Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Oktober 2014

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Oktober 2014[rediger kilde]

«Kronan»[rediger kilde]

Dette er en meget god artikkel. Den er godt satt opp, har med en rekke kilder og er velskrevet og informativ. Artikkelen har vært gjennom en trang fødsel, men gjør seg nå veldig fin på skjermen. Bildeutvalget er delikat og tillitvekkende.

Jeg ønsker å nominere den til utmerket, sekundært til anbefalt. KolbjornA (diskusjon) 18. sep. 2014 kl. 18:35 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For KolbjornA (diskusjon) 18. sep. 2014 kl. 18:35 (CEST)
  2. For For --M O Haugen (diskusjon) 27. sep. 2014 kl. 11:56 (CEST) #{{mot}} --M O Haugen (diskusjon) 22. sep. 2014 kl. 00:20 (CEST), inntil det er gjort en betryggende runde språkvask
  3. For For Ranværing (d) 29. sep. 2014 kl. 02:38 (CEST)
  4. For For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 29. sep. 2014 kl. 10:53 (CEST)

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For KolbjornA (diskusjon) 18. sep. 2014 kl. 18:35 (CEST)
  2. For For --M O Haugen (diskusjon) 29. sep. 2014 kl. 19:28 (CEST) Se kommentar. #{{mot}} --M O Haugen (diskusjon) 22. sep. 2014 kl. 00:20 (CEST), inntil det er gjort en betryggende runde språkvask
  3. For For Ranværing (d) 29. sep. 2014 kl. 19:34 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Etter en rask titt så ser det ut som artikkelen er basert på tilsvarende på svensk, men med vesentlig mer illustrasjoner. Jeg skal lese nøyere gjennom i dagene som kommer, men det er endel saker, blant annet formatering som bør korrigeres (som norske anførselstegn). Det hadde også vært fint om de to «røde lenkene» i ingressen kan dekkes. Førsteinntrykket synes jeg er bra. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. sep. 2014 kl. 19:37 (CEST)

Kanskje ikke blant de mest erfarne brukerne her (nådde nettopp ett år), men IMØ bør "Årsakene til forliset" gå under "Forliset" fremfor å stå alene som et eget avsnitt. Slik det fremstår nå er disse årsakene en annen hendelse, men det er jo ikke riktig? // Mvh Torfilm (diskusjon) 19. sep. 2014 kl. 22:18 (CEST)

Artikkelen er utvidet i august i år, gjennom en serie redigeringer av Varulv2468. Oversettelsen ser ut til å være etter den svenske versjonen, og er derfor stort sett veldisponert, godt kildebelagt og gjennomarbeidet. Men språket er ikke bra. Som Dyveldi bemerket for en liten måned siden: «Her er vendiger som ikke er norske og her er setninger som er omskrevet slik at de betyr noe litt annet enn det står i den svenske artikkelen.». Språket trenger en kraftig gjennomgang fram til flytende norsk:

  1. den svenske setningen «Den direkta anledningen till att Kronan förolyckades var för att skeppet var instabilt och hanterades ovarsamt.» har blitt oversatt til «Den direkte årsaken bak tapet av «Kronan» var kjennsgjerningen om at skipet var ustabilt hvis det ble håndtert uforsiktig.» Dette er både dårlig norsk og en meningsendring fra den svenske teksten.
  2. «Enligt artilleriofficeren, Anders Gyllenspak, överlevde förutom han själv bara 39 personer» har blitt oversatt til «I tillegg til artillerioffiseren Anders Gyllenspak var det kun 39 andre personer som overlevde». Enligt betyr I følge (opplysninger fra).
  3. «Utbildning och övning var emellertid områden som regelmässigt vid denna tid var eftersatta jämfört med vad som måste anses behövligt» er oversatt med «Utdannelse og øvelse var viktig for å opprettholde det nødvendige nivået innenfor sjødyktighet ...», mens den reelle betydningen på svensk vel ligger nærmere «Utdannelse og trening var forsømt.»
  4. «Den engelske skeppsbyggaren Francis Sheldon var byggmästare för Kronan och var vid många tillfällen i konflikt med amiralitetet.» oversettes med «Den engelske skipsbyggeren Francis Sheldon var byggmester for «Kronan». Han hadde ved flere tilfeller kommet i konflikt med admiralitet.», hvor verbform-skiftet i den norske versjonen gir inntrykk av at konfliktene hadde oppstått før arbeidet med Kronan.

