Vandana Shiva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vandana Shiva
Dr. Vandana Shiva DS.jpg
Født5. nov. 1952[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Dehra Dun, Uttarakhand, India
Beskjeftigelse Aktivist, filosof
Utdannet ved University of Western Ontario, Panjab University, University of Guelph[5], St. Mary's Convent High SchoolRediger på Wikidata
UtdannelseFysiker
Doktorgrads-
veileder		 Jeffrey BubRediger på Wikidata
Nasjonalitet India Indisk
Utmerkelser
11 oppføringer
Right Livelihood Award (1993), Sydneys fredspris (2010)[6], Fukuokas pris for asiatisk kultur (2012), Thomas Merton Award (2011), LennonOno Grant for Peace (2008), Blue Planet Award (2007), MIDORI Prize for Biodiversity (2016)[7], Das Glas der Vernunft (2012)[8], 100 Women (2019)[9], æresdoktor ved Universitetet i Toronto, æresdoktor ved Universitetet i FirenzeRediger på Wikidata
Vandana Shiva på Commons

Vandana Shiva (hindi: वन्दना शिवा; født 5. november 1952 i Dehra Dun, Uttarakhand, India) er en indisk aktivist og filosof.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Shiva har en mastergrad i fysikk og en doktorgrad i filosofi, men har det meste av sitt voksne liv arbeidet som forfatter og aktivist. For å fremme «økofeminisme» har hun bl a grunnlagt og leder et frøbank-kooperativ, Navdanya, og miljøvernorganisasjonen Research Foundation for Science, Technology and Natural Resource Policy i hjembyen Dehra Dun India.[10] Shiva har skrevet en rekke bøker der hun argumenterer for nedarvet kunnskap man kan finne i kulturen, og at indiske kvinner derfor er verdens beste bønder. Shiva regnes som en viktig person innen økofeminismen og er en kjent aktivist for et primitivt jordbruk uten moderne planteavl eller hjelpemidler.[11]

Vandana Shiva i Johannesburg i Sør-Afrika.

Shiva er motstander av Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon (WTO). Hun har tatt initiativ til flere aksjoner rettet mot WTO i India, og da særlig aksjoner angående intellektuell eiendomsrett og jordbruk.

Syn på moderne jordbruk og genteknologi[rediger | rediger kilde]

Shiva mener at Den grønne revolusjonen, som forvandlet India fra et land med massesult og stadige hungers-katastrofer til å bli selvforsynt med matkorn og en viktig eksportør av ris og hvete, var et stort feilgrep.[1] Hun er også kjent for sin motstand mot moderne bioteknologi, i særdeleshet genmodifiserte organismer.[12]

Shiva hevder at innføring av genmodifisert bomull har forårsaket en bølge av selvmord blant indiske bønder.[12] Det finnes imidlertid ikke vitenskapelige holdepunkter for en slik hypotese, og indiske bønder har generelt lavere selvmordsrate enn indere flest.[13] Hun mener også at genmodifiserte frø - selv om de er sterile - kan spre seg i naturen og fortrenger andre arter.[14]

Shiva har hevdet at industrikonsernet Monsanto har betalt personer for å diskreditere henne og Gilles-Éric Séralini på Wikipedia,[15] samt at Monsanto kontrollerer all vitenskapelig forskning i verden for å få sine produkter godkjent.[13]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Shiva vant den «alternative fredsprisen» Right Livelihood Award 1993. Hun er også æresdoktor ved Universitetet i Oslo.[13][16]

I 2002 fikk Shiva tildelt The Bullshit Award for Sustaining Poverty i Johannesburg av organisasjonen Liberty Institute India.[17]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Shiva har måttet tåle sