Vandreslåtter

Vandreslåtter er slåtter som finnes i varianter over hele hardingfeleområdet, noen ganger også utenfor, i Gudbrandsdalen, Østerdalen og enda lenger.

De fleste vandreslåttene er spilt på oppstilt bass, og er klare dur-slåtter. I et tilfelle finnes også varianter i moll, spilt på vanlig fele eller sjøfløyte. Dette trekket kan peke mot at slåtten har eksistert i landet svært lenge, og blitt assimilert inn i nye tonearter. En variantgruppe finnes på flere felestiller, mens de fleste er å finne på et bestemt.

Hardingfeleverket dokumenterer opptil 20 varianter av en og samme vandreslått.

Eksempler

Gangar i 2/4- takt.

• Førnesbrunen, med beslektede varianter fra hele hardingfeleområdet: 22 varianter.
• Fyken, varianter fra hele hardingfeleområdet: 17 varianter.
• Hopparen, 15 varianter fra hele hardingfeleområdet.
• Hildalen, 13 varianter i alle distrikter utom Valdres.
• Lofthusen, 14 varianter fra Hordaland, Telemark og Numedal.
• Røyskatten, 12 varianter fra Hordaland over Telemark til Krødsherad.
• Rotneimsknut, 13 varianter over hele hardingfeleområdet.
• Fossegrimen, 12 varianter, mest fra Numedal og Telemark.

Springar

• Gamle Gudbrand finnes i varianter så langt som til Østerdalen.
• Valdreskvælven
• den Blårandute
• Nordfjordingen
• Grimeliden
• Moguten
• Igletveiten
• Jondølen – skiller seg ut ved et mer eiendommelig felestille i mange nedskrifter. Variantene spilles på oppstilt, nedstilt eller forstemt.
• Jarand Skinnarland
• Kåte-Reiar eller Asle Myro
• Hallingstugo

Variantene kan være ulike i lengde og oppbygning, men kjennetegnes ved felles sentrale vek. Navnene på slåttene varierer fra bygd til bygd. Her er det valgt ut navn som bæres av flere varianter. Det er også viktig å huske at den samlede mengden nedskrifter var større enn den som ble redigert i hardingfeleverket, slik at antallen oppgitte varianter av en og samme slått ikke nødvendigvis er representativt for tradisjonstilfanget. Mange av disse slåttene er knyttet til bestemte sagn, eller har en flora av stev knyttet til seg.