Dette er bare noen tilfeldige stikkprøver; det finnes antagelig flere av samme type. Jeg håper at Varulven og KolbjornA kan ta den nødvendige runden med språkvask. Når det er unnagjort, ser jeg fram til å stemme For For både AA og UA. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. sep. 2014 kl. 00:20 (CEST)

Jeg er lei meg for at jeg må gi M O Haugen rett og siden han sier at dette er bare stikkprøver så tror jeg kandidatprosessen har starta litt for tidlig. Når jeg så på artikkelen så lå den veldig tett opp til den svenske så det jeg tenker er at artikkelen bør gås gjennom setning for setning, avsnitt for avsnitt og oversettes på nytt. En hel del vil sikkert da vise seg å være ok, men jeg tror det er eneste måte å få oversettelsen skikkelig kontrollert på. Deretter bør det ses på om den engelske inneholder noe som kan legges til. Antagelig bør det også foretas litt kontroll med at den stemmer med kildene (men i hovedsak kan vi vel anta at svenskene har gjordt dette når de godkjente artikkelen som anbefalt, det er da også et svensk skip). Det er veldig morosomt å lese om skipet, den svenske artikkelen ser veldig gjennomarbeidet ut og jeg har full forståelse for at her er flere som har gått inn og redigert i artikkelen fulle av entusiasme, men det er jo ikke noe i veien for å avslutte denne prosessen nå, gå igjennom oversettelsen skikkelig og så fremme en ny kandidatprosess. Jeg tror at de to ukene denne prosessen varer kan bli litt snaut og synes at folk skal gi seg selv den tiden det tar. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves og jeg er ikke i tvil om at dette er en artikkel som kommer til å bli anbefalt selv om den kanskje akkurat nå skal vente litt lenger enn en kandidatprosess tar. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 22. sep. 2014 kl. 17:50 (CEST)
Ut fra det jeg ser, tror jeg det er mulig å få artikkelen shipshape i løpet av rimelig kandidatprosess-tid. Jeg har selv tatt et par seksjoner nå i ettermiddag. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. sep. 2014 kl. 19:08 (CEST)
All beundring til dere hvis dere klarer dette, det er en lang artikkel !!! Husk at går det ikke så er det ikke noen katastrofe, det er vel ingen regel som sier at en kandidat ikke kan fremmes flere ganger? Sikker på at dette er i gode hender. Dyveldi ☯ prat ✉ post 22. sep. 2014 kl. 20:42 (CEST)

Et par steder i artikkelen benyttes uttrykket forkastell. Jeg undersøkte med bokmålsordboken og fant ikke noe slikt ord. I tilsvarende artikkel på engelsk benyttes ordet forecastle, det har en interwikilenke og på norsk bokmål så er bakken, dvs det forre dekket på et fartøy, så med mindre noen har innsigelser så endrer jeg til det. Ulf Larsen (diskusjon) 26. sep. 2014 kl. 16:15 (CEST)

Jeg syns vi kan bruke forkastell og akterkastell, siden det er uttrykk som henger igjen fra datidens skipsterminologi. Vil du ha en lenke til ordene, så er mitt forslag dette: forkastell. Skanse er gjerne brukt om den bakerste opphøyede delen, men er også brukt om den forreste. Ordet kastell er jo en festning eller borg (eng. castle), og både foran og bak var det pepret med kanoner og skytevåpen i disse opphøyede borgene på skipene. KolbjornA (diskusjon) 26. sep. 2014 kl. 17:09 (CEST)
Er skeptisk, etter et raskt søk på Google synes det som det kun er i denne artikkelen og artikkelen om Vasa at vi finner dette uttrykket på bokmål, for meg ser det ut som hovedbidragsyter har «fornorsket» et svensk eller engelsk ord. Med mindre det kan vises til gode kilder for bruk av dette ordet mener jeg det bør taes ut, både her og i artikkelen om Vasa. Ulf Larsen (diskusjon) 26. sep. 2014 kl. 19:02 (CEST)
Vel, uttrykkene forkastell og akterkastell finnes i flere wiki-artikler på norsk, f. eks. i «Mary Rose»: «Mary Rose» var bygget som en karakk med høye for- og akterkasteller med et åpent mellomdekk i midten. Eller fra «Sovereign (1488)»: 30 skyts på hyttedekket på akterkastellen og 20 skyts på værdekket i forkastellet. Men du finner uttrykkene også på andre web-sider, f. eks. denne notisen fra Fortellinger om kyst-Norge:Skipene begynte å føre flere seil, og fikk flere master. Skip i langfart begynte også å bli forsynt med forsvarsinnretninger i form av kasteller: merskurv, for- og akterkastell. Lasten var vanligvis surret midtskips. Kahytter fantes ikke. Akterkastellet var en videre utvikling av den gamle løftingen hvor styresmannen satt for å være beskyttet mot bølgene og for å få bedre utsyn. Eller som artikkel SNL (Store norske leksikon) snl.no/akterkastell: Akterkastell, høy skanse på tidligere tiders seilskip.--KolbjornA (diskusjon) 26. sep. 2014 kl. 23:18 (CEST)
Se nedenstående KolbjornA som gir en del gode lenker til bøker som omtaler ordene og som er godt illustrert. For- og akterkastell er helt kurante ord på norsk, men jeg hadde nok ikke brukt snl.no som kilde og jeg hadde sjekket hvilke ord den svenske artikkelen har brukt. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 26. sep. 2014 kl. 23:49 (CEST)

Vedr. kastell, for og akter. Dette er ord som ikke gir gode resultater i Google, vi er ikke lenger en nasjon av sjømenn og ordene deres må man i Bokhylla for å finne.

