Litauens nasjonalmuseum
| Litauens nasjonalmuseum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Vilnius | ||
| Type | Kulturhistorisk | ||
| Museumsdirektør | Birutė Kulnytė | ||
| Leder | Birutė Kulnytė | ||
| Etablert | 1952 | ||
 1 = Old Arsenal 2 = New Arsenal Litauens nasjonalmuseum 54°41′14″N 25°17′21″Ø | |||
| Nettsted | http://www.lnm.lt | ||
Litauens nasjonalmuseum (litauisk: Lietuvos nacionalinis muziejus) ble etablert i1 1952 som et statlig historisk museum som både ivaretar gjenstander, bygninger og bygningsstrukturer. Museet står også for arkeologiske utgravninger i hele Litauen.
Historie[rediger | rediger kilde]
Antikvitetsmuseet i Vilnius, grunnlagt av Eustachy Tyszkiewicz i 1855, var forløperen til dagens museum. Dette museet fokuserte særlig på kulturen og historien til Storhertugdømmet Litauen. Det bygget hovedsakelig på polske private samlinger, og var ganske populært med en rekke besøkende. Etter Januaroppstanden i 1863 flyttet Det russiske keiserriket mye av samlingen til Moskva, mens de gjenværende gjenstandene ble omorganisert og gjort til en del av folkebiblioteket i Vilnius. Fra 1866 til 1914 var muset og bibiloteket en enhet. I 1915, da østfronten under første verdenskrig nådde Vilnius, ble ytterligere deler av gjenstandene flyttet til Russland.
Etter Litauens uavhengighet i 1918 ble Museet for historie og etnografi, basert på samlingene fra Antikvitetsmuseet og Litauens vitenskapsforening. Lederen for denne var Jonas Basanavičius, en av underskriverne av Litauens uavhengighetserklæring. Etter 1919 ble Vilnius en del av Polen og museumsvirksomheten ble inkorporert i Vilnius universitet.
I 1941 sørget vitenskapsakademiet å sikre seg samlingene fra alle museene i Vilnius. Museet ble igjen en privat virksomhet i 1952, under ledelse av historikeren Vincas Žilėnas. I 1967 etablerte museet seg i det nye arsenalet i Vilnius slottskompleks.
I 1968 hadde museet en stor utstilling, og utover på 1970- og 1980-tallet ble det samlet inn historisk materiale fra hele landet. I 1992, etter Litauens uavhengighet fra Sovjetunionen, fikk museet dagens navn og er i dag underlagt kulturdepartementet.
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
Museet har fem avdelinger:: Historie, og nyere tids historie, arkeologi, etnografi, numismatikk og ikonografi, og består av rundt 800 000 enkeltgjenstander.
Samlingene er følgende steder:
- Det nye arsenalet i Vilnius slottskompleks
- Det gamle arsenalet i Vilnius slottskompleks
- Gediminastårnet i Vilnius
- Bastion fra Vilnius bymur
- Maleren Kazys Varnelis' hus
- Underskrivernes Hus i Vilnius
- Vincas Kudirka-museet i Šakiai kommune
- Jonas Basanavičius' fødested i Vilkaviškis kommune
- Hjemstedet til Jonas Šliūpas i Palanga