Hardingfeleområdet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Hardingfeleområdet er den tradisjonelle betegnelsen på den delen av Norge der hardingfele har vært i bruk, i motsetning til «flatfeleområdet». Området avgrenses i nord mot Gudbrandsdalen og grensa til Sunnmøre, i øst av flatbygdene i Vest-Oppland og nedre Buskerud, i sør av ytre Setesdal og ytre Rogaland, og strekker seg i vest helt ut til kysten.

Hardingfela er derfor vanlig i Hordaland, Suldal og Røldal, Sogn og Fjordane, Valdres, Hallingdal, Numedal så langt som til Kongsberg, Telemark ovenfor Ulefoss, og Setesdal så langt som til Bygland.

Nordfjord og Setesdal ble regnet som «overgangsområder» fordi vanlig fele hadde vært i bruk til langt opp i nyere tid.

I de senere år har også utøvere fra Sunnmøre tilegnet seg hardingfela.