Skansedekk eller dollbord på norsk ser ut til å hete på engelsk plank sheer, Jeg er ikke særlig trygg på at akterkastell nødvendigvis er det samme.

Kalles også skandekk eller dolbord

Når jeg jobbet med Skonnert «J. W. Clise» så viste det seg at kontrollen med maritim terminologi (i alle fall for skonnerter) ikke var på topp.--Dyveldi ☯ prat ✉ post 26. sep. 2014 kl. 22:53 (CEST)

Denne setningen:

«En av hakebørsene som ble funnet, var ladet med en liten skråkappe med 20 blykuler som skulle rense fiendeskipets dekk for motstanderne før entring.»

Hva er en skråkappe, er det i det hele tatt et norsk ord, ref diskusjonen over om forkastell og akterkastell. For meg ser det ut som det er fornorsket fra samme setning i den svenskspråklige artikkelen, mens i tilsvarende på engelsk står dette:

«One hakebössa was still loaded with a small canister containing 20 lead balls that would have been used to clear enemy decks before boarding.»

Mulig at et mer passende uttrykk her er Kardesk, så setningen blir slik:

«En av hakebørsene som ble funnet, var ladet med en liten kardesk med 20 blykuler som skulle rense fiendeskipets dekk for motstanderne før entring.»

Fint om noen med kunnskap om dette kan se på saken. Ulf Larsen (diskusjon) 26. sep. 2014 kl. 21:47 (CEST)

Jeg påstår ikke å være ekspert, men kardesk er vel gjerne noe av grovere kaliber? Den engelske beskrivelsen small canister containing 20 lead balls får meg til å tenke mer i retning av en haglladning. --- Aldebaran (diskusjon) 26. sep. 2014 kl. 22:06 (CEST)

Denne setningen:

«Maskaroner og putti som er berget viser «utsmyckningens höga konsternärliga kvalitet och det fulländade aristeriet i materialbehandlingen».»

Jeg finner ikke noe maskaroner i bokmålsordboken, det er et svensk begrep, men undres om det ikke heter noe annet på norsk. Ulf Larsen (diskusjon) 26. sep. 2014 kl. 23:04 (CEST)

Se artikkelen på norsk Ulf Larsen om maskaroner. Ordet er helt kurant på norsk, men det er en fagterm og de står sjeldnere i bokmålsordboka. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 26. sep. 2014 kl. 23:49 (CEST)

I seksjonen Utsmykning er det flere sitater som ikke er oversatt fra svensk. Om mulig så synes jeg alt bør oversettes og det bør ikke være noe problem med det her. Ulf Larsen (diskusjon) 26. sep. 2014 kl. 23:07 (CEST)

Setningene under synes dårlig oversatt:

«På «Kronan» var det et skille mellom det sivile og det militære, slik at besetningen kledde seg sivilt og manglet enhetlige uniformer. Forskjellen ble dermed standsmessig: Adelige offiserer kledde seg i praktfulle og påkostede klær.»

Jeg har sammenlignet med tilsvarende på svensk og engelsk. Dels gir det lite mening og dels tilsvarer det ikke samme på svensk og engelsk. Ulf Larsen (diskusjon) 26. sep. 2014 kl. 23:30 (CEST)

Flott at Dyveldi tar over, da slipper jeg. Ulf Larsen (diskusjon) 27. sep. 2014 kl. 00:00 (CEST)

Nei.--Dyveldi ☯ prat ✉ post 27. sep. 2014 kl. 09:55 (CEST)
Takk Ulf Larsen! Du har gjort en kjempejobb! KolbjornA (diskusjon) 27. sep. 2014 kl. 00:40 (CEST)

Det er en seksjon som i den svenske artikkelen heter #Byggnation. Vi har oversatt det til #Sverige som skipsbygger. Nå begynner jeg å lure på om vi har tatt feil. På nettstedet synonymer.se, forklares byggnation som bl.a. «byggverksamhet». Det er nok ordleddet -nation som har lurt oss. Jeg har omdøpt seksjonen nå, til #Byggeprosessen, og flyttet den et hakk inn i disposisjonen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. sep. 2014 kl. 11:56 (CEST)

Om du ser på den engelske siden, som har flere likhetstrekk med både den norske og den svenske siden, bruker den Construction, så det du sier er nok riktig. // Mvh Torfilm (diskusjon) 27. sep. 2014 kl. 23:33 (CEST)

Synes det er en interessant artikkel og bør vel passere kravet til anbefalt. For ordens skyld vil jeg understreke at mitt forbehold mht. stemmegivning ikke er noen kritikk av artikkelen. Det står eksplisitt i kriteriene at en skal gå god for at artikkelen er faglig holdbar og det kan jeg ikke gjøre i og med at jeg ikke har noen faglig bakgrunn knyttet til hva den omhandler. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. sep. 2014 kl. 10:55 (CEST)

Anbefalt/utmerket?

