Sjøfløyte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Sjøfløyte, også kalt kjøpefløyte og byfløyte, er en norsk variant av blokkfløyte. Disse trefløytene kom sjøveien fra kontinentet på 1700-tallet og 1800-tallet, og ble derfor kalt sjøfløyte. Etter hvert ble det laget mange fløyter på bygdene som mer eller mindre kopierte de stort sett tyske fløytene. Navnet "sjøfløyte" er mest vanlig i Numedal, Telemark og Agder. På Vestlandet kunne fløyta hete tyskfløyte, som jo peker på opprinnelsen. I Gudbrandsdalen, hvor det er funnet mange 1700-tallsfløyter, het den gjerne "trefløyte". Egil Storbekken skapte sin tussefløyte etter inspirasjon fra ei bygdefløyte fra Gudbrandsdalen.

Som en følge av pietistiske bevegelser i Norge i siste halvdel av 1800-tallet ble hardingfela erklært som syndig, og mange spelemenn begynte å spille danseslåttene på fløyte i stedet. I Flesberg i Numedal var det rundt 20 navngitte sjøfløytespelemenn i år 1900. Sjøfløytetradisjonen var i ferd å dø ut på 1900-tallet, men på 1970-tallet ble tradisjonen gjenopptatt av musikere som Per Midtstigen, Steinar Ofsdal, Tellef Kvifte og Ånon Egeland. Midtstigen og Ofsdal fikk i 1989 Spellemannprisen for utgivelsen "Sjøfløyta". Blant tidligere viktige sjøfløytespillere finnes Knut Juveli og Herleik Stuvstad samt sjøfløytemaker Nils Stuvstad.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]