Victor Meyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Victor Meyer
Meyer Viktor.jpg
Født8. september 1848
Berlin
Død8. august 1897 (48 år)
Heidelberg
Gravlagt Bergfriedhof
Barn Hilde Stieler
Utdannet ved Universitetet i Heidelberg
Doktorgradsveileder Robert Wilhelm Bunsen
Beskjeftigelse Kjemiker, oppfinner, universitetslærer
Nasjonalitet Det tyske forbund, Det nordtyske forbund, Det tyske keiserrike
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Utmerkelser Davymedaljen (1891)

Victor Meyer (født 8. september 1848 i Berlin, død ved selvmord 8. august 1897 i Heidelberg) var en tysk kjemiker og betydelig bidragsyter til både organisk og uorganisk kjemi.

Han er best kjent for å oppfinne et apparat for å bestemme damptetthet, Victor Meyer-apparat, og for å oppdage tiofen, en hetrosyklisk forbindelse. Han er enkelte ganger referert til som Viktor Meyer.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Meyer's profesjonelle karriere:

1867 Assistent ved laboratoriet til Robert Wilhelm Bunsen, analyse av mineralvann for regjeringen i Baden og veiledning av studenter
1868 Studerte organisk kjemi ved Gewerbe-Akademie i Berlin, ledet av Adolf von Baeyer (inntil 1871)
1871 Stilling som Professor extraordinarius i organisk kjemi ved Universitetet i Stuttgart, tilsatt uten kvalifisering
1872 Stilling som Professor ordinarius ved ETH Zürich
1885 Stilling ved Universitetet i Göttingen, besatte den berømte taburett til Friedrich Wöhler
1889 Overtok Chair til Robert Bunsen ved Universitetet i Heidelberg; Meyer ble anmodet (av Bunsen) til å ta denne stilling i 1888, men aksepterte etter ny anmodning i 1889

Han var også student av Robert Bunsen, og hans far var Julius Meyer.

Vitenskapelige bidrag:

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Meyer skrev flere betydningsfulle bøker:

  • Tabellen zur qualitativen Analyse (1884, skrevet sammen med Frederick Treadwell)
  • Pyrochemische Untersuchungen (1885)
  • Die Thiophengruppe (1888)
  • Chemische Probleme der Gegenwart (1890)
  • Ergebnisse und Ziele der Stereochemischen Forschung (1890)
  • Lehrbuch der organischen Chemie (1893, skrevet sammen med Paul Jacobson. En populær bok og utgitt i mange opplag)
  • Märztage im kanarischen Archipel, ein Ferienausflug nach Teneriffa und Las Palmas (1893, reisehåndbok)

Priser og utmerkelser (Utvalg)[rediger | rediger kilde]