Artikkelen har nå stått til vurdering i 10 dager, og har samlet 4 stemmer for AA-status. Med denne redigeringen endrer jeg min egen mot-stemme til en for-stemme for UA-status.

Det er ikke alltid åpenbart hvor kvalitetsskillet mellom AA og UA går. Slik jeg ser det innfrir denne artikkelen UA-kriterier på to vesentlige punkt: den har et bredt tilfang av kilder, og den setter emnet (Skipet og dets forlis) inn i en bredere sammenheng (svensk sjømakt på 1600-tallet). Artikkelen er passe lang, og har etter min mening et godt tilpasset detaljnivå. Det taler også for UA-status at den er oversatt fra en svensk artikkel med samme status.

Prosedyren er nå videre slik at artikkelen står fram til torsdag kveld på toukers UA-vurdering. Den kan få flere for-stemmer. Men det kan også komme innvendinger og mot-stemmer. Hvis motstemmene er basert på rimelige krav og innvendinger, må artikkelen enten utbedres i tråd med innvendingene, eller prosessen kan avsluttes med at artikkelen «bare» blir en Anbefalt artikkel. Jeg gjennomgår denne prosedyren såpass detaljert for at KolbjornA, som såvidt jeg kan se er ny i kandidatprosessene, skal se hvordan vi gjør dette. Uansett hva som blir konklusjonen om tre døgn, så har dette vært en fin samrbeidsrunde om en interessant artikkel, hvor Kolbjørn, Varulven, Ulflarsen, Dyveldi og andre har samarbeidet slik Wikipedia gjør på sitt beste. Takk til alle involverte så langt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. sep. 2014 kl. 19:28 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 2. okt. 2014 kl. 23:49 (CEST)


Kåre Opdal[rediger kilde]

Dette er en spennende artikkel, som med biografien som innfallsvinkel viser oss en viktig del av norsk musikkhistorie de siste 50 årene, framveksten av musikkskolene/kulturskolene og desentraliseringen av profesjonell musikkutøvelse. Stor honnør til Kjersti Lie (diskusjon · bidrag), som hovedbidragsyter, og fordi hun utgjør kvinneovervekten i Trondheimsdelen av norsk Wikipedia. M O Haugen (diskusjon) 25. sep. 2014 kl. 09:50 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 25. sep. 2014 kl. 09:50 (CEST)
  2. For For --Kaitil (diskusjon) 26. sep. 2014 kl. 10:11 (CEST)
  3. For For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 27. sep. 2014 kl. 00:08 (CEST)
  4. For For M14 (diskusjon) 27. sep. 2014 kl. 00:59 (CEST)
  5. For For Haakon K (diskusjon) 28. sep. 2014 kl. 03:21 (CEST)
  6. For For Ranværing (d) 29. sep. 2014 kl. 06:03 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Hyggelig med nominasjon. Jeg reagerer på «Se også»-merknaden. En som vil lese om "min" Kåre Opdal vil ikke nødvendigvis se på alpinisten også. Jeg synes det er bedre med en merknad à la den som står øverst i Haakon Lie-artikkelen. Altså «For alpinisten Kåre Opdal, se …». Kjersti L. (diskusjon) 25. sep. 2014 kl. 15:52 (CEST)

Ja, det går absolutt an å endre til For..., se.... Poenget er jo uansett at leseren ikke vet hvilken Opdal han har kommet til før han begynner å lese. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. sep. 2014 kl. 15:57 (CEST)

Synes det er en meget god og interessant artikkel og bør vel passere kravet til anbefalt med solid margin. For ordens skyld vil jeg understreke at mitt forbehold mht. stemmegivning ikke er noen kritikk av artikkelen. Det står eksplisitt i kriteriene at en skal gå god for at artikkelen er faglig holdbar og det kan jeg ikke gjøre i og med at jeg ikke har noen faglig bakgrunn knyttet til hva artikkelen omhandler. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. sep. 2014 kl. 00:11 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 3. okt. 2014 kl. 06:27 (CEST)


Bindalstromma[rediger kilde]

Dette er noe av en prøveballong for meg, som ledd i at jeg sirkler meg inn mot arbeidet med å utvide artiklene om runebomme og samisk religion.

