Hopp til innhold

James Gregory (matematiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
James Gregory
Født1638[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Drumoak
Død1675[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Edinburgh[5][6]
BeskjeftigelseMatematiker, astronom, oppfinner, universitetslærer, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Regius Professor of Mathematics (1668–1674) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of St Andrews
Universitetet i Padova
University of Aberdeen
Aberdeen Grammar School
Marischal College
FarRev. John Gregorie[7]
MorJanet Anderson[7]
NasjonalitetKongeriket Skottland
Medlem avRoyal Society (1668–)
UtmerkelserFellow of the Royal Society

James Gregory: Vera circuli et hyperbolae quadratura, in propria sua proportionis specie, inventa et demonstrata, 1667

James Gregory (født 1638 i Drumoak i Skottland, død 1675 i Edinburgh) var en skotsk matematiker og astronom. Han studerte i Italia, og ble senere professor ved St. Andrews- og Edinburgh-universitetene.

Han er mest kjent for den første beskrivelsen av speilteleskoper og grunnleggende utredninger om matematisk analyse, som blant annet dannet utgangspunkt for Isaac Newtons videre arbeider.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118718754, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Trove, Trove person-ID 1173140, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20211115125, besøkt 24. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 11465[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Грегори Джеймс, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www-history.mcs.st-andrews.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Andrew Leahy. A Euclidean Approach to the FTC – Gregory's Proof of the FTC.