Hopp til innhold

Hardingfeleområdet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hardingfeleområdet er den tradisjonelle betegnelsen på den delen av Norge der hardingfele har vært i bruk, i motsetning til «flatfeleområdet».

Hardingfela har vært vanlig i Hordaland, Sogn og Fjordane, Valdres, Hallingdal, Numedal så langt som til Kongsberg, Telemark ovenfor Ulefoss, og Setesdal.[1][2]

Nordfjord og Setesdal ble regnet som «overgangsområder» fordi vanlig fele hadde vært i bruk til langt opp i nyere tid.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Kaasa, Halvard (1997). Hardingfela : det norske nasjonalinstrumentet. Grøndahl Dreyer. s. 16. ISBN 8250424182. 
  2. ^ Norges musikkhistorie. 2 : 1814-1870 : den nasjonale tone. Aschehoug. 2000. s. 108. ISBN 8203224024. 
Autoritetsdata