Walter Brandmüller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Walter Brandmüller
Født5. januar 1929[1] (90 år)
Ansbach[2]
Utdannet ved Ludwig-Maximilians-Universität München
Beskjeftigelse Katolsk prest (1953–), skribent, kirkehistoriker, universitetslærer, teolog
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Ridder av den hellige gravs orden, Q61716864

Walter Kardinal Brandmüller Coat of arms.jpg

Walter Brandmüller (født 5. januar 1929 i Ansbach i Bayern i Tyskland) er en tysk historiker, kardinal og erkebiskop. Han er president emeritus for Den pavelige komite for historievitenskaper.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Walter Brandmüllers far var katolikk og offiser; moren var protestant. Brandmuller ble døpt som luthersk protestant og konverterte senere til den katolske tro[4] i løpet av ungdomsårene.[5][6]

I 1948 tok han sin abitur ved Gymnasium Carolinum i Ansbach, studerte deretter katolsk teologi.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han mottok 26. juli 1953 prestevietsens sakrament i Bamberg av ekkebiskop Joseph Otto Kolb. Deretter virket han sopm kapellan i Kronach og i menigheten St. Martin i Bamberg.

Hans biskop fristilte ham for videre studier. Han studerte ved Münchens universitet og tok der doktorgrad med et kirkehistorisk doktorarbeid ved tittel «Das Wiedererstehen katholischer Gemeinden in den Fürstentümern Ansbach und Bayreuth», og habiliterte med et arbeide om Pavia-Siena-konsilet. Fra 1970 til sin pensjonering i 1997 var han professor i moderne og middelaldersk kirkehistorie ved universitetet i Augsburg. Fra 1971 til 1998 var han dessuten sogneprest i Walleshausen i bispedømmet Augsburg.[3]

Fra 1981 var han medlem av Den pavelige kommisjon for de historiske vitenskaper, og fra 1998 var han president for Den pavelige komite for historievitenskaper i Roma, og fra 1998 til 2006 president for Den internasjonale kommisjon for sammenlignende kirkehistorie.

I disse stillinger koordinerte han internasjonalt vitenakapelig samarbeide mellom historiker- og vitenskapsakademier som beskjeftiget seg med kirkehistoriske emner. Det dreide seg da ikke mindst om viktige forhold som tilfellet Galileo Galilei og om Konsilet i Konstanz og om Første Vatikankonsil. Brandmüller holdt foredrag ved instituttet for universalhistorie ved det russiske vitenskapsakademi i Moskva, ved Accademia Nazionale dei Lincei i Roma og ved Deutsches Historisches Institut Paris i Paris.

I 2009 gikk han i pensjon og overgav ditt embede i Den pavelige komite for historievitenskaper (PCSS) til Bernard Ardura.[7]

Kardinal[rediger | rediger kilde]

I 2010 ble Brandmüller utnevnt til titulærerkebiskop av Caesarea in Mauretania; han ble bispeviet av kardinal Raffaele Farina i Santa Maria dell'Anima i Roma den 13. november samme år.

Den 20. november 2010 kreerte pave Benedikt XVI Brandmüller til kardinal med San Giuliano dei Fiamminghi som titteldiakonia.

Sammen med kardinalene Joachim Meisner, Carlo Caffarra og Raymond Leo Burke innla Brandmüller i november 2016 dubia til pave Frans og bad denne om å klargjøre visse elementer i den apostoliske formaning Amoris laetitia.[8]

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Dor fforfatter:

  • Galilei und die Kirche. Ein „Fall“ und seine Lösung. MM, Aachen 1994, ISBN 3-928272-35-7.
  • Das Konzil von Konstanz 1414–1418. 2 Bände. Schöningh, Paderborn:
  • Das Konzil von Pavia-Siena 1423–1424. Schöningh, Paderborn 2002, ISBN 3-506-74675-8.
  • Briefe um das I. Vaticanum. Aus der Korrespondenz des Konzilssekretärs Bischof Fessler von St. Pölten 1869–1872. Schöningh, Paderborn 2005, ISBN 3-506-71359-0.
  • med Ingo Langner: Der Fall Galilei und andere Irrtümer. Macht, Glaube und Wissenschaft. Sankt-Ulrich, Augsburg 2006, ISBN 3-936484-81-3.
  • Licht und Schatten. Kirchengeschichte zwischen Glaube, Fakten und Legenden. Sankt-Ulrich, Augsburg 2007, ISBN 978-3-936484-99-1.
  • mit Ingo Langner: Vernünftig glauben. Ein Gespräch über Atheismus. fe-medienverlag, Kißlegg 2010, ISBN 978-3-86357-000-2.

Som utgiver:

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]