Det som taler for at dette kan være en AA er at det finnes mye kildemateriale om akkurat denne runebomma, at jeg har brukt de fleste av de mulige kildene, og at jeg har forsøkt å sette denne ene tromma inn i en kontekst av hva som ellers var vanlig bruk og utforming av trommer. Det som taler mot er vel først og fremst det at den er litt kort, og at mye av lengden er direkte og indirekte sitater fra de to samtidige hovedkildene om tromma. Jeg er spørrende i forhold til om dette innfrir som AA, og legger lite prestisje i resultatet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 22:33 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 22:33 (CEST)
  2. For For Colliekar (diskusjon) 6. okt. 2014 kl. 09:49 (CEST)
  3. For For Haakon K (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 01:49 (CEST)
  4. For For Med forbehold mht. artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 20:27 (CEST)
  5. For For Men ta gjerne til følge mitt lille ønske under. 3s (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 21:56 (CEST)
  6. For For God kildebruk, pent stykke kulturhistorie. Erik F. 9. okt. 2014 kl. 13:01 (CEST)
  7. For For Veldig bra artikkel. Informativ og opplysende. KolbjornA (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 20:29 (CEST)
  8. For For Ranværing (d) 11. okt. 2014 kl. 01:41 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Jeg syns helt klart at denne er omfattende nok for AA. Haakon K (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 01:49 (CEST)

Synes det er en interessant artikkel og bør passere kravet til anbefalt. For ordens skyld vil jeg understreke at mitt forbehold mht. stemmegivning ikke er noen kritikk av artikkelen. Det står eksplisitt i kriteriene at en skal gå god for at artikkelen er faglig holdbar og det kan jeg ikke gjøre i og med at jeg ikke har noen faglig bakgrunn knyttet til hva den omhandler. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 20:28 (CEST)

Jeg har ingen problemer med å gi min stemme til denne som AA, for det er en klassisk AA i mine øyne. Det eneste jeg kunne ønske meg er en forklaring på hva en «viser» er, kanskje helst i form av en egen artikkel og eventuelt en setning eller to i denne artikkelen. Jeg ble veldig nyskjerrig på hva dette er, særlig etter å ha sett bildet som lå som lenke i en fotnote... Mvh 3s (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 21:58 (CEST)

Takk. Når det gjelder viser (viejhkie) så mener jeg at bruken er forklart gjennom sammenhengen i teksten. Kanskje det kan bli en egen artikkel om det; jeg lurer på om jeg kan få komme tilbake til det når jeg utvider artikkelen om runebomme. I planene for den artikkelen er tilbehør (hammer, visere og prydelser) et eget punkt, og tiden og kildene vil vise om det er naturlig å lage en egen artikkel. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 09:33 (CEST)
Sånn, så ble en den egen artikkel om Viser (runebomme) likevel. Takk for initiativet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. okt. 2014 kl. 15:43 (CEST)

To spørsmål:

  • Det står: «Kirkebokinnførsler viser at de var i Alstahaug vårvinteren 1821, i Åsele i februar 1837 og sør på Namsskogan våren 1849». Menes det her selve stedet Åsele, eller Åsele sogn? Sistnevnte kunne kanskje trenge en artikkel.
  • Det står «Skinnet var laget av halsen til en kalv». Menes det her kalven av en rein eller av en ku? Det kunne kanskje spesifiseres.

Dette er kanskje pirk, men likevel noe jeg bare lurte på. Uten å påvirke min stemmegivning. Ellers er dette en bra og berikende artikkel om et lokalhistorisk emne. Ranværing (d) 11. okt. 2014 kl. 01:41 (CEST)

Fin artikkel Morten :), det er bare to ting jeg savner / undres over som jeg gjerne skulle visst / sett før jeg stemmer:

  1. Noe som ville heve artikkelen var en litteraturliste med referanselitteraturen oppsummert for å gjøre det enklere å finne frem i kildene. Da ville det også være mulig å gjøre fotnote-tekstene langt kortere slik at den seksjonen ble noe lettere å finne frem i.
  2. Trommen var ikke komplett da etnologisk museum overtok den, dette er tydelig i katalogen men nevnes ikke i artikkelen: «Bestaar af skindet og rester af træringen. Stykket skal forsøges restaureret.» Er det noen spesiell årsak til denne utelatelsen? Slik trommen beskrives vekkes (i alle fall for meg) et inntrykk av at trommen var i langt bedre stand da den kom til museet enn det katalogen gjengir.

Mvh Noorse 11. okt. 2014 kl. 02:21 (CEST)

