Virkelige hunder
| Virkelige hunder | |||
|---|---|---|---|
 Ulv (Canis lupus)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Canina | |||
| Populærnavn | |||
| virkelige hunder, moderne hunder | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Hundefamilien | ||
| Gruppe | Hundelignende canider | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 8–10 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | hele verden unntatt Antarktis | ||
| Inndelt i | |||
Virkelige hunder (Canina) er en gruppe som består av de moderne hundedyrene i hundefamilien. Det er 8–10 arter fordelt i 3 slekter: Canis (ulver og sjakaler), Cuon (dholehund) og Lycaon (afrikansk villhund). Artene overlever i kraft av underarter, som igjen kan være inndelt i raser eller lokale varianter.
Arter[rediger | rediger kilde]
Virkelige hunder kjennetegnes gjennom at alle artene har 78 diploide kromosomer, noe som er et litt flere enn hva deres nærmeste slektninger har, de søramerikanske hundedyrene. Likheten i antall kromosomer beviser, sammen med dyras morfologiske og anatomiske likheter, et spesielt nært slektskap mellom artene i denne gruppen. Samtidig viser det at dholehunden og den afrikanske villhunden er nærmere beslektet med ulver og sjakaler enn noen av de andre dyra blant de hundelignende canidene.[1] Det er nylig oppdaget at dingo[2] og tamhund[3] trolig må regnes som selvstendige arter. Videre viser moderne forskning at gullsjakalen er nærmere beslektet med prærieulv og etiopisk ulv enn andre sjakaler.[4]
Fylogenien under følger Koepfli m. fl., 2015.[5] Det er igangsatt studier som forhåpentlig vil avdekke om stripet sjakal og svartrygget sjakal for framtiden bør innlemmes i en egen slekt.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Robert K. Wayne. «Molecular evolution of the dog family.» Institute of Zoology, Zoological Society of London. Arkivert 23. mai 2007 hos Wayback Machine. Data per 20. juni 2007
- ^ M. S. Crowther, M. Fillios, N. Colman and M. Letnic. 2014. An updated description of the Australian dingo (Canis dingo Meyer, 1793). Journal of Zoology. The Zoological Society of London. DOI: 10.1111/jzo.12134.
- ^ Adam H. Freedman, Ilan Gronau, Rena M. Schweizer, Diego Ortega-Del Vecchyo, Eunjung Han, Pedro M. Silva, Marco Galaverni, Zhenxin Fan, Peter Marx, Belen Lorente-Galdos, Holly Beale, Oscar Ramirez, Farhad Hormozdiari, Can Alkan, Carles Vilà, Kevin Squire, Eli Geffen, Josip Kusak, Adam R. Boyko, Heidi G. Parker, Clarence Lee, Vasisht Tadigotla, Adam Siepel, Carlos D. Bustamante, Timothy T. Harkins, Stanley F. Nelson, Elaine A. Ostrander, Tomas Marques-Bonet, Robert K. Wayne, John Novembre. (2014-01-16). Genome Sequencing Highlights the Dynamic Early History of Dogs. PLoS Genetics. DOI: 10.1371/journal.pgen.1004016. Besøkt 2014-01-20
- ^ Gaubert P, Bloch C, Benyacoub S, Abdelhamid A, Pagani P, et al. (2012) Reviving the African Wolf Canis lupus lupaster in North and West Africa: A Mitochondrial Lineage Ranging More than 6,000 km Wide. PLoS ONE 7(8): e42740. doi:10.1371/journal.pone.0042740
- ^ Koepfli et al., Genome-wide Evidence Reveals that African and Eurasian Golden Jackals Are Distinct Species, Current Biology (2015), http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2015.06.060 Besøkt 2015-08-01
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata