Filippo Bonanni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Filippo Bonanni
Født7. jan. 1638[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Roma[5]
Død30. mars 1725[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (87 år)
Roma
BeskjeftigelseHistoriker, zoolog, malakolog, numismatiker, entomolog, matematiker Rediger på Wikidata

En mann som spiller på serpent: Gravering fra Bonannis Gabinetto Armonico

Filippo Bonanni, eller Buonanni (født 7. januar 1638 i Roma, død 30. mars 1723 samme sted), var en italiensk vitenskapsmann og prest tilhørende jesuittordenen. Hans mange lærde verker stemte fra emner som anatomi til musikk. Han stod for den første praktiske illustrerte guide for skjellsamlere i 1681, og regnes derfor som grunnleggeren for den naturvitenskapelige disiplin conchologien.[7] Han skrev også en studie om lakk som skulle beholde sin verdi til lenge etter hand død.[8]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Loppe tegnet av Buonanni (1691).
Havskjell fra Recreatione dell'occhio e della mente
Frnsk oversettelse av Trattato sopra la vernice

Studiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bonanni trådte inn i jesuittordenen i 1654, dom 17-åring. Etter novisiatet ble han i 1656 sendt til studier ved jesuittenes ledende lærested Collegio Romano. Der ble han student under den tyske naturfilosof pater Athanasius Kircher. I studietiden der begynte han å lage linser for mikroskoper. Han brukte linsene for å utvikle sitt eget mikroskopog derved kunne begynne å utvikle vitenskapelige studier av en antall specimen. Han ble også en dyktig gravør av kobberplater.[8]

Akademisk og vitenskapelig løpebane[rediger | rediger kilde]

Fra Roma ble Bonanni sendt for å undervise ved jesuittenes kollegier i Orvieto og i Ancona.[8] Da Kircher trakk seg tilbake fra sitt professorat i matematikk ved Collegio Romano ble Bonanni valgt til å etterfølge ham. Etter Kirchers død i 1698 ble Bonanni dessuten utnevnt til kurator for det vel kjente kuriositetskabinett (samling av antikviteter) som pater Kircher hadde sanket sammen og installiert i Collegio Romano.[8][9] I 1709 publiserte han en katalog over samlingen med tittelen Musæum Kicherianum.[7][8]

Bonanni fulgte Aristoteles i hans teorier om spontan generasjon av liv.[7] I en kritikk av Francesco Redis eksperimentelle arbeide forsvarte Bonanni det aristoteliske syn.[10] Selv om han stilte viktige spørsmål, som hvorvidt folk som observerte gjennom mikroskopet hadde en tendens til å se det de forventet å se, snarere enn det som virkelig var der, var det i ettertiden en tendens å neglisjere Bonannis poenger i takt med at Aristoteles'stjerne bleknet.[11]

Ikke desto mindre hadde Bonanni tidlig, i sine verkers funderinger rund fossilenes karakter og opprinnelse, ytret tvil om hvorvidt transportteorier var fullgode forklaringer for fossilenea antall og distribusjon. Han spekulerte senere på om fossiler burde bli delt inn i to grupper; de som var rester etter organismer, og de som var «produkter av naturkrefter». Slike tolkninger var i pakt med den nye og utfordrende tanke at verden måtte ha gjennomgått «ekstraordinære forandringer» for å kunne ha produsert det store mangfold og den vise utberedelse av fossiler.[11]

Conchologi[rediger | rediger kilde]

Bonanni frembragte den første prakriske illustrerte guide for skjellsamlere, Recreatione dell'occhio e della mente, i 1681. Verket var på to bind, og var den første faglige behandling viet helt og holdent til mollusker. Den hadde et stort antall graverte illustrasjoner. Bonannis arbeid var viktig for hans grundige forsøk på å gi en presis beskrivelse av skjellenes morfologi. Dessverre ble spiralene under trykkeprosessen ved misfortståelse reversert fra dekstrale til sinistrale, et speilbildeproblem som ble rettet i senere utgaver. Zoologiske taksonomier var på denne tid basert på visuelle karakteristika, og Bonanni var nøye med å granske både form og farge, ov viste detaljer (noen ganger fantasifullt) av levevesenene inne i skjellene. Selv om hans arbeide gikk forut for overgangen til Linnés system med binomial nomenklature (genus + species), la Bonanni grunnlaget for den nye disiplin conchologien.[7] Mange senere linnéiske navn ble basert på Bonannis arbeide, som navnet på klassen «Bivalvia», som han introduserte.[12]

Lakk[rediger | rediger kilde]

Blant de andre felter Bonanni engasjerte seg i, var lakk. Han skrev om de ingredienser som ble benyttet i Kina for manufakturet av den lakk som ble benyttet på porselenet som var en populær importvare til Europa i samtiden. Som andre forkere den gang eksperimenterte han iherdig med forskjellige oppskrifter for å gjenskape den lakk som ble brukt på porselen og møbler.

I 1720 publiserte Bonanni sine studier i Trattato sopra la vernice detta communemente cinese (1720), ellerr Treatise on the Varnish commonly called Chinese. Dette verk ble gjenutgitt mange ganger gjennom i et århundre og på fleres språk. I 1994 ble den utgitt i sin opprinnelige italienske versjon.[8]

Verker[rediger | rediger kilde]

Bonanni gjorde utmerkede observasjoner som nedfelte seg i en rekke verker:

  • Ricreatione dell' occhio e della mente. (om skjell)
  • Observationes circa Viventia, quae in Rebus non Viventibus (Ved hjelp av et mikroskop med tre linser forsøkte Bonanni i dette verk fra 1691 å vise at spontan generasjon var mulig «uten blod og et hjerte», i motsetning til hva Francesco Redis mente. Denne kompilasjonen av kunnskap hadde illustrasjoner av høy kvalitet, og det bidro til bokens betydning.)
  • Numismata Pontificum Romanorum' (Dette var et tobinds verk påbegynt i 1696 og fullført i 1802, om de mynter som var blitt brukt av pavene over århundrene.)
  • Musæum Kircherianum, sive Musaeum a P. Athanasio Kirchero in Collegio Romano Societatis Jesu... descriptum (Katalog over Kirchers samlinger, 1709).
  • Trattato sopra la vernice detta communemente Cinese (Hans arbeide om kinesisk lakk, 1720.).
  • Gabinetto Armonico pieno d'istromenti sonori (Først utgitt i 1722, ny utgave allerede i 1723 - et med 150 graveringer illustrert verk med musikkinstrumenter fra hele verden.)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b oppført som Filippo Bonani, sdei.senckenberg.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Filippo Bonanni», RKD kunstner-ID 10264[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10133540[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69d6wv0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d Early modern zoology: the construction of animals in science, literature and the visual arts. Leiden: Brill. 2007. ISBN 9789047422365. Besøkt 6. mai 2015. 
  8. ^ a b c d e f Bonanni, Filippo; Perugini, Flavia (2009). Techniques of Chinese lacquer : the classic eighteenth-century treatise on Asian varnish. Los Angeles: J. Paul Getty Museum. ISBN 9780892369539. Besøkt 6. mai 2015. 
  9. ^ «A Cabinet of Curiosities - Buonanni's "Ricreatione dell'Occhio e della Mente"». The Art of Living with Art. 14. oktober 2013. Besøkt 6. mai 2015. 
  10. ^ Applebaum, Wilbur (2000). Encyclopedia of the scientific revolution from Copernicus to Newton (1. publ. in pbk. utg.). New York: Garland. s. 554-555. ISBN 9780815315032. 
  11. ^ a b Rappaport, Rhoda (1997). When geologists were historians, 1665-1750. Ithaca, N.Y.: Cornell University Press. ISBN 9780801433863. 
  12. ^ Donkin, R.A. (1998). Beyond price : pearl and pearl-fishing : origins to the age of discoveries. Philadelphia: American Philosophical society. s. 23. ISBN 978-0871692245. Besøkt 6. mai 2015.