Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Februar 2014

← Januar 2014 | Februar 2014 | Mars 2014 →

Februar 2014

Nederlands herrelandslag i fotball

En ny gjennomarbeidet og svært solid artikkel fra Bruker:Andreas Kolle, som tidligere har laget tilsvarende artikler om Spania og England, og som dertil har flere på lager. I dag er det forresten akkurat ett år siden England var oppe til vurdering, men jeg spår at flere kommer i løpet av det kommende året. M O Haugen (diskusjon) 19. jan. 2014 kl. 16:22 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 19. jan. 2014 kl. 16:22 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 19. jan. 2014 kl. 16:22 (CET)
2. For - Kjempeartikkel! --- Løken (diskusjon) 19. jan. 2014 kl. 17:28 (CET)
3. For - seriøst! Bjoertvedt (diskusjon) 19. jan. 2014 kl. 23:31 (CET)
4. For - Grrahnbahr (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 17:22 (CET)
5. For - Ranværing (d) 22. jan. 2014 kl. 13:51 (CET)
6. For Finfint. Haakon K (diskusjon) 25. jan. 2014 kl. 15:23 (CET)

Kommentarer

En gjennomgående solid artikkel. Historiedelen er så omfattende at det er på grensen til at den bør splittes ut til en egen underartikkel. Dersom jeg ønsker informasjon om Nederlands herrelandslag, finner jeg alt jeg måtte ønske her, med ett unntak: Nederlands nåværende tropp. Det har kanskje ikke vært tradisjon å inkludere dette, men vi har det ofte for klubblag. Med nåværende tropp mener jeg den sist brukte til obligatorisk kamp, og kanskje andre spillere som i nyere tid har blitt brukt. Grrahnbahr (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 17:26 (CET)

Jo, takk. Historiedelen er faktisk bare halvparten så lang (7 wordsider) som den til Spania (16) og England (17), men om det er konsensus om å flytte litt, kan dette gjøres. Nederlands nåværende tropp er noe jeg har tenkt på, men ettersom jeg er den eneste som kommer til å ønske å oppdatere dette, blir det fort slik at den raskt blir utdatert. At det fungerer på nederlandsk og engelsk wikipedia skyldes nok i hovedsak at nederlenderne er veldig opptatt av eget landslag og at det er svært mange som kan skrive på engelsk og oppdatere der. Ettersom jeg har skrevet de artiklene jeg har skrevet med et utgangspunkt i to setninger, tror jeg ikke vi finner interessen blant andre wikipedianere i Norge.Andreas Kolle (diskusjon) 22. jan. 2014 kl. 07:42 (CET)

Jeg tror vi har diskutert dette med landslagstropp tidligere. Jeg tror ikke at landslag har noen fast tropp. Det tas ut lag til turneringer, og det tas ut lag for hver enkeltkamp. Men hvis jeg har forstått det riktig har ikke landslagene noen tropp gjennom sesongen på den måten som klubblag har. Det vi kanskje kunne hatt i artikkelen, var en seksjon med oversikt over laget under sist mesterskap? (EM12). Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. jan. 2014 kl. 08:32 (CET)

Kan ikke disse inkluderes på en eller annen måte? --Avilena (diskusjon) 22. jan. 2014 kl. 08:43 (CET)

Jeg la dem inn. Kom gjerne med tilbakemelding.Andreas Kolle (diskusjon) 22. jan. 2014 kl. 15:09 (CET)

«[...] fire av trenerne har fått to forsøk som landslagstrenere og en av dem, Rinus Michels, tre (til sammen fire, han var også trener i 1974).» Hvorfor står det først at Michels fikk tre forsøk hvis han egentlig fikk fire? Haakon K (diskusjon) 25. jan. 2014 kl. 14:56 (CET)

Fordi dette er snakk om perioden fra 1978, og dermed faller Micels første trenergjerning ut. Andreas Kolle (diskusjon) 26. jan. 2014 kl. 04:48 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 20:19 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Papirets historie

Pen, grundig, interessant og gjennomarbeidet artikkel som berører både kulturhistorie og industrihistorie. Oversatt og utvidet av Bruker:Finn Bjørklid for et par år siden, etter at Bruker:Langbein Rise gjorde det første grunnarbeidet. Nylig gjennomlest og sjekket av Bruker:Ulflarsen; altså et typisk Wikipedia-tekststafett som mange har ære av. M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2014 kl. 13:51 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2014 kl. 13:51 (CET)
2. For - Bjoertvedt (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 01:30 (CET)
3. For - Morsom artikkel. Et emne vi sjelden tenker over. Ranværing (d) 22. jan. 2014 kl. 01:33 (CET)
4. For - 3s (diskusjon) 22. jan. 2014 kl. 20:36 (CET)
5. For Ctande (diskusjon) 24. jan. 2014 kl. 11:28 (CET)
6. For Haakon K (diskusjon) 25. jan. 2014 kl. 14:11 (CET)
7. For - TorDuck (diskusjon) 28. jan. 2014 kl. 20:03 (CET)
8. For Pent stykke kulturhistorie og økonomisk historie i ett! Erik F. 28. jan. 2014 kl. 22:51 (CET)

Kommentarer

• Den er anbefalt .- men rødlenkene viser at vi gjerne kan få opp artikler om de norske papirfabrikkene. De er et stykke viktig norsk industri- og arbeiderhistorie. Lokalhistoreiewiki har gode artikler!. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 01:30 (CET)

Nja. Mye interessant stoff i denne artikkelen, men jeg synes det er altfor store mangler både i struktur og språk til at den fortjener et pluss.

Struktur: Det er naturligvis vanskelig å lage ei full oversikt over papirets viderverdigheter over heile kloden, og forfatterne skal ha ros for forsøket, men jeg synes det tenderer litt mye til å være ei noe tilfeldig samling av historiske opplysninger relatert til emnet.

Dette gjør også at det er vanskelig å få grep over tidslinja. Dels skyldes dette at det er en del hopp fram og tilbake. Dette gjør så at det er tilsynelatende motstridende (eller ulike) opplysninger på forskjellige steder. Jeg gjorde et raskt forsøk på å sette sammen en del av tidsopplysningene i artikkelen i en sorterbar tabell, se Bruker:GAD/papir.

Jeg ender da opp med å undres over slikt som dette:

• I ingressen får vi vite at papiret blei funnet opp rundt år 105 (seinere står det 104), men lenger ned i teksten står det om lag 200 år tidligere. Hva er viktigst, reelle funn eller klassiske beretninger?
• Papirets opprinnelse i Korea angis til mellom 200- og 500-tallet, men kunnskapen kommer dit på 300-tallet eller seinere.
• Kunnskapen kommer til Japan på 500-tallet, men det omtales overleveringer ved en koreansk munk i 610.
• Vanndrevne cellulosemaskiner i Samarkand på 700-tallet. Seinere opplyses det om at Østen og Midtøsten blei hengende noe etter fordi de ikke hadde vanndrift.
• Det var industriell tilvirking på den iberiske halvøya på 900-tallet, men første papirfabrikk (i samme område) i 1151.
• Eldste kjente papirdokument i Europa er fra 1102; første omtale ca 1150.
• Papir med vannmerker blei framstilt i 1276, men vannmerkene oppstod i 1282
• Kunnskapen når Tyskland ved 1400, men første tyske produksjon av papir oppgis til 1320

Begrepsbruk og ulike kilder kan sikkert forklare mye av dette, men for leseren blir det vanskelig tilgjengelig.

