Victor Meyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Victor Meyer
V. Meyer ca1890.jpg
Født8. sep. 1848[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5][6]Rediger på Wikidata
Død8. aug. 1897[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (48 år)
Heidelberg[7][6]Rediger på Wikidata
Gravlagt BergfriedhofRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker, oppfinner, universitetslærerRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i HeidelbergRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Robert Wilhelm BunsenRediger på Wikidata
Barn Hilde StielerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket PreussenRediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Deutsche Akademie der Naturforscher LeopoldinaRediger på Wikidata
Utmerkelser Davymedaljen (1891)[8]Rediger på Wikidata
Signatur
Victor Meyers signatur

Victor Meyer (født 8. september 1848 i Berlin, død ved selvmord 8. august 1897 i Heidelberg) var en tysk kjemiker og betydelig bidragsyter til både organisk og uorganisk kjemi.

Han er best kjent for å oppfinne et apparat for å bestemme damptetthet, Victor Meyer-apparat, og for å oppdage tiofen, en hetrosyklisk forbindelse. Han er enkelte ganger referert til som Viktor Meyer.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Meyer's profesjonelle karriere:

1867 Assistent ved laboratoriet til Robert Wilhelm Bunsen, analyse av mineralvann for regjeringen i Baden og veiledning av studenter
1868 Studerte organisk kjemi ved Gewerbe-Akademie i Berlin, ledet av Adolf von Baeyer (inntil 1871)
1871 Stilling som Professor extraordinarius i organisk kjemi ved Universitetet i Stuttgart, tilsatt uten kvalifisering
1872 Stilling som Professor ordinarius ved ETH Zürich
1885 Stilling ved Universitetet i Göttingen, overtok taburetten til Friedrich Wöhler
1889 Overtok Robert Bunsens lærestilling ved Universitetet i Heidelberg; Meyer ble anmodet (av Bunsen) til å ta den i 1888, men aksepterte først etter ny anmodning i 1889

Hans far var Julius Meyer.

Vitenskapelige bidrag

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Meyer skrev flere betydningsfulle bøker:

  • Tabellen zur qualitativen Analyse (1884, skrevet sammen med Frederick Treadwell)
  • Pyrochemische Untersuchungen (1885)
  • Die Thiophengruppe (1888)
  • Chemische Probleme der Gegenwart (1890)
  • Ergebnisse und Ziele der Stereochemischen Forschung (1890)
  • Lehrbuch der organischen Chemie (1893, skrevet sammen med Paul Jacobson. En populær bok og utgitt i mange opplag)
  • Märztage im kanarischen Archipel, ein Ferienausflug nach Teneriffa und Las Palmas (1893, reisehåndbok)

Priser og utmerkelser (Utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Viktor-Meyer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 40496[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66w98zx, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мейер Виктор, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Award winners : Davy Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]