James Gregory (matematiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
James Gregory
James Gregory.jpg
Født1638[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
DrumoakRediger på Wikidata
Død1675[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Edinburgh[5][6]Rediger på Wikidata
Utdannet ved University of St Andrews, Universitetet i Padova, University of Aberdeen, Aberdeen Grammar SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker[7], astronom, oppfinner, universitetslærer, skribentRediger på Wikidata
Embete Regius Professor of Mathematics (16681674)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket SkottlandRediger på Wikidata
Medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal SocietyRediger på Wikidata

James Gregory: Vera circuli et hyperbolae quadratura, in propria sua proportionis specie, inventa et demonstrata, 1667

James Gregory (født 1638 i Drumoak i Skottland, død 1675 i Edinburgh) var en skotsk matematiker og astronom. Han studerte i Italia, og ble senere professor ved St. Andrews- og Edinburgh-universitetene.

Han er mest kjent for den første beskrivelsen av speilteleskoper og grunnleggende utredninger om matematisk analyse, som blant annet dannet utgangspunkt for Isaac Newtons videre arbeider.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118718754, besøkt 15. oktober 2015
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20211115125, besøkt 24. mai 2021
  4. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 11465
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Грегори Джеймс, besøkt 28. september 2015
  6. ^ www-history.mcs.st-andrews.ac.uk
  7. ^ www-history.mcs.st-and.ac.uk
  8. ^ Andrew Leahy. A Euclidean Approach to the FTC – Gregory's Proof of the FTC.