Språklig synes jeg også det er mye uvanlige formuleringer, tvetydige setninger og feil oversettelser. Før jeg lister opp ei rask samling, nevner jeg at det antakelig mangler oppmot hundre komma i artikkelen.

• «utbyttebare skrifttyper»; skal vel være «utbyttbare»
• «Det synes derfor at»; dårlig språk
• «Fabrikasjon kan ha hatt sin opprinnelse fra praksisen ...»; menes det at «den første framstillinga skjedde trolig ved ...»?
• «behandlet med insektfarge»; jeg veit ikke hva insektfarge er, men den engelske artikkelen skriver «insecticidal dye», og det høres mer ut som noe med insektgift (eller insektdrepende middel)
• «Papir ble ofte benyttet for betaling av skatt, hvor en prefekt sendte papirark på 1,5 meter ...»; på en-wp er dette nevnt som et eksempel, her ser det ut som at det var én prefekt som dreiv denne praksisen
• «en særlig alm»; dårlig språk
• «Xuanpapir kalles av og til feilaktif for rispapir, for fiber fra risplanten bidrar bare i helt beskjeden grad til produksjonen»; formuleringa gir ikke mening slik den står
• «ble priset for sin evne»; noe høystemt formulering
• potassium er vel kalium – jeg veit ikke hva potassium-alum er
• «knuste dyrebein som er resistent mot absorpsjon av fuktighet»; har aldri sett resistent brukt i denne betydninga
• «... men også for andre hensikter»; til andre formål?
• «te ble bevart i kurver gjort av flerfarget papirkopper»; menes det oppbevart? hva er papirkopper?
• «produserte ikke bare myndighetene verdens første kjente papirpenger»; her står det da at flere enn myndighetene gjorde dette
• «Den eldste bevarte papirseddel som ble satt i sirkulasjon uten å være ment som gjeldsbrev konvertible med «egentlige» penger (mynt) ...»; nokså uforståelig
• «Papirets opprinnelse i Korea faller en gang mellom ...»; dårlig formulering
• «...benyttet hvert av kongedømmene papir ...»; menes kanskje «alle de tre»
• «Det er arkeologiske spor som indikerer at i Amerika ble det av mayaene ikke senere enn 400-tallet benyttet en tilsvarende metode som i Kina (men uavhengig av innflytelse fra Kina) med skrivematerialer framstilt fra barkpapir»; kronglete setning
• «... grønnsaker, krydder og isenkram ble pakket inn i papir for kundene etter at de var blitt solgt»; var kundene solgt?
• «gjerning gjort av kong Roger I»; hva er en gjerning i denne sammenhengen?
• «Den første nedtegnede papirfabrikken»; menes det den første som vi har skriftlig omtale av?
• «Det er dokumentert at papir ble framstilt i Italia i 1276 med vannmerker som fortsatt ble benyttet i Fabriano ved 1300»; vanskelig å skjønne hva som er dokumentert
• «Vannmerker var en vestlig oppfinnelse og synes å gå tilbake til 1282»; anglisisme?
• «Papirproduksjon under muslimene på den iberiske halvøy fortsatte fram til 1244 da maurerne ble forvist. Papirproduksjonen spredte seg deretter gradvis over hele det kristne Europa.»; sammenhengen her er vag
• «en rekke kunstneriske framstående trykk»; berømte? fremragende?
• «I de siste tiårene»; slike tidsbestemmelser bør unngås
• «Verdens tidligste kjente trykte bok (blokktrykk), er Diamantsutraen fra 868 e.Kr. og antyder den utstrakte tilgjengeligheten av papir i Kina.»; Kanskje heller «Verdens eldste kjente trykte bok (blokktrykk), er Diamantsutraen fra 868 e.Kr. Den antyder hvor tilgjengelig papir var i Kina.» Skjønt hvordan antyder den det?

OK. Det blei kanskje vel mye. Men det er faktisk mer. Jeg kunne sikkert retta en del av dette, men det meste krever noe mer innsikt i emne enn det jeg kan skryte på meg. Kanskje kan jeg ta en kommarunde en kveld. Hilsen GAD (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 17:39 (CET)

Kjære GAD. Jeg har fikset det meste, og jobber videre med språket.

Med vennlig hilsen Ctande (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 22:50 (CET)

- I avsnittet Teknikker kommer det et sitat som blir avbrutt av en hakeparantes med beskjed om at det er en merknad i fotnoten. Er det ikke bedre å heller skille mellom fotnoter og referanser, slik det blir gjort i en del andre artikler? Jeg ville i alle fall synes det ble mer ryddig. For meg ble dette litt forvirrende. Jeg ble i tvil om det var snakk om en note i originalteksten eller en note fra denne artikkelens forfatter.
- Om jeg ser rett er det kun ordet «japanpapir» som også blir skrevet med ordets egentlige skrifttegn. Dette blir ikke gjort med kinesiske, koreanske og arabiske ord. Det er selvsagt ingen stor sak, men hadde jeg vært eneveldig, ville jeg også droppet de japanske tegnene...
- I avsnittet Den islamske verden står det «Da papir er mindre reaktivt til fuktighet, var det ikke behov for tunge permer». Ville det her vært bedre med «Da papir er mindre følsomt for fuktighet....» eller noe lignende?
- I avsnittet Fra pergament til papir står det: «Kunstneren Albrecht Dürer (1471–1528) var forlengelsen av denne grafiske tradisjonen». Er det bedre med «...stod i forlengelsen av...», «...stod for en forlengelse av....», «...representerte en forlengelse av...», «...var den fremste representant for forlengelsen av....» eller noe slikt? At AD var forlengelsen av en tradisjon høres veldig bombastisk og selektivt ut.
< - I avsnittet Papirproduksjon i Norge blir det opplyst om «genmodifisert papir». Dette kan da ikke komme fra Norge, da genmodifisering vel ikke er lov her? I tillegg virker ikke lenken i referansen. Mvh 3s (diskusjon) 22. jan. 2014 kl. 20:04 (CET)

Listen over paprifabikker i Norge burde inneholde en advarsel dersom listen ikke er ment å være komplett (jada jeg så det sto noen av de største i artikkelen). «Peterson Linerboard Ranheim» heter muligens ikke dette lengre, fordi konsernet Peterson Linerboard gikk konkurs for noen år tilbake; det ser ut til at denne går under navnet «Ranheim Papirfabrikk». Fabrikken ble kjøpt opp av Peterson Packaging, og har ifølge Strinda historielag vært i drift siden 1884, ikke 1984, som står listet i artikkelen.