Hei, Ranværing og Noorse. Jeg skal forsøke å svare på spørsmålene
  • Med kirkebokinnførsler menes at de har vært i de aktuelle kirkene og fått utført embetshandlinger: barnedåp i Alstahaug kirke, altergang i Åsele kirke, og begravd et barn i Namsskogan. I det siste tilfellet spesifiserer ikke Jakobsen (1987) hvilken kirke.
  • Om skinnet. Kilden, Olsens brev fra 1885, sier «er især gjort af halsen af et kalveskind fordi den er passende tyk; om han eller hunren her kommer i betragtning, vides ikke». For meg synes det unødvendig å spesifisere at samer som levde i en reindriftsnomadisk kultur på 1800-tallet brukte reinsskinn.
  • Hvis det er ønskelig kan jeg trekke ut de viktigste kildene til ei særskilt litteraturliste.
  • I lista over norske runebommer på Lokalhistoriewiki er Bindalstromma listet opp blant fragmentene; dette er i tråd med den typologien som guruen Ernst Manker bruker i sitt oversiktsverk i 1938. De nyere kildene (Ottar 1987, Pareli 2010) er ikke særlig opptatt av dette. Bjørklund skriver i en bildetekst at «treringen var i dårlig forfatning, men det synes som skinnet og tegningene var godt bevart.» Nyere tids forfattere som skriver om trommer bruker liten tid på treverket, og ser ut til å være mer opptatt av motivene og av å kunne bruke dem som kilde til forståelsen av samisk religion. Mebius (2007) skriver at «endast beträffande två av trummorna finns det namngivna samer som utförligt förklarat innebörden i figurerna», den andre er Anders Paulsens tromme. (En kildekritisk lesning vil imidlertid innvende at både Nils Mathias og Anders forskjønner sine forklaringer med tanke på tilhøreren, Willumsen (2013) og flere andre peker på at Anders tilpasser sin forklaring til kristen terminologi og verdensbilde.) Hva mer er, det er ingen av kildene som beskriver tilstanden på ramma ved innlevering, eller eventuelt hvilken restaurering som er gjort ved museene. Derfor er det heller ikke lett å utdype dette i teksten.
To bidragsytere har ønsket å lenke ordet sjamantromme til sjamanisme i åpningssetningen. Jeg mener det blir feil. Sjamantromme er et synonym til Runebomme, mens sjamanisme er en et verdensomspennende religiøst fenomen. Det kan sammenlignes med å lenke gudshus til hus eller Gud i setninger som «Nidarosdomen er et kristent [[hus|gudshus]], en [[kirke]], i Trondheim». Hvis man ønsker å lenke ordet sjamantromme til noe, ville det mest logisk være å lenke til runebomme, alternativt til artiklen om noaidi, den samiske sjamanen. Jeg har imidlertid introdusert en ny setning i ingressen for å lenke noaidi og samisk religion, det skulle dekke dette behovet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. okt. 2014 kl. 08:09 (CEST)
Er for sen til å stemme, ser jeg - men legger inn kommentar både her og hos deg. Elegante løsninger, Morten! (Og veldig bra at du byttet om på lenkingen til sjamanisme i åpningen). Noorse 13. okt. 2014 kl. 19:45 (CEST)
Jeg var en av de som la intern lenke til sjamanisme på runebomme, det er ikke noe problem for min del at det ble tilbakestilt. Ulf Larsen (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 13:32 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 06:20 (CEST)


Liste over ambassader i Oslo[rediger kilde]

Dette er ei liste som er litt politisk historie, litt arkitekturhistorie og byhistorie, og en anelse katalog-oversikt for folk som liker å ha oversikt. Lista og de tilhørende artiklene er pent, solid Wikipediahåndverk: ryddig, komplett og interessant. Det ser ut som om det er Vinguru (diskusjon · bidrag) som har gjort det meste av arbeidet; han kan sikkert supplere hvis hederen skal deles med flere. M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 12:49 (CEST)

God liste[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 12:49 (CEST)
  2. For For Bruker:Vinguru (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 12:49 (CEST)
  3. For For Ulf Larsen (diskusjon) 18. okt. 2014 kl. 16:38 (CEST) Se også kommentar
  4. For For Ranværing (d) 20. okt 2014 kl 06:39 (CEST)
  5. For For Haakon K (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 07:11 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Interessant tema. Artikkelen har et nokså sterkt lokalt preg (f.eks. tabell der det er med tre kolonner med adresse, strøk og koordinater). Mye av teksten innledningsvis handler også om bydeler/strøk. Mange av de underliggende artiklene handler mest om arkitektur og lokalhistorie, og lite om ambassadenes virksomhet. Den enestre referansen i teksten går til en lokalhistorisk artikkel (kapittel) om ett av disse ambassadestrøkene. Kildens forklaring om at politiets behov forklarer hvorfor ambassadene er samlet, virker ikke helt overbevisende, men mest som en etterrasjonalisering for et behov som oppsto lenge etter at ambassadene hadde etablert seg visse steder i byen og i en tid da utenriksstasjoner skulle egne seg til representasjon. Dette kunne godt utdypes (f.eks. ved å vise til USAs ambassade som eksempel , Israels er et annet der sikkerhetsbehov spiller inn på valg av plassering). I våre dager kan vel ambassader likevel like gjerne ende opp i noen kontorer i en etasje i en kontorbygning et eller annet sentrumsnært sted. Årstall for ambassadens etablering på stedet der den er nå, kunne være interessant å vite. Noen setninger som forklarer hvordan ambassaders plassering formelt bestemmes, kunne godt legges til.

