Vandana Shiva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vandana Shiva
Født5. nov. 1952[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Dehra Dun, Uttarakhand, India
BeskjeftigelseAktivist, filosof
Utdannet vedUniversity of Western Ontario
Panjab University
University of Guelph[5]
St. Mary's Convent High School
UtdannelseFysiker
Doktorgrads-
veileder		Jeffrey Bub[6]
NasjonalitetIndias flagg Indisk
Utmerkelser
11 oppføringer
Right Livelihood Award (1993)
Sydneys fredspris (2010)[7]
Fukuokas pris for asiatisk kultur (2012)
Thomas Merton Award (2011)
LennonOno Grant for Peace (2008)
Blue Planet Award (2007)
MIDORI Prize for Biodiversity (2016)[8]
Das Glas der Vernunft (2012)[9]
100 Women (2019)[10]
Æresdoktor ved Universitetet i Toronto
Æresdoktor ved Universitetet i Firenze
Vandana Shiva på Commons

Vandana Shiva (hindi: वन्दना शिवा; født 5. november 1952 i Dehra Dun, Uttarakhand, India) er en indisk aktivist og filosof.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Shiva har en mastergrad i fysikk og en doktorgrad i filosofi, men har det meste av sitt voksne liv arbeidet som forfatter og aktivist. For å fremme «økofeminisme» har hun bl a grunnlagt og leder et frøbank-kooperativ, Navdanya, og miljøvernorganisasjonen Research Foundation for Science, Technology and Natural Resource Policy i hjembyen Dehra Dun India.[11] Shiva har skrevet en rekke bøker der hun argumenterer for nedarvet kunnskap man kan finne i kulturen, og at indiske kvinner derfor er verdens beste bønder. Shiva regnes som en viktig person innen økofeminismen og er en kjent aktivist for et primitivt jordbruk uten moderne planteavl eller hjelpemidler.[12]

Vandana Shiva i Johannesburg i Sør-Afrika.

Shiva er motstander av Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon (WTO). Hun har tatt initiativ til flere aksjoner rettet mot WTO i India, og da særlig aksjoner angående intellektuell eiendomsrett og jordbruk.

Syn på moderne jordbruk og genteknologi[rediger | rediger kilde]

Shiva mener at Den grønne revolusjonen, som forvandlet India fra et land med massesult og stadige hungers-katastrofer til å bli selvforsynt med matkorn og en viktig eksportør av ris og hvete, var et stort feilgrep.[1] Hun er også kjent for sin motstand mot moderne bioteknologi, i særdeleshet genmodifiserte organismer.[13]

Shiva hevder at innføring av genmodifisert bomull har forårsaket en bølge av selvmord blant indiske bønder.[13] Det finnes imidlertid ikke vitenskapelige holdepunkter for en slik hypotese, og indiske bønder har generelt lavere selvmordsrate enn indere flest.[14] Hun mener også at genmodifiserte frø - selv om de er sterile - kan spre seg i naturen og fortrenger andre arter.[15]

Shiva har hevdet at industrikonsernet Monsanto har betalt personer for å diskreditere henne og Gilles-Éric Séralini på Wikipedia,[16] samt at Monsanto kontrollerer all vitenskapelig forskning i verden for å få sine produkter godkjent.[14]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Shiva vant den «alternative fredsprisen» Right Livelihood Award 1993. Hun er også æresdoktor ved Universitetet i Oslo.[14][17]

I 2002 fikk Shiva tildelt The Bullshit Award for Sustaining Poverty i Johannesburg av organisasjonen Liberty Institute India.[18]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Shiva har måttet tåle sterk kritikk fra faglig hold for sin pseudovitenskapelige tilnærming til problemstillingene rundt bioteknologi.[19] I 1999 ble deler av India utsatt for en syklon som etterlot millioner av indere hjemløse og truet av sultedød.[14] Dette utløste en amerikansk hjelpeaksjon hvor områdene skulle forsynes med mais som delvis kunne være genmodifisert. Shiva oppfordret den indiske regjeringen til å stanse nødhjelpen, fordi hun mente at de fattige inderne ble brukt som prøvekaniner. Dette til tross for at denne maistypen hadde blitt brukt i stor skala i USA i mange år uten negative helseeffekter. En universitetsprofessor i Alabama uttalte at Vandana Shiva heller så sine landsmenn sulte ihjel fremfor å la dem spise genmodifisert mat.[20] Tilsvarende har hun fått kritikk for sin motstand mot å innføre en genmodifisert variant av kassava i Afrika som inneholder større mengder A-vitamin og jern enn annen kassava, og som er resistent mot et virus som ødelegger avlingene.[21][22]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bøker som har blitt utgitt på norsk:

  • Shiva, Vandana (1989). Til livets opphold. Oktober. ISBN 8270945415 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).  oversatt av Elisabeth Eide
  • Patent på plyndring? Om opphavsrett, etikk og nykolonialisme, Spartacus forlag, Oslo, 2004. ISBN 9788243003149 (Første gang utgitt i India i 2001 under tittelen Patents: Myths & Reality)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vandana-Shiva, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000027778, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 471152, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 25224, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.britannica.com, besøkt 6. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ sydneypeacefoundation.org.au[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.aeon.info, besøkt 14. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.hna.de, besøkt 1. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ BBC 100 Women 2019: Who is on the list this year?, www.bbc.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Vandana Shiva». The Right Livelihood Award (engelsk). Besøkt 11. januar 2019. 
  12. ^ Seeds Of Doubt The New Yorker
  13. ^ a b Selvmord og bomull Bergens Tidende
  14. ^ a b c d Vandana Shiva avslørt Arkivert 6. mai 2016 hos Wayback Machine. Minerva
  15. ^ Brazeau, Marc (19. november 2016). «The Myth and Reality of Terminator Seeds». GMO Building Blocks (engelsk). Arkivert fra originalen 16. mai 2019. Besøkt 11. januar 2019. 
  16. ^ 10 questions for Dr. Vandana Shiva The Blazing World
  17. ^ Inga Bostad (7. august 2011). «Vitenskapelig aktivisme». Salongen. Besøkt 18. juni 2019. 
  18. ^ "Bullshit Award For Sustaining Poverty" awarded today to Vandana Shiva Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. Liberty Institute
  19. ^ Green killers and pseudo-science The Times Of India
  20. ^ Vandana Shiva Is One of the World's Worst People Reason Foundation
  21. ^ Portrayal of Vandana Shiva as ‘credible’ spokesperson for GMO labeling crusade promotes anti-science ‘false balance’ Genetic Literacy Project
  22. ^ BioCassava Plus Arkivert 27. mars 2016 hos Wayback Machine. Donald Danforth Plant Science Center

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vandana_Shiva&oldid=23878274»