Artikkelen forøvrig har hatt en del småtjafs, som GAD stort sett fått med seg. Jeg er noe usikker på uttrykket «papirmølle» som brukes i innledningen. Det ser ut til å kunne være hentet fra engelsk «paper mill». Papirmølle brukes når en prosess innebærer mye byråkrati/utfylling av skjema. På norsk har jeg ihvertfall i nyere tid kun sett «papirfabrikk» bli brukt, hvor «paper mill» brukes på engelsk.

Artikkelen sett under ett mener jeg er omtrent på nivå med anbefalt. Selve artikkelteksten er bra, men kildebruken er ikke optimal: minst en referanse er rett og slett en fotnote, minst en av lenkene er døde, flere av kildene mangler beskrivelse av forfatter/kilde, og det er brukt en del ukurante kilder, som lokalhistoriewiki. Selv om det ikke er mange, er det også påstander som burde ha kilde, som ikke har det. Omfanget er ikke så stort at artikkelen framstår som slett, men artikkelen mangler det lille ekstra for å være helt på topp. Grrahnbahr (diskusjon) 23. jan. 2014 kl. 23:03 (CET)

Kommentar til «potassium-alum»: Er veldig uklart hvilke kjemiske forbindelser det er snakk om her. I moderne papirproduksjon brukes alun (om forbindelsen er helt identisk med den beskrevet i artikkelen, vites ikke) for å binde «lim»/limstoffer til papir, i den hensikt å gjøre papiret mer vannavstøtende. Potassium er kalium, men den ser jeg norske journalister bommer på fra tid til annen. Grrahnbahr (diskusjon) 23. jan. 2014 kl. 23:09 (CET)

Engelsk wikipedia har artikler om en:Potassium alum og en:Alum. Alum er det engelske ordet for alun (dobbeltsulfat). - 4ing (diskusjon) 24. jan. 2014 kl. 09:09 (CET)

PÅ engelsk og tysk oppgis ens kjemisk formel. På tysk kalles stoffet Aluminiumkaliumsulfat-Dodecahydrat. Dersom det er dette som gir mest mening på norsk (spør wikikjemikere!!) så bruker vi det! Ctande (diskusjon) 24. jan. 2014 kl. 11:31 (CET)

Geokjemikere i min omgangskrets mener at alun bør holde, kort og godt. Hilsen GAD (diskusjon) 24. jan. 2014 kl. 12:54 (CET)

Den lange utgreiinga om Gutenberg og løse metalltyper kan med fordel kortes ned. Haakon K (diskusjon) 25. jan. 2014 kl. 14:11 (CET)

Mer

Først ei takk til Ctande og andre som har retta opp ting i artikkelen. En god del punkter i den forrige kommentaren min er nå korrigert. Når jeg nå fortsetter å «klage», er det fordi emnet er interessant og artikkelen et godt utgangspunkt. Men en nysgjerrig lekperson som meg blir dessverre fortsatt sittende med litt for mye undring.

I punktene mine om årstall mener jeg at det fortsatt er uklarheter rundt Samarkand og rundt Den iberiske halvøy. Det er mulig det som står i artikkelen er rett, men opplysningene virker motstridende.

Ang Samarkand: Jeg syntes det hang litt dårlig sammen at papiret skulle ha kommet til den islamske verden «på midten av 700-tallet» (751 ifølge en legende), mens de allerede «på 700-tallet» hadde vanndrevne cellulosefabrikker i Samarkand. Jeg sjekka kilden for sistnevnte (Lucas), som ligger på Google books. Opplysningene om vanndrevne papirmøller i den islamske verden i det åttende århundre er der, men Samarkand er faktisk ikke nevnt på de to oppgitte sidene (65 og 84). Derimot står det på side 229: «The earliest use of water-power for papermaking was reputedly in Samarkand in the eighth century, ...». Her kunne en nok ved mer kildesjekk få sikrere opplysninger, jf. at opplysningene om vanndrift motsies nokså bastant i avsnittet om papirmaskiner.

Ang Den iberiske halvøy: Vanligvis bør opplysninger i ingressen utdypes i brødteksten. Det skjer ikke med det som står om første vannkraftbaserte papirframstilling i Leiria. I teksten omtales derimot en tidlig fabrikk i Xàtiva (to steder i teksten) og ei første vanndrevet mølle i Aragón. Litt kaotisk.

Generelt: Jeg synes fortsatt at artikkelen er vel prega av et nokså tilfeldig utvalg av hendelser, uten at vi får en god kulturhistorisk sammenheng, men dette er sikkert både en smakssak og et spørsmål om hva kildene tilbyr. Bare et raskt eksempel: Vi får ikke vite noe om hvorfor kinesere og seinere muslimer var tilbakeholdne med å spre kunnskapen, men vi får høre ei historie om en koreansk munk i Japan.

Hovedsvakheten ved artikkelen nå er imidlertid at den er noe for snever. Bortsett fra noen setninger om Kina og Japan omtales papir stort sett bare som et materiale å plassere skrift på. Og det ser ut som historia om papiret (bortsett fra i Norge) slutter i første del av 1800-tallet. Men det er jo ikke tilfelle. Bare se på [1], som riktignok er industriskrevet og litt ha-stemt og dermed ikke verdens beste kilde.

Noen mer bagatellmessige momenter ellers:

• På animasjonen øverst hadde det vært kjekt å få vite hva de fem trinnene er.
• Bilde 4: Det er uklart hvordan Diamantsutraen «antyder den utstrakte tilgjengeligheten av papir».
• Bildet fra Georgetown: Strengt tatt burde det stå «Da fabrikken sto ferdig, var den størst i verden.» Det kunne jeg jo rette sjøl, men da burde jeg ha et årstall.
• I etymologi-avsnittet (som mest er et historie-avsnitt) står det at papyrus var i bruk i Egypt «lenge før papiret ble oppfunnet i Kina». Det får meg til å lure på hva kineserne skreiv på før papiret.
• Hvordan blei Cai Lun inspirert av veps og bier?
• De første to avsnitta om Kina synes jeg fortsatt gir et rotete tidsbilde. Førstedateringa er nå gitt ved to årstall og et tidsrom uten at det blir heilt klart hva som nå er forskningsfronten. (Enda en periode er nevnt under «Øvrig bruk».)
• Begrepet «offisielle klassiske historieverk» er litt internt sinologisk.
• Avsnittet om trykking under «Teknikker» virker ensomt. Kanskje bør noe av teksten om kinesisk trykking fra Gutenberg-avsnittet flyttes opp?
• «sikring, som stopping og fyll av giftig medisin» – skjønner ikke dette.
• Bruken av papir som vinduer er bare omtalt i bildetekst, ikke i artikkelen.
• «Den arbeidskrevende prosessen med å lage papir ble forldet» – skal det være «foredlet» eller «foreldet»?
• Opplysninga om papir som innpakning i 1035 trenger ei geografisk modifisering, da den står i motstrid til Kina-avsnittet.
• Abbed Peters omtale av papir har tidfesting 1122–1150, mens det rett etter omtales et dokument fra 1102. Silosmissalet nevnes også; det er fra det ellevte århundret. Alle er på et eller annet vis «det første», noe som er forvirrende. I det heile tatt er avsnittet «Fra pergament til papir» en smule kaotisk sammenstilt, så om noen kyndige kunne omorganisere dette, ville det være en fordel.
• Om noen kunne si noe om papirimport til Europa (og transport hit og dit i Europa), ville det også vært klargjørende, ettersom det tydeligvis har vært skrevet på papir opptil et par hundre år før egenproduksjon skjedde. Det står ei lita setning om dette under «papirmaskin».
• Det som står om papirframstilling i Tyskland under «Papirmaskin» er noe annerledes enn det som står lenger opp i artikkelen.
• Avsnittet om Norge burde omarbeides til å være mer kronologisk. Rekkefølgen nå er ikke særlig logisk.

Hilsen GAD (diskusjon) 26. jan. 2014 kl. 23:23 (CET)

Min rolle i disse kandidatprosessene er som regel å være pådytter og entusiast. Jeg er veldig glad for at det også finnes folk som GAD, som tar rollen som djevelens advokat på en saklig og positiv måte. Det er nødvendig for oss å ha slike. Jeg skal prøve å innfri disse siste innvendingene i løpet av helga, og kanskje flere av oss også har tid til å bidra til det? Så håper jeg vi kan runde av prosessen om en dag eller to, helst med en for-konklusjon. Ha en god dag, alle sammen! Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. jan. 2014 kl. 09:21 (CET)

Jeg har gått gjennom punktene til GAD, og etter beste evne forsøkt å rette det som kunne rettes uten å oppsøke nye kilder. Jeg er enig med ham i at dette er et emne hvor en kyndig leser raskt får lyst til å vite mer, og få svar flere spørsmål. Innenfor realistiske forventninger til AA-nivå, mener jeg imidlertid nå at dette kan avsluttes som AA. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 12:30 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 20:18 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Leonardo DiCaprio

Jeg har spurt om denne artikkelen kan bli merket som en god liste, og flere er enig. «Imponerende artikkel/liste», «Den ser absolutt ut som den kan bli ei god liste, ja.» og «dette er slik lister lages» er blant kommentarene. Siden/listen har innledning, infoboks, godt bruk av bilder, informasjon og tekst om alle de nevnte utdelingene, ryddige tabeller (fine også, etter min mening), tar i bruk referanser og notater, og det er et stort overtall med blå lenker (sider som finnes), og kun fem røde lenker (sider som ikke finnes). Disse røde lenkene er heller ikke til sider som er av de viktigste. Jeg har opprettet noen sider for å minske dette antallet. I forhold til den engelske versjonen av artikkelen er denne siden mye mer utfyllende.

Siden vil bli oppdatert når nye utdelinger blir holdt, så klart.

Jeg har også tatt en titt på meninger sagt i forhold til gode lister. Jeg har f. eks prøvd å delt bildene, så ikke alt samles i toppen. Jeg har gjort filmtitlene og filmprisene kursiv, jeg har prøvd å oversette på best mulig måte, og skrivefeil er forsøkt fjernet. I tillegg har jeg prøvd å gjøre den litt lenger. TorDuck (diskusjon) 27. jan. 2014 kl. 18:44 (CET)

God liste

1. For TorDuck (diskusjon) 27. jan. 2014 kl. 18:44 (CET)
2. For M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2014 kl. 21:20 (CET), men se merknader
3. For mvh Kjersti L. (diskusjon) 27. jan. 2014 kl. 21:56 (CET), se kommentarer nedenfor!
4. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 28. jan. 2014 kl. 10:24 (CET) (synes det er ålreit at slike lister er egen artikkel framfor en del av hovedartikkelen)
5. For - Noen kommentarer under. 3s (diskusjon) 28. jan. 2014 kl. 20:44 (CET)
6. For --Gálaniitoluodda (diskusjon • bidrag) 29. jan. 2014 kl. 19:37 (CET)
7. For Haakon K (diskusjon) 29. jan. 2014 kl. 23:12 (CET)
8. For - Bjoertvedt (diskusjon) 30. jan. 2014 kl. 01:26 (CET)
9. For – Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 31. jan. 2014 kl. 10:31 (CET)

Kommentarer

Jeg stemmer gjerne "for", men kjente ikke igjen kategorien «Utmerket liste». Finnes den overhodet? Er det ikke «God liste» du mener? mvh Kjersti L. (diskusjon) 27. jan. 2014 kl. 20:04 (CET)

Det var dette det sto jeg skulle skrive, men har selv ikke sett det stå noe sted, så jeg bytter det. ;) TorDuck (diskusjon) 27. jan. 2014 kl. 21:08 (CET)

Dette er et pent og ryddig arbeid, og ikke minst imponerende når vi ser at Bruker:TorDuck er en forholdsvis ung mann. Det er likevel en del småting som vi kan se på i løpet av den uka kandidatprosessen pågår.

1. Jeg er usikker på om tittelen er god norsk. «priser [...] mottatt av» høres ut som en litt for direkte oversettelse fra engelsk. Jeg foreslår at lista døpes om til Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Leonardo DiCaprio. Men det er sikkert noen som har et enda bedre forslag?
2. Både artikler og lister bør begynne åpningssetningen med de sammen ordene som er artikkelens tittel, i fet skrift.
3. Jeg vet ikke så veldig mye om filmpriser, men summeringen i boksen oppe til høyre gir et inntrykk av at disse sju = alle (som er verdt å nevne). Er det virkelig slik? Det er greit nok for meg at lista omfatter disse sju, men det bør kanskje begrunnes på noen måte?

Jeg regner med at dette lar seg avklare eller løse ganske raskt. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2014 kl. 21:20 (CET)

Jeg forventet å få litt innvendinger etter hvert, ja.

1. Jeg har tenkt på dette ja. Hvis vi ikke vil ha en lang tittel går det an å bruke Liste over utmerkelser tildelt Leonardo DiCaprio (for alt vi vet, kan han bli nominert til noe annet enn film en gang), men ditt tips vil også kunne fungere. Vi kunne trengt en avklaring på dette, så jeg kan bytte tittel! M O Haugen (legger til lenke så du får beskjed om dette)
2. Det skal jeg ordne. :)
3. Jeg er enig i det du sier, summeringen gir oss ett inntrykk av at dette liksom er alt, jeg tror jeg velger å fjerne denne summeringen. Vi kan evt. legge den tilbake om vi skal dekke absolutt alle prisene.

TorDuck (diskusjon) 27. jan. 2014 kl. 21:36 (CET)

Hei, jeg finleser en kveldsstund - og har noen spørsmål. Ikke fortvil, det er bare noen uklarheter, som du sikkert lett kan rydde opp i, så også en legkvinne som meg forstår! Jeg synes du har gjort en kjempejobb!! Jeg er litt usikker på bruken av at han "tapte" de gangene han ikke får prisen, men har ikke gjort noe med det.

• Kan du gjøre denne setningen litt klarere? Mener du at hans opptreden var positiv? Eller skal det være at omtalen av hans fremstilling av … eller noe helt tredje: «DiCaprios opptreden av industrimannen Howard Hughes var svært positiv, …».
• Blir de utgitt (som i publisert et eller annet sted) - eller mener du "offentliggjort"? «Da nominasjonene for Oscar-utdelingen i 2014 ble utgitt, »
• Her er jeg usikker. Jeg antar han ikke var produsent i filmen, men for - eller av? Jeg vet ikke hvilken preposisjon som er vanligst å bruke: «produsent i den samme filmen»
• Jeg skjønner ikke helt denne heller: «Dette ble i midlertidig også DiCaprios første gang han ble nominert for sin jobb som produsent, og ikke som skuespiller.», men det står jo at han ble nominert som skuespiller - også?! Mener du «… sin jobb som produsent, og ikke BARE som skuespiller»?
• «Da han ble nominert til en Golden Globe i 1994, for rollen som Arnie Grape i What's Eating Gilbert Grape, var han den eneste representanten fra filmen.» Den eneste representanten hvor? Litt uklart. Kanskje ikke så viktig å ha med i det hele tatt?
• «DiCaprio vant sistnevnte pris til forskjell, » Til forskjell fra ? Mangler noe her?
• «filmens mannskap, filmregissør Martin Scorsese, » Her kan det hende det bare er et komma som forvirrer meg. Var det Scorsese han spøkefullt kalte filmens mannskap? I så fall er komma etter Scorsese riktig. Hvis det skal være filmens mannskap OG Scorsese, bør du droppe kommaet etter Scorsese.
• Her lurer jeg på om det er en oversettelsesfeil: «fortalte at hans skildring i filmen «var ikke annet enn spektakulær». Hvis hun skryter, noe jeg antar hun gjør, skal det kanskje være "var ikke mindre enn spektakulær", evt, litt mer gammelmodig "var intet mindre enn spektakulær". «Skildring» er litt fremmed her. Rolletolkning?? Personskildring?
• Jeg ser du bruker "skildring" flere ganger. Er det ikke bedre å bruke "tolkning" eller "rolletolkning"? «DiCaprio ble rost for sin skildring. »
• Første gang jeg leste «filmens MANNSKAP (min utheving)», trodde jeg det var en spøk i forbindelse med Titanic (altså fordi det var et skip). Er det ikke et annet ord som brukes for å oversette "crew" i forbindelse med film? Besetning??
• «Justin Biebers hovedopptreden,» Hvis han hadde hovedrollen/tittelrollen, vil jeg tro det er bedre å bruke et av de begrepene her.

Det var alt fra meg - nå skal stemmes "for"! mvh Kjersti L. (diskusjon) 27. jan. 2014 kl. 21:55 (CET)

Alle gode sider må vel finpusses? :) Jeg har prøvd å rette opp i punktene du nevnte. Det kan hende jeg misforsto deg i enkelte punkt, men nå har jeg i alle fall prøvd, samt minsket bruken av "tapte". Når det gjelder mannskap, brukte jeg dette ordet fordi jeg ikke fant et passende ord til "cast" som blir brukt om filmer, valgte å bytte dette til "besetning". Gjerne kom med mer om det er noe du ser! :) Du kan gjerne også si hva du synes tittelen burde være, Kjersti (se diskusjonen over). TorDuck (diskusjon) 27. jan. 2014 kl. 22:16 (CET)

Jeg ser at lenken til BAFTA Awards omdirigerer oss til BAFTA. Kanskje du får til å oversette en:British Academy Film Awards/sv:British Academy Film Awards, TorDuck? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2014 kl. 09:48 (CET)

Ny sak: denne lista omfatter sju priser. Jeg ser at den engelske versjonen av lista (en:List of awards and nominations received by Leonardo DiCaprio) omfatter seks priser, deriblant en som ikke er med i den norske versjonen. Kan du, TorDuck, si noe om hvorfor det er gjort ulike utvalg i den norske og den engelske lista? (Som du skjønner kommer det mange vanskelige spørsmål i en slik prosess ) Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2014 kl. 10:26 (CET)

Jeg kan prøve å ordne denne siden! :)
Hvilke priser jeg skulle skrive om valgte jeg litt ut ifra de jeg visste om, de jeg trodde var viktigst, og noe sjekket jeg på IMDB. Jeg ser at det er «Critics' Choice Movie Awards» som ikke er på den norske listen. Den er sikkert viktig siden den er på den engelske, så jeg kan skrive den inn. Har for første gang på lenge resten av dagen fri for aktiviteter, så jeg regner med å skrive litt i kveld. TorDuck (diskusjon) 28. jan. 2014 kl. 14:42 (CET)

Da skal begge punktene være i orden. Jeg har også byttet tittel. Tenker at jeg må lage en side om Critics' Choice Movie Awards! TorDuck (diskusjon) 28. jan. 2014 kl. 16:54 (CET)

Først og fremst er dette en flott liste! Likevel er det noen ting jeg ville ha endret på. Såvidt jeg ser er det en filmkritiker som blir sitert på at DiCaprio burde ha vunnet en pris han ikke fikk. Dette mener jeg vi kan ta vekk. Det er sikkert folk som mener han burde ha vunnet andre priser også, og sikkert også folk som mener andre burde fått priser DiCaprio vant. Jeg liker heller ikke så godt resymeene av takketalene. I mine øyne blir dette mer avisstoff og ikke stoff for en leksikonartikkel, men jeg kan være den eneste som synes dette....
En ting til: Hva menes egentlig med «Da DiCaprio skulle presentere prisen for beste kvinnelige skuespiller i en dramafilm, tilføyde han filmens besetning» i Golden Globe-avsnittet?
Og en siste ting: Jeg har prøvd å gå gjennom språket i artikkelen, men mener å se at det er en inkonsekvens med om prisene begynner med stor forbokstav eller ikke. Jeg vet ikke hva som er riktig, men en pirker som meg, setter pris på at det er lik praksis i hele artikkelen... Ellers endret jeg på noen navn på priser, uten at jeg vet om det jeg gjorde var en forbedring eller ikke. Mvh 3s (diskusjon) 28. jan. 2014 kl. 20:44 (CET)

Jeg er ikke akkurat den beste på norsk her, verken i grammatikk eller rettskriving generelt, så jeg er forberedt på slike innvendinger. Ja, du har nok rett der, kanskje ikke det viktigste å ha med. Når det gjelder takketalene kan det godt hende det er litt "avis-aktig", men jeg synes det kan være greit å informere i alle fall litt om dette. Folk kan gjerne komme med meninger om dette!
Så slår min dårlige norsk til igjen. Det jeg prøvde å formidle var at DiCaprio skulle presentere en annen pris, men før han gjorde dette nevnte han flere han ville takke, hvis du forstår. Skal formidle dette på en annen måte.
Jeg har prøvd å holdt alt likt, men jeg merker kanskje at noe fortsatt er forskjellig, så med mindre du allerede har endret på dette, skal jeg se over en gang til nå. TorDuck (diskusjon) 28. jan. 2014 kl. 21:02 (CET)

Nå har jeg tatt en titt over, og jeg ser at jeg har "beste" med store forbokstaver i tabellene (som er naturlig), og små bokstaver i selve teksten. Når det gjelder "fremragende" brukes dette som store forbokstaver også i teksten, noe som jeg valgte å endre. Jeg har hittil ikke endret noe på takketalene, fordi jeg ønsker litt flere innvendinger her. Ser ofte at engelske Wikipedia bruker noe sånt. TorDuck (diskusjon) 28. jan. 2014 kl. 21:31 (CET)

Noen som har noen innvendinger når det gjelder takketalene? TorDuck (diskusjon) 29. jan. 2014 kl. 19:11 (CET)

Jeg syns det godt kan være med. Haakon K (diskusjon) 29. jan. 2014 kl. 23:12 (CET)

Jeg har gått gjennom og flikka litt på enkelte ting. Blant annet har jeg fjerna bruken av anførselstegn og kursiv samtidig, samt endra uttrykk som «mistet prisen til», som høres ut som om han først vant den og deretter mista den. Haakon K (diskusjon) 29. jan. 2014 kl. 23:12 (CET)

Takk for hjelp! TorDuck (diskusjon) 30. jan. 2014 kl. 08:21 (CET)

Nå har sjekket siden fra mobil, og i mine øyne er den fin å se på og lett å lese her også. TorDuck (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 01:20 (CET)

Er denne kandidatsiden over nå? // Mvh TorDuck ;) (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 19:02 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 20:17 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over Danmarks statsministre

Da vi begynte å arbeide med gode lister for mange år siden, var en av innvendingene (hvis jeg husker rett, da) at «alle lister vil jo bli komplette til slutt, og hva er det som er så storartet ved det?» Jeg tror ikke nødvendigvis at alle lister blir komplette uten at vi gjør noe aktivt for det, og uansett er det grunn til å sette et kryss i taket hver gang en slik serie blir komplett. Og selv om artiklene finnes, og har «blitt til av seg selv» - som om det går an, liksom; så må det fremdeles gjøres en reflektert og ryddig jobb med å gjøre ei liste oversiktlig og lærerik.

Denne lista har en tilblivelseshistorie som minner meg litt om den diskusjonen fra dengang. Biografiartiklene er blir til over tid, skrevet av så mange forskjellige bidragsytere at jeg ikke tør å peke på noen enkelt bidragsyter som hovedaktør. Lista har blitt til i flere etapper og versjoner fra 2006 til 2013, med Bruker:Kåre-Olav, Bruker:Efloean, Bruker:Wikijens, Bruker:Anne-Sophie Ofrim og Bruker:Ranværing som noen av aktørene. Underveis har lista gått fra å bare være en navneliste til å også gi oversikt over de danske regjeringene gjennom tidene - som i seg selv også er ei komplett liste. Pent arbeid, klar GL! Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. jan. 2014 kl. 21:18 (CET)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 29. jan. 2014 kl. 21:18 (CET)
2. For TorDuck (diskusjon) 29. jan. 2014 kl. 21:34 (CET)
3. For Haakon K (diskusjon) 29. jan. 2014 kl. 23:24 (CET)
4. For - Bjoertvedt (diskusjon) 30. jan. 2014 kl. 01:29 (CET)
5. For Listen har blitt riktig så pen. Neste steg må være å heve kvaliteten på en del av biografiene. Erik F. 5. feb. 2014 kl. 15:14 (CET)

Kommentarer

Nå er ikke jeg den dyktigste på å se etter feil, eller i det hele tatt Wikipedia, men i mine øyne er det en flott liste. Jeg ser det er brukt «Socialdemokratiet» alle ganger i tabellen, bortsett fra den siste linjen, der Helle Thorning-Schmidt sitter. Er det en årsak til dette, eller kun en skrivefeil? TorDuck (diskusjon) 29. jan. 2014 kl. 21:34 (CET)

Hvis du ser på Partiets historie på deres egen hjemmeside, så bruker de den samme navnevekslingen der også. Det kan tyde på at det har vært et navneskifte en gang mellom 1993 og 2011. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 29. jan. 2014 kl. 21:43 (CET)

På den danske siden fant jeg: «Partiets navn er fortsat Socialdemokratiet ifølge partiets love, på stemmesedlen ved valg og i Folketingets sprogbrug, men siden kongressen i 2002 har det brugt navnet Socialdemokraterne i de fleste andre sammenhænge.» Så det spørs vel egentlig bare hvilken sammenheng du ønsker å bruke. TorDuck (diskusjon) 29. jan. 2014 kl. 21:53 (CET)

Stemmer, og den tilsvarende lista på dansk Wikipedia har «Socialdemokratiet» også ved Thorning-Schmidt, så det hadde kanskje vært klarere om vi gjorde det samme. Haakon K (diskusjon) 29. jan. 2014 kl. 23:24 (CET)

Jeg tok meg den frihet å endre det til Socialdemokratiet uten videre diskusjon. Det kan godt tenkes at det var jeg som skrev dette, en gang i tiden. Under bearbeidelsen av detaljer i denne listen, har det sikkert vært en del «skudd fra hofta» som har medført behov for rettelser. Uansett, så er Socialdemokratiet det formelle, mens Socialdemokraterne er det uformelle. Ranværing (d) 30. jan. 2014 kl. 16:00 (CET)

Både Nationale Godsejere og Løsgænger er røde. Jeg kan godt opprette artikler på dem, men har problemer med å finne kilder på nettet til den første. Interwikilenken vår på oppslagsordet Partiløs politiker går forresten til den danske artikkelen Løsgænger. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 16:06 (CET)

Godseierne høres (ut fra den danske artikkelen) som en bevegelse mer enn en organisasjon. Finnes det kanskje noen linjer om dem i vanlige danmarkshistorier? Mht Løsgænger synes jeg at det enten kan omdirigeres til Partiløs politiker, eller avlenkes som Partiløs. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 16:46 (CET)

Helt greit. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 19:06 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 9. feb. 2014 kl. 11:44 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Makrellstørje

Såvidt jeg kan se har vi aldri hatt noen artikler om fisk som AA/UA tidligere. På tide at det kommer en, da. Bruker:Trurl har lenge vist seg som en allsidig og nysgjerrig skribent innenfor biologiske emner, helt siden han vant naturfagkategorien i artikkelkonkurransen i 2007 med artikkelen myr. Dette ser både interessant og ryddig ut. M O Haugen (diskusjon) 4. feb. 2014 kl. 23:07 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 4. feb. 2014 kl. 23:07 (CET)
2. For Grrahnbahr (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 01:37 (CET)
3. For - solid, og godt utvalgte lenker. Bjoertvedt (diskusjon) 7. feb. 2014 kl. 00:23 (CET)
4. For Ranværing (d) 10. feb. 2014 kl. 13:07 (CET)
5. For --Trygve N. 11. feb. 2014 kl. 19:29 (CET)
6. For Ctande (diskusjon) 12. feb. 2014 kl. 19:46 (CET)

Kommentarer

Kommentar: Artikkelen innehar en del påstander som ikke er belagt med referanse. Tenker spesielt på påstander knyttet til tallmateriale i artikkelen. Tror likevel den skulle holde til AA slik den er. Grrahnbahr (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 01:38 (CET)

Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du mener. Men det var tre og et halvt avsnitt fortløpende som bygde på samme kilde, IUCNs rødliste, og jeg hadde oppgitt referanse til slutt. Nå har jeg merket hvert avsnitt, men synes egentlig at det er å overdrive. Trurl (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 21:01 (CET)

Jeg gjorde om siste avsnitt i ingressen til en egen seksjon som jeg kalte «Etymologi». Dette fordi ingressen pleier å være en oppsummering av det som står i artikkelen, og det sto ikke noe der om etymologien. Haakon K (diskusjon) 12. feb. 2014 kl. 01:40 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. feb. 2014 kl. 21:11 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Tysklands herrelandslag i fotball

Never change a winning team, sier de. Dette er Bruker:Andreas Kolles fjerde landslagsartikkel som foreslås som UA, etter Spania, England og Nederland - den siste er til kandidatvurdering akkurat nå. Jeg kommer ikke på noe originalt å si om denne, men all erfaring hittil har lært oss at dette er godt wikiarbeid. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 10:59 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 10:59 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 10:59 (CET)
2. For Raværing (d) 3. feb. 2014 kl. 16:18 (CET)

Kommentarer

Artikkel med imponerende omfang. Selv for en ikke-fotball-kyndig ser dette ut til å være lesverdig! Et spørsmål: «Krigenes skygge 1920–1940» er litt forvirrende. Man venter kanskje at spennet skal strekke seg til 1945, selv om Anschluss o.a. skjedde før 1940, spesielt ettersom neste spenn starter med 1946. Det står også noe om 1942 under 1920–1940, så spennet er ikke helt korrekt. Jeg stemmer senere, når jeg har lest! mvh Kjersti L. (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 12:43 (CET)

Helt enig. Når du har lest, forandrer jeg spennet til 1945.Andreas Kolle (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 12:45 (CET)

Jeg forstår at spenn og tall ofte handler om fire-års-"syklusen", men det var noe med det magiske 1945-tallet, i forb. med 2. verdenskrig. mvh Kjersti L. (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 12:47 (CET)

Det er like naturlig å skille frem til 1945, ettersom det ikke ble noe VM mellom 1938 og 1954 for Tysklands del. Fikset nå.Andreas Kolle (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 13:08 (CET)

Et stort arbeid, som ingen ende har! Det jeg lurer på er om innholdet i avsnittet om «rivalisering» kanskje heller burde vært fordelt på de øvrige historiske avsnittene. Det aktuelle kapitlet deler seg dessuten i to temaer som det ikke er så enkelt å kombinere under en overskrift: konkurranse som vel er det som egentlig inngår i ordet rivalisering, og i tillegg den fiendskap som kommer til uttrykk på tribunen - og på banen. Sitatene, spyttingen og alt det andre som vi jo kjenner må være med, men kanskje er det lettere å gjøre det godt når det skjer kronologisk. Det blir da slik at faktum taler for seg selv, og her er samlet en imponerende mengde faktum! --Trygve N. 2. feb. 2014 kl. 15:26 (CET)

Rivalisering (Fiendskap synes jeg blir for sterkt) er en vesentlig del av mange landslagstilhengere, og i Tysklands tilfelle også landslag. Jeg synes derfor det gjør seg bedre som eget punkt. Dessuten er dette noe som er videreført fra Spania, England og Nederland. Media fokuserer mye på dette med rivalisering, og det finnes mange artikler og meninger om dette (det finnes de som snakker om rivalisering mellom Tyskland og Brasil, Østerrike, Frankrike og Sveits også, men dette blir for vagt for meg). At du opplever at de to temaene publikums og spilleres oppførsel mot hverandre som forvirrende er et interessant poeng, men jeg synes at overskriften «Rivalisering» fungerer godt i så måte. Hvis andre har sterke meninger om det, skal jeg selvfølgelig revurdere.Andreas Kolle (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 16:14 (CET)

Mitt poeng var at den sportslige rivalisering (ditt eksempel Italia) er noe annet enn de etterdønninger i form av meningsstrømninger etter den andre verdenskrigen som kommer til uttrykk i kampene mot Nederland. Det første er idrett (Italias erfarne spillere mot det unge tyske landslaget), det andre er uttrykk for sterke stemninger i folket (en av spillerne føler angst, slik du refererer). Det dreier seg om to vidt forskjellige forhold. Jeg er vel ikke så sikker på at forholdet mellom Tyskland og Italia har vært "rent fotballorientert" slik du skriver. Kanskje har det vært stillere på tribunen, men det har kanskje skyldtes at Italia har vunnet? Slike analyser synes jeg ikke artikkelen skal inneholde, selv om de er interessante. De objektive deler av din artikkel gir imidlertid grunnlag for å fundere på litt av hvert - og det er en kompliment!--Trygve N. 2. feb. 2014 kl. 20:23 (CET)

Jo, takk. Jeg har kuttet ut setningen "rent fotballorientert", men et dypere dykk innen forholdet mellom Tyskland og Italia ser ut til å sementere det at det vesentligste er at Tyskland aldri har slått Italia og at de to lagene spilte forskjellig tidligere (fra 2012 av er forskjellen stadig mindre). Jeg føler derfor ikke at det er mellom Italia og Tyskland problemet ligger, men kanskje at jeg tar med for mye av forholdet mellom Nederland og Tyskland. Jeg kan forsikre at samtlige av kildene mine gjør det samme. Det faktum at Italia alltid vinner over Tyskland medfører ikke nødvendigvis stillhet på tribunen, men jeg misforsto muligens. Imidlertid har jeg lett etter antydninger til bråk mellom media eller supportere Tyskland og Italia imellom, og det er lite å finne. Sannsynligvis fordi Italia ikke kan mase om andre verdenskrig. Men dette punktet er altså fjernet nå. Andreas Kolle (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 22:51 (CET)

Du tok meg der, det blir ikke stille på tribunen når Italia vinner! Mitt anliggende er at vi kan vise til faktum, men uten å mene noe. Dersom du ønsker å beskrive bråk på tribunen eller andre faktiske hendelser som er historisk viktige er det i orden. Også her må man gjøre vanskelige valg. Men det å beskrive og karakterisere fenomener som forholdet mellom land eller lands fotballtilhengere er det lett å overskride grensen til POV. For sportsjournalistene gjelder andre rammer, så deres oppfatninger kan ikke uten videre overføres som rent faktum. Påstanden om at Preussens invasjoner av Polen idag skal spille noen rolle for polske supportere, er kanskje et slip of the pen, men uansett neppe mulig å dokumentere. Jeg er altså uenig i vinklingen og synes at artikkelen av denne grunn ikke kan anbefales. Men vil gjerne tilføye at resten av artikkelen med hensyn til faktumsinnsamling er et meget godt arbeid. --Trygve N. 3. feb. 2014 kl. 18:26 (CET)

Det er et godt argument. Nå har jeg imidlertid modifisert både Italia og Polen kraftig og lagt til kilder slik at karakteristikkene er langt mindre POV. Jeg mener at jeg har også kildebelagt tilfellene mellom Nederland og Tyskland. Slik jeg leser avsnittet om rivalisering, finner jeg lite POV. Men her setter jeg pris på tilbakemelding fra deg.Andreas Kolle (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 18:44 (CET)