Fra den ene kilden hentes også det lille som finnes av opplysninger om diplomati. Her er det behov for klargjrøing og lenking til artikler om diplomati, statsjonstyper og titler. Det bør nevnes at de første representasjonene var legasjoner. Jeg savner altså noe mer kontekst om diplomati, hva slags oppgaver og arbeid ambassadene utfører. Størrelsen på ambassadene med tanke på diplomatisk personell er også svært relevant, siden det varierer mye.

Artikkelen er ikke helt terminologisk stødig. Ambassader kan godt ha flere land som ansvarsområde, men det er ambassadører, ikke ambassader, som akkrediteres. Denne feilen går også igjen i mange underliggende artikler.

Om jeg regner riktig er det opplistet 69 ambassader. Det bør da også nevnes at de fleste land Norge har diplomatiske relasjoner med, ikke har ambassade i Oslo. Det kunne være interessant å se om det finnes mønstre i hvilke land som har ambassade i Norge, f.eks. ved kolonner for om statene er medlemmer i NATO, EU/EØS, vetomakt i FN, osv. Faktisk kunne det vært vel så interessant om listen hevet seg ut over det lokale ved å ta med alle stater Norge har diplomatiske forbindelser med, da ved å legge til ekstra lister over sideakkrediteringer og hjemmeresiderende. Da må i tilfelle listen skifte navn.

Videre kan det vel gå å si at mange sideakkrediterte ambassadører holder til i Stockholm (33) og København (11), selv om flere av ambassadene der faktisk ligger i nabokommuner til hovedstedene (Stockholm pluss fem nabokommuner, 6 i København og 5 i Hellerup). I tillegg til disse byene og London (17), kunne Berlin (9) og Brussel (5) legges til.

Listen omfatter bare diplomatiske statsjoner som er ambassader. Den tar ikke med andre typer stasjoner, der sjefen også er ambassadør. EUs delegasjon bør være med. Palestina/PLOs representasjon like så.

Tidligere ambassader kunne det også vært interessant å ha med.

Kolonnen med landnavn bør gjennomgås. Det ser ut til at tanken er at offisielt langnavn benyttes. For Irlands vedkommende er oppføringen feil, staten heter kort og godt Irland. Republikken Irland er et britisk uttrykk for nabolandet. Om man legger seg på offisielle langnavn, skulle det vel strengt tatt også hete Den franske republikk heller enn Republikken Frankrike. Hva er disse navneformene basert på? Kanskje like greit å benytte kortformen av landenes navn. – Ordensherre (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 16:33 (CEST)

Bidragsyter Ordensherre har flere gode poeng. Om vi ser på tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia (eneste interwiki for artikkelen) så har den angitt sideakredditerte. Stasjoner som EU bør absolutt også med. For å vise noe av tyngden, så har f.eks Norge totalt 8 ansatte ved ambassaden i Brussel, mens vi har 55 ved Norges representasjon til EU. Forhenværende ambassader og representasjoner hadde vært bra synes jeg, men intet absolutt hinder for å passere til anbefalt liste. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 19:23 (CEST)

Jeg har stemt for listen slik den står nå, på tross av hva jeg oppfatter som manglende oppføringer. I hovedsak mener jeg listen burde vært bygget opp (og navngitt) som tilsvarende liste på engelskspråklig Wikipedia. Slik listen står nå så er f.eks ikke EUs delegasjon til Norge oppført, informasjon som våre lesere sikkert vil ha interesse av og da må finne annensteds. Jeg håper at noen tar fatt i dette og gjør de grep som kan bidra til å betraktelig heve listens verdi som informasjonskilde. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. okt. 2014 kl. 16:48 (CEST)

Noen svar[rediger kilde]

Det er riktig at det er ambassadører som akkrediteres. Dette vil bli rettet. At det er sideakkrediterte ambassadører i Stockholm, København og London (mm.), fremgår av teksten. Hvilke det dreier seg om, kan lett sjekkes i hovedkilden, Oslo Diplomatic List, på UDs nettside "Diplomatiske forbindelser". (Grunnen til at PDFen ikke er lenket direkte, er at filnavnet endres ved hver oppdatering.)

Man kan naturligvis ønske seg det ene og det andre, men det kan bli litt som å få servert pale ale og si til verten at man liker pils bedre. Noe av det som gjør en liste komplett og fokusert, er den tematiske avgrensningen, som her er geografisk. Norges diplomatiske utsendinger er (etter undertegnees mening) et annet tema som fordrer en egen liste (med tilhørende artikler) dersom noen skulle føle seg kallet til å lage det. For øvrig er det lenker til temaartikler som forklarer (med varierende grundighet) fenomener innen diplomati («Diplomati», «charge d'affaires», «sideakkreditering»).

At sikkerhetsaspektet ved plasseringen innebærer en grad av etterrasjonalisering, kan jeg være enig i. Det fremgår vel egentlig klart for de fleste som leser teksten. Dette er da også fremført som et sekundært argument etter strøkets representative karakter. Videre er nevnte bokreferanse ikke eneste referanse som sådan (bare i betydningen kildereferanse der ref-funksjonen er brukt). Dette er imidlertid en liste som har eksistert noen år, og der oppslagene i en viss periode nok hadde sitt utspring fra nevnte bok, som formodentlig var blant de få tilgjengelige kildene med slikt bakgrunnsstoff. Kilder ellers må man i oppslagene for å finne. Her kan jeg bare gjøre rede for det jeg selv har brukt, som i hovedsak er Oslo Diplomatic List for ajourførte fakta (ev. kombinert med UDs liste Order of Precedence, som redegjør for siste ambassadørs tiltredelsestidspunkt for hvert land, gjennomgått nylig). Videre er henvisninger til Landsider.no, der UD omtaler bilaterale forbindelser med det aktuelle landet, og en sjelden gang har vedkommende lands ambassade lignende stoff. Arkitektur/bygningshistorie er i de fleste tilfeller sjekket mot byleksikonet og ev. andre kilder dersom slike er funnet. Full diplomathistorie for hvert land hadde naturligvis vært kjekt, men jeg tror man må ha et realistisk forhold til hva som er gjennomførbart i et leksikon basert på gratisinnsats.

Skal ellers gjennomgå landsnavnene ved anledning. - Vinguru (diskusjon) 14. okt. 2014 kl. 18:37 (CEST)

Det er en vanlig del av prosessen rundt kandidatsider at man ser gjennom kandidaten både mht presisjon (ambassader / ambassadører som akkrediteres), språk, stil og innhold. Noen ganger innebærer det at man gir innspill om hva som kan gjøre artikkelen/lista bedre. Det er ikke nødvendigvis det samme som å be om pils når man får servert pale ale. Noen ganger kan det sammenlignes med å foreslå at denne ølen kommer bedre til sin rett i et annet glass, eller ved en annen temperatur.
Jeg synes det er et rimelig ønske fra Ordensherres side at «andre typer stasjoner, der sjefen også er ambassadør» bør tas med på lista. Når det gjelder tidligere ambassader er jeg mer usikker. Snakker vi da om land som ikke lenger har egen ambassade i Oslo, eller om ambassader som har flyttet fra en adresse til en annen? Og hvor mange kan det være snakk om?
En av de tingene jeg også ønsker meg ved lista er å innføre et årstall for etableringen av ambassade. Kanskje kan den tomme kolonnen for merknader brukes til det? Jeg ser at årstallene for «diplomati fra» finnes i artiklene om den enkelte ambassaden, men det er ikke det samme årstallet som for etablering av ambassade i Oslo. Jeg finner heller ingen samlet kilde for årstallene, men kanskje Vinguru eller Ordensherre vet?
Vanlig praksis i slike kandidatprosesser er at kandidaten er opp til vurdering i ei uke, og består testen dersom det er flere for-stemmer enn forslagsstilleren og hovedbidragsyteren, dersom det ikke er mot-stemmer, og dersom alle rimelig spørsmål og innspill har blitt fulgt opp i løpet av prosessen. Det betyr at forslaget om å bruke kortformen av landnavn også må vurderes. Jeg synes det er et greit forslag, som gjerne kan implementeres. Alt i alt betyr dette at det er litt jobb som må gjøres før denne saken er ferdig, men utgangspunktet er greit, og det er grunn til å regne med at alt faller på plass med litt innsats. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. okt. 2014 kl. 12:36 (CEST)
Diplomati fra er ikke det samme som ambassade i Oslo. Jeg foreslår at merknadskolonnen fjernes slik det er nå. Det blir enklere og mer oversiktlig, og man unngår en grad av dobbelt bokholderi, siden dette i prinsippet skal med i oppslagene. Forenklet navneform skal gjennomføres på listen, og i oppslagene skal det være forenklet etterfulgt av fullform.
Det jeg omtalte med nevnte metafor, var for øvrig ikke akkrediteringen, men ønsket om annen avgrensning. Vil et flertall ha en annen avgrensning, er det i sin fulle rett til det, men da må noen gjennomføre det, og tittelen må endres. Da er det ikke ambassader i Oslo, men diplomatisk samkvem med Norge eller noe slikt. Vinguru (diskusjon) 19. okt. 2014 kl. 16:48 (CEST)
Har laget et utkast til liste over sideakkrediteringer, med lenke herfra. (Disse har ikke egne oppslag. Det er en relativt tidkrevende oppgave å lage slike.) Har også henvist til en eksisterende liste over generalkonsulater. Denne har imidlertid stort forbedringsbehov, og bør nok baseres på UDs liste over konsulær representasjon snarere enn på 1881. Vinguru (diskusjon) 20. okt. 2014 kl. 15:35 (CEST)
Gode initiativ fra Vinguru. Dette blir bra! Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. okt. 2014 kl. 18:09 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 23. okt. 2014 kl. 20:39 (CEST)