Vitus Huonder
| Vitus Huonder | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. apr. 1942[1] Trun[2] | ||
| Død | 3. apr. 2024[3][4] (81 år) Wangs[2] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1971–2024), katolsk biskop (2007–2024) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
| Gravlagt | Ecône | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Vitus Huonder (1942–2024) var en sveitsisk katolsk prelat som var katolsk biskop av Chur fra 2007 til 2019.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Vitus Huonder gikk fra 1958 til 1963 på gymnasiet tilknyttet klosterskolen i Disentis kloster, og begynte etter sin matura[klargjør] på novisiatet der. Han studerte filosofi i klosteret Maria Einsiedeln og tok videre prestestudier ved Det pavelige atheneum Sant’ Anselmo i Roma og ved Universitetet i Fribourg.[trenger referanse]
Før han ble presteviet var han i ett års tid engasjert i det katolske ungdomsarbeid i Zürich mens han også studerte i Fribourg.[trenger referanse]
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet i sognekirken i Thalwil for bispedømmet 25. september 1971 av biskop Johannes Vonderach. Han fortsatte med studiene som endte med doktorgrad i teologi fra Fribourg. Doktorarbeidet har tittelen Israel, Sohn Gottes. Zur Deutung eines alttestamentlichen Themas in der jüdischen Exegese des Mittelalters.[trenger referanse]
Han var deretter universitetsassistent i Freiburg til 1976 og som foreleser i Det gamle testamente ved Churs teologiske universitet. Fra 1976 til 1988 var han i menighetstjeneste i Kilchberg ZH (1976–1982), Sachseln OW (1982–1984) og Egg ZH (1984–1988).[trenger referanse]
Han habiliterte seg i liturgivitenskap i 1989.
Han ble generalvikar i Chur i 1998,[5] for den del av bispedømmet som omfattet Graubünden, Glarus og fyrstedømmet Liechtenstein.
Biskop av Chur[rediger | rediger kilde]
Pave Benedikt XVI utnevnte ham til biskop av Chur den 8. juli 2007.[5] Han ble bispeviet den 8. september 2007 av Amédée Grab, hans forgjenger som biskop av Chur. Medkonsekratorer var erkebiskop Francesco Canalini, apostolisk nuntius til Sveits, og biskop Kurt Koch av Basel.
Han ble til tider oppfattet som kontroversiell, ettersom han uttrykte sin ortodokse katolske læreoverbevisning på en kraftfull og kompromissløs måte.[6][7]
Pave Frans innvilget hans aldersbetingede avskjedssøknad den 20. mai 2019; han var da 77 år gammel.[8] Biskop Huonder valgte da å leve sitt pensjonistliv i et SSPX-hus, med pavelig tillatelse, der han aktet å leve et stille bønnens liv, feire den tridentinske messe og arbeide for tradisjonell katolisisme, som han anså som eneste vei til restaurasjon og revitalisering av kirken.[9]
Den 3. april 2024 døde Vitus Huonder i en alder av 82 år på Institut Sancta Maria i Wangs, etter alvorlig sykdom.[10] Etter eget ønske skulle han begraved hos Priesterbruderschaft St. Pius X i Écône i Wallis.[11]
Skrifter[rediger | rediger kilde]
- Israel, Sohn Gottes: Zur Deutung eines alttestamentlichen Themas in der jüdischen Exegese des Mittelalters. Vandenhoeck und Ruprecht, Göttingen 1973, ISBN 3-525-53307-1 (Dissertation).
- Auf der Suche nach Gott: Der christliche Glaube und die anderen Religionen. Kanisius, Freiburg 1982, ISBN 3-85764-141-X.
- Gnadennovenen. Kanisius, Freiburg 1984, ISBN 3-85764-170-3.
- Zur Feier des Sonntags. Kanisius, Freiburg 1986.
- Die Psalmen in der Liturgia horarum. Universitätsverlag, Freiburg 1991, ISBN 3-7278-0758-X (Habilitationsschrift).
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724–1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718–1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798–1876) *1828
- Kardinal Serafino Vannutelli (1834–1915) *1869
- Kardinal Domenico Serafini (1852–1918) *1900
- Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872–1960) *1916
- Erkebiskop Filippo Bernardini (1884–1954) *1933
- Biskop François Charrière (1893–1976) *1945
- Kardinal Charles Journet (1891–1945) *1965
- Biskop Pierre Mamie (1920–2008) *1968
- Biskop Amédée (Antoine-Marie) Grab, O.S.B. (1930–2019) *1987
- Biskop Vitus Huonder (1891–2024) *1965[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.bistum-chur.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ trendinfotracker.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.laregione.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Rinunce e Nomine, 08.07.2007» (pressemelding). Holy See Press Office. 8. juli 2007.
- ^ «‘Death to gays’ Bishop of Chur retires». Swiss Info. 20. mai 2019.
- ^ «Retired Swiss bishop to live in SSPX home». La Croix International. 22. mai 2019.
- ^ «Resignations and Appointments, 20.05.2019» (pressemelding). Holy See Press Office. 20. mai 2019.
- ^ «Joint communiqué of Bishop Huonder and Father Pagliarani». FSSPX.Actualités / FSSPX.News. 20. mai 2019. Besøkt 8. februar 2020.
- ^ «Im Herrn verstorben: emeritierter Bischof Vitus Huonder». Bistum Chur. 3. april 2024. Besøkt 4. april 2024.
- ^ Stefan von Kempis (4. april 2024). «Schweiz: Huonder wird bei Piusbrüdern beigesetzt». vaticannews.va. Besøkt 3. april 2024.
- ^ huonder, lest 5. april 2024