Katabatisk vind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Katabatisk vind, fjellbris eller bergvind er lokal vind som blåser ned en skråning som en ås, et fjell eller en isbre. Når slike vinder blåser over store områder blir de av og til kalt fallvind. Det motsatte er vind som blåser oppover en skråning, og dette kalles anabatisk vind.[1]

Vi skiller mellom vind som kjennes varmere enn omgivelsene (fønvind) og vind som er kjøligere (for eksempel Mistralvinden i Middelhavet eller Boravinden nord i Adriaterhavet. Katabatisk vind viser til den kjølige typen. Bora er en tørr og kjølig vind som blåser ut over Adriaterhavet og merkes ofte i Trieste og Fiume. Bora kan komme i kraftige støt som pisker opp havet. Bora oppstår særlig om vinteren ved høytrykk over Alpene, Balkan og Øst-Europa, og drivkraften er temperaturforskjellen mellom høye kystfjell og det relativt varme havet. Disse vinterhøytrykkene er ofte stabile slik at Bora kan vare i flere uker. Luften i Bora varmes noe når den synker, men blir ikke så varm som havet og kjøler dermed den varme og fuktige luften over havet slik at det dannes skyer ved kysten. Vinder av Bora-type er vanlig i fjordene på Vestlandet og i Nord-Norge om vinteren, og kan merkes som iskald vind eller storm ut fjordene i Nord-Norge og nordvestover fra Dovrefjell. Mistralen drives av lavtrykk over det relativt varme Middelhavet og høytrykk over Alpene og Cevennene. Lavtrykket suger til seg luft fra innlandet samtidig som Rhonedalen fungerer som en dyse på luftstrømmen.[2][3][4][5][6] Mistralen kan komme opp i sterk kuling.[7] I Novorossijsk ved Svarthavet og kysten av Bajkalsjøen forekommer det regelmessig bora-type vind.[8]

Katabatisk vind oppstår når luften blir avkjølt på toppen av et fjell, isbre eller en ås. Siden tettheten til luft øker når temperaturen minker, vil luften strømme nedover skråningen og bli varmet opp adiabatisk. Den vil likevel holde seg relativt kald. Dalfører kan virke som trakter og forsterke vinden.[9]

Skjematisk fremstilling av katabatisk vind i Antarktis.

Kald katabatisk vind har en ofte tidlig på natta når solen har gått ned og bakken begynner å stråle ut varmestråling. Kald luft fra ekstratropiske sykloner kan medvirke til denne effekten. Om vinteren er den katabatiske vinden mer konstant og mindre avhengig av tid på døgn.[10]

I Antarktis og på Grønland blåser det kald katabatisk vind store deler av året. I Antarktis kan den katabatiske vinden være svært kraftig og i stor skala når vind faller ned fra det store antarktiske høylandet.[10]

På isbreer i Norge, for eksempel Engabreen, kan det oppstå kraftige lokale katabatiske vinder (tysk: Gletscherwind).[11][12] I Norge forekommer bora i dalene og fjordene på Vestlandet hvor den kalde lufta dannes over fjellene i øst.[13] Kald luft som dannes på en fjellvidde vil sige mot lavere nivå og dreneres ut fjordene. Lakselv er en av utfallsportene for den kalde luften fra Finnmark.[14] Bora-type vind har blitt observert regelmessig i Ofotfjorden i perioder med høytrykk over det indre av Nord-Skandinavia om vinteren,[15] samt i Saltfjorden og i Balsfjorden.[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forsdyke, Arthur George (1971). Været. Oslo: Schibsted. ISBN 8251601649. 
  2. ^ Roth, Günter Dietmar (1982). Værvarsler som gjelder til imorgen kveld -. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200056597. 
  3. ^ Handbok i meteorologisk terminologi. Oslo: [instituttet]. 1958. s. 7. 
  4. ^ Johnsen, O. (1930). Kortfattet meteorologi og oseanografi for sjøfolk. Oslo: Aschehoug. 
  5. ^ Røyne, Haldor (1950). Forelesninger i meteorologi. Oslo: Univ. studentkontor. 
  6. ^ Dannevig, Petter (1916-2006) (1977). Vær, vind og sjø på norskekysten: "Sjøboka". Bergen: Nordanger Forlag. s. 60. ISBN 8270510475. 
  7. ^ Pedersen, Kamilla (3. februar 2012). «Forskjellige vindmønstre». NRK. Besøkt 14. januar 2020. 
  8. ^ a b Jackson, Peter L. og D.G. Steyn: Gap Winds in a fjord. Monthly Weather Review, volume 122, december 1994, p 2645. https://doi.org/10.1175/1520-0493(1994)122%3C2645:GWIAFP%3E2.0.CO;2
  9. ^ Eden, Philip (1998). Været. [Oslo]: Bracan. ISBN 8278220255. 
  10. ^ a b Tveit, John (1994). Ingeniørhydrologi. Trondheim: Institutt for vassbygging, UNIT. 
  11. ^ Roland, Erik mfl. (1985): Glasiologiske undersøkelser i Norge 1982. NVE, rapport nr 1-85.
  12. ^ Glasiologiske undersøkelser i Norge - 1998. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. 1999. ISBN 8241003757. 
  13. ^ Trømborg, Dagfinn (1977). Naturgeografi: bokmålsutgave. Oslo: Samlaget. ISBN 8252106188. 
  14. ^ Dannevig, Petter (1978). Vær og klima i farger. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203096913. 
  15. ^ Skreslet, S., & Loeng, H. (1977). Deep water renewal and associated processes in Skjomen, a fjord in north Norway. Estuarine and Coastal Marine Science, 5(3), 383-398. « Such winds were dominating during the winter, in all years (Table 6), and are representative of the typical bora generated by high pressure formed over the central parts of North Scandinavia each winter (Werenskiold, 1948).»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • McKnight, TL & Hess, Darrel (2000). Katabatic Winds. In , Physical Geography: A Landscape Appreciation, pp. 131-2. Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall. ISBN 0-13-020263-0