Kvalifisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kvalifisering brukes i flere sammenhenger om framgangsmåter for å vise at noen har visse ferdigheter, erfaringer, kunnskaper eller lignende.

I sport er kvalifisering en metode for å oppnå rett til å delta videre i en konkurranse eller for å tildelt en god startposisjon. I større turneringer må spillere eller lag ofte kvalifisere seg først for å få delta i selve turneringen. I motorsport kjøres det vanligvis kvalifiseringsrunder før selve konkurransen for å avgjøre hvem som skal få de beste startposisjonene.

I sjonglering er en kvalifisering pr. definisjon «antall hender × antall objekter du sjonglerer med» mottak. Det vil si – har du to hender og syv baller; 14 mottak for en kvalifisering. Driver man med passing, det vil si sjonglere/kaste til hverandre, kan man benytte flere objekter, for eksempel 13. 13 baller × 4 hender = 52 mottak for en kvalifisering. En kvalifisering er kriteriet for å «sjonglere» med noe. En flash, like mange mottak som objekter, består av å kaste all objektene opp, for så å ta i mot igjen; for eksempel fem kast og fem mottak med fem baller. Dette er da ikke «en sjonglering».

Kvalifisering og kvalifikasjon brukes også juridisk, blant annet ved søknad om ansvarsrett etter plan- og bygningslovgivningen og ved offentlige anskaffelser.

Kvalifiseringen kan ved offentlige anskaffelser foregå enten samtidig med tilbud eller i en forutgående prekvalifisering. I konkurransegrunnlag fastsetter oppdragsgiver de kvalifikasjonskravene som gjelder for å delta i konkurransen. Kvalifikasjonene er minstekrav til tilbyderen og må være oppfylt for at tilbudet skal bli vurdert. Ved prekvalifisering kan det imidlertid være konkurranse om hvilke tilbydere som er best kvalifisert.