Disentis kloster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Disentis klosters barokkbygning

Disentis kloster er et benediktinerabbedi i Disentis/Mustér i Graubünden. Klosteret er Sveits' eldste bestående kloster.

Abbediet oppstod i den første halvparten av 700-tallet rundt en tidligere eremittbolig. Det utviklet seg raskt til et viktig kulturelt sentrum. Siden klosteret bevoktet overgangen over det viktige Lucmagnpasset sørover mot Italia, fikk det også storpolitisk betydning: De tysk-romerske keiserne Otto I og Fredrik Barbarossa utstyrte klosteret med en del privilegier. Blant annet ble Disentis et riksabbedi som var verdslig hersker over et 720 km² stort område i bl.a. Surselva, Urseren og Lombardia. Fyrsteabbeden av Disentis var en av grunnleggerne av Grauer Bund i 1395.

Dagens klosteranlegg ble bygget i barokkstil mellom 1683 og 1704. Franske tropper ødela klosteret i 1799. Selv om klosteret unngikk sekulariseringen, var dens eksistens truet gjennom hele 1800-tallet. I dag er klosteret bebodd av ca. 30 munker, driver et gymnasium og inneholder flere museer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]