Vi ser forskjellig på dette, men jeg vil bare avslutte. Jeg mener for eksempel at formuleringen «Nederland er sannsynligvis Tysklands største rival. Dette skyldes fra nederlandsk side stort sett andre verdenskrig» er en slags POV. Det er ihvertfall en påstand som det er vanskelig for meg å forstå. Spørsmålet blir hva er det «Nederland» eller det «Tyskland» man her nevner? Er det laget, hele folket, eller publikum på Store Stå, eller er det noe annet? At de to landslagene rivaliserer om trofeer er greit, det er konkurransen. Det å lage et ekstrakt av ulike typer «rivalisering» og så sammenlikne resultatene land for land, mener jeg ligger utenfor det som bør være våre ambisjoner.--Trygve N. 6. feb. 2014 kl. 19:25 (CET)

OK, det ser bare ut til at det er vi to som engasjerer oss uansett.Andreas Kolle (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 22:43 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. feb. 2014 kl. 08:37 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over Norges finansministre

Dette er den fjerde norske ministerlista som nomineres, etter statsministre, utenriksministre og forsvarsministre. Og så langt jeg kan bedømme har Ranværing og GAD vært svært grundige i sin gjennomgang av lista og biografiene. Det eneste jeg for min del er skeptisk til er bruken av Fil:Unkperson.jpg der det mangler fotografier, men det er av den typen vurderinger som kan drøftes i en kandidatprosess. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. feb. 2014 kl. 09:28 (CET)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 17. feb. 2014 kl. 09:28 (CET)
2. For - Bjoertvedt (diskusjon) 19. feb. 2014 kl. 01:00 (CET)
3. For Haakon K (diskusjon) 20. feb. 2014 kl. 00:36 (CET)

Kommentarer

Jeg skal ikke avgi stemme her, fordi jeg har bidratt alt for mye til å kunne kalles nøytral og objektiv. Føler likevel at det er nødvendig å si hvorfor jeg anser artikkelen som viktig. Det er blitt luket ut en rekke feil i den opprinnelige listen. Mange personer som kalles «finansministere», var i virkeligheten ledere av Revisjonsdepartementet – et søsterdepartement som eksisterte fra 1822 til 1918. Vi kunne derfor – kanskje, også ha hatt en parallell «Liste over norske revisjonsministere».

Jeg har underveis sett – feil, i forskjellige kilder som har gått med «harelabb» over temaet, deriblant slektsforskerdatabaser. Derfor er det viktig at wikipedia gir en liste som vi kan stole på, slik at noen «rosa elefanter» eller misforståelser lukes ut fra det offentlige rom. Ranværing (d) 19. feb. 2014 kl. 15:00 (CET)

«Det samme var tilfelle i de tilfeller [...]»: Her bør ett av tilfellene byttes ut med et annet ord. Haakon K (diskusjon) 20. feb. 2014 kl. 00:36 (CET)

Endret. Ranværing (d) 20. feb. 2014 kl. 03:01 (CET)

Jeg har (foreløpig) ikke sett noe på biografi artiklene, og heller ikke mer enn overfladisk på denne listen. Den ser i hovedtrekk veldig fin ut, men jeg vil ta opp to ting. Det ene er disse «blåbildene» som også Morten ta opp. Jeg ville helst ha kuttet dem ut, eventuelt byttet dem ut med noe annet. *Tenker høyt:Riksvåpenet?* Det andre er tidslinjen med finansministre etter krigen. Den er finfin, men hvorfor er den gjemt på slutten, og (hos meg) som en slags illusttasjon til det som skjedde under krigen? Hva med å plassere den der riksvåpenet nå står? Mvh 3s (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 20:19 (CET)

Jeg har ingen sterk formening om noen av punktene. For min del kunne godt tidslinjen vært slettet; den tilføyer ingen ny kunnskap. Men det er bare en mening, og ingen absolutt sannhet. «Blåbildene» er vel å betrakte som en mankoliste. Har heller ingen sterke meninger om hva de burde erstattes med. --Ranværing (d) 23. feb. 2014 kl. 21:52 (CET)

Jeg har fjernet «blåbildene»; tidslinja kan fjernes eller drøftes senere, hvis noen vil. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 18:40 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 18:40 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Makrell

Bruker:Trurl jobber med fiskeartikler – vi hadde nylig makrellstørje som kandidat, og dette ser for meg ut som en passe lang og pent gjennomarbeidet artikkel, en klar AA. M O Haugen (diskusjon) 18. feb. 2014 kl. 07:17 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 18. feb. 2014 kl. 07:17 (CET)
2. For - en fin artikkel! Bjoertvedt (diskusjon) 18. feb. 2014 kl. 22:18 (CET)
3. For - Ranværing (d) 19. feb. 2014 kl. 00:00 (CET)
4. For Fin artikkel! Helge Høifødt (diskusjon) 25. feb. 2014 kl. 21:15 (CET)

Kommentarer

• Ingressen kunne gjerne vært lengre, ta med en kort oppsummering på 4-5 setninger av det viktigste som nevnes i avsnittene. Har for øvrig opprettet Norges Makrellag og lagt inn litt i artikkelen om organiseringen av fisket. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 18. feb. 2014 kl. 13:25 (CET)

Har fikset ingressen. Stoffet om Norges Makrellag var interessant. Trurl (diskusjon) 18. feb. 2014 kl. 22:05 (CET)

Jeg har noen spørsmål: er sportsfisk, som er brukt i ingressen, et vanlig brukt ord? Sportsfiske og sportsfisker er kjent, men Språkrådets ordbok har ikke sportsfisk. Siden jeg fisket makrell som barn har jeg lurt på hvor mange individer som finnes i en stor stim, og hvor lang den er i meter. Sier kildene noe om det? The Cambridge World History of Food, s. 1187, oppgir at det er funnet makrell i arkeologiske utgravninger i Korea. Og at spanjolene møtte makrell i Karibien da de kom dit (s. 1279). Kan det være snakk om en annen art, vet hovedbidragsyter noe om det? Er det OK om jeg setter inn noe om det, skal det i så fall under Utbredelse eller hvor? Ellers har jeg satt inn litt mathistorie fra Middelhavet og USA i avsnittet "Som mat", der informasjonen om bruk stort sett gjelder Norge. Spørsmålene mine rokker ikke ved at artikkelen er god nok for anbefalt. Helge Høifødt (diskusjon) 25. feb. 2014 kl. 21:19 (CET)

Sportsfisk er et uvanlig ord, men er det dermed et dårlig ord? Det ble med da jeg «lånte» ingressen fra nynorsk wikipedia. Setningen er skrevet om nå. Har lagt til litt om størrelsen på stimer. De kan bli utrolig store, men kilden virker pålitelig.

Det er ganske riktig flere arter av makrell, slekten Scomber har 4 arter og Rastrelliger 3. Den samlede utbredelsen omfatter nesten alle hav. Det er også andre fisker som kalles «makrell», som Scomberomorus og taggmakreller. Denne artikkelen handler utelukkende om arten Scomber scombrus. Italienernes sgombro cavallo er en annen art, Scomber colias. Trurl (diskusjon) 26. feb. 2014 kl. 20:45 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. feb. 2014 kl. 22:25 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside