arkiv, men for å få tilgang til historiske bilder i dag er det neppe noen raskere vei å gå enn denne! Ulf Larsen 26. jun 2007 kl. 18:44 (CEST)

En nyhetsartikkel om statlig tysk støtte til prosjekt for å høyne kvaliteten på et bestemt område innen tysk Wikipedia, meget interessant. Ulf Larsen 27. jun 2007 kl. 05:58 (CEST)

Oversetting av tittel[rediger kilde]

Har tenkt å oversette denne, men hva heter denne aktiviteten på norsk? – Erik 26. jun 2007 kl. 13:23 (CEST)

Jeg vil tippe Vadevandring. Jon Harald Søby 26. jun 2007 kl. 13:25 (CEST)
Ok, prøver den ;) – Erik 26. jun 2007 kl. 13:38 (CEST)
Mudflat heter på norsk "mudderbanke". Altså "mudderbankevandring"? LassiS 26. jun 2007 kl. 14:43 (CEST)
Foreslår «Lavvannsvandring» eller «Fjærevandring». Det danske uttrykket «Vadevandring» kommer av det danske navnet på tørrlagte (ved fjære) deler av Vadehavet, som har andre navn på andre sprog.Johannes Kaasa 26. jun 2007 kl. 15:11 (CEST)
Sistnevnte forslag støttes. krg 26. jun 2007 kl. 15:16 (CEST)
Her er det bare å velge, men jeg støtter «Lavvannsvandring». Både «Fjærevandring» og «Vadevandring» må omdirigeres til artikkel. Interessant er det likevel at vi har en masse titler på artikler som jeg ikke ser hvordan noen skal komme på å søke seg til uten å gå via kategorien. Det er viktig med en spredning av intern-lenker i andre artikler, inkl. under tittelen «se også» Mr. Hill 26. jun 2007 kl. 15:22 (CEST)
Det heter «vade» på norsk om det å gå når vannet når en oppover leggene, og «vadehav» når når vi snakker om så lange grunner som en gjør i Nederland/Tyskland/Danmark. «Vadevandring» er derfor et godt norsk ord, og kortere, bedre og riktigere enn «Lavvannsvandring». «Fjærevandring» skjer som oftest ikke i vannet, bare i vannkanten. Vadevandring kan jo foregå langt fra land. Et godt dansk ord får en si. --Frodese 26. jun 2007 kl. 21:05 (CEST)
Dette er ett av flere eksempler på at vi ikke kommer så langt med Norsk Ordliste. Mudflat er et faguttrykk i geologi, nærmere bestemt sedimentologi der typeområdene naturlig nok ligger i Nederland og Vest-Tyskland. Det er tidevannsbanker i områder som er topografisk helt flate og der avsetningsmaterialet utgjøres av silt og leire. Vi kan bruke norske ord og gjerne som danskene gjør også, men kun fagtermen er eksakt. --SOA 27. jun 2007 kl. 06:49 (CEST)

Nå finnes den nye siden uner navnet vadevandring med redirect fra samtlige forslag som er kommet, samt fra det engelske navnet. – Erik 27. jun 2007 kl. 11:57 (CEST)

Gate-malen 2[rediger kilde]

Jeg prøver meg på nytt. Forrige runde rant bort i rettighetsproblematikk. Det opprinnelige spørsmålet var altså hvordan man kan skrive æøå i gate-malen ({{Infoboks_gate}}), sånn at det overføres korrekt til kartsøk på Gule sider. Av svaret skjønner jeg at dette har med tegnsett å gjøre, men jeg finner ikke ut om problemet er løsbart. Altså: Kan det løses? I så fall hvordan? Og om ikke, kan en dyktig malsnekker lage en mal-variant uten automatisk kartsøk for bruk på de aktuelle gatene? Eksempel er Københavngata (Oslo). Hilsen GAD 9. jun 2007 kl. 00:07 (CEST)

Det går greit å sende æøå som ae,o,a, men jeg ser ikke hvordan vi kan automatisere utskiftningen uten stringfunksjonene, hvis ikke noen andre kommer på noe lurt kan vi sende navnet som egen parameter. Btd 9. jun 2007 kl. 04:11 (CEST)
De bruker iso-8859-1 mens vi bruker utf-8. Når de oversetter en streng kodet i vårt karaktersett så vil ikke karakterene bli det samme i deres karaktersett. 89.8.24.231 9. jun 2007 kl. 06:55 (CEST)
Ja, derfor kan vi bytte æ til ae slik at urlencode ikke tar de. Btd 9. jun 2007 kl. 12:31 (CEST)
Det løser ikke hele problemet, men du kan jo ha en test i infoboksen som sjekker om gatenavnet er OK for en lenke, a la: {{#ifeq:{{urlencode:{{{navn}}}}} | {{{navn}}} | [http://kart.gulesider.no/kart/search.c?q={{{navn}}}] | Lenke ikke mulig}} --Mollerup 11. jun 2007 kl. 10:47 (CEST)
Et av poengene med urlencode er å kode mellomrom korrekt. URL'er med mellomrom vet man aldri om virker eller ikke. ZorroIII 11. jun 2007 kl. 10:55 (CEST)

Siste forsøk: Jeg tolker dette som at det ikke finnes noen enkel måte å få automatikken i infoboksen til å fungere for alle aktuelle gatenavn. Jeg ser da to mulige løsninger. Enten fjerne automatikken (som lager peker fra gatenummer til Gule sider) fra malen, og dermed alle boksene. Eller lage en alternativ boks uten automatikk, slik at denne kan brukes ved gatenavn som inneholder æ/ø/å. Jeg håper noen av mal-mestrene kan bidra her. Hilsen GAD 13. jun 2007 kl. 18:30 (CEST)

Poenget med mitt forslag lenger oppe var at samme mal kunne brukes både med og uten automatikk, men det var kanskje litt kryptisk, beklager. --Mollerup 23. jun 2007 kl. 19:00 (CEST)
Og det er det nok fortsatt. Dersom du gjør endringa på Københavngata (Oslo), så ser jeg kanskje hva du mener. Hilsen GAD 25. jun 2007 kl. 23:16 (CEST)

Endelig har Google lansert karttjenesten for Norge [9]. Jeg la inn Google i {{Infoboks_gate}} på fra-nr. Google takler æøå! nsaa 27. jun 2007 kl. 12:57 (CEST)

Takktakk. GAD 28. jun 2007 kl. 00:16 (CEST)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-27&oldid=21964750»