Humør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et individs humør er en observerbar affektiv tilstand som kan bestå av en kombinasjon av følelser. Ved normal fungering påvirkes humøret av ytre hendelser og er derfor adaptivt. En humørforstyrrelse (slik som klinisk depresjon) blir beskrevet som maladaptiv.

Ordets opphav[rediger | rediger kilde]

Ordet er beslektet med humor, som igjen kommer gjennom tysk og engelsk fra det latinske ordet for væske: umor eller humor. De gamle grekerne trodde nemlig sinnsstemningen var knyttet til blandingsforholdet mellom kroppsvæskene blod, mørk galle, gul galle og slim fra lymfekjertlene.

Optimisme/pessimisme og humør[rediger | rediger kilde]

En optimist og en pessimist opplever den samme situasjon gunstig henholdsvis ugumstig. Dette gjelder også i forhold til forventninger. Optimisten betrakter verden gjennom «rosa briller», dvs. med forventninger om et gunstig utkomme, mens en pessimist vil ha en tendens til å fokusere på risikoen for at utkommet blir ugunstig eller ubehagelig. Det foreligger preliminære beviser på at evaluering av situasjoner er forbundet med nevrotransmitterkonsentrasjoner i hjernen. Ulike nevrotransmittere synes å påvirke prosesseringen av positive og negative utkommer, muligens gjennom påvirkning av forskjellige undersystemer i hjernen.[1]

Humørforstyrrelser[rediger | rediger kilde]

Humørforstyrrelser er mentale lidelser hvor humørets normale fungering er forstyrret. De vanligste slike lidelser er klinisk depresjon og bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse). Det synes også trolig at angstforstyrrelser er relatert til humørforstyrrelser. Medikamentelle terapier for disse forstyrrelsene ser ut til å rette seg mot nevrotransmitterfunksjoner i hjernen. En annen humørforstyrrelse som mest sannsynlig befinner seg i det bipolare spektrum er sesongavhengig depresjon som beskriver en forstyrrelse der endring av årstid (særlig dagens lengde) har en unormalt sterk innvirkning på humøret.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Why we do what we do», New Scientist, 31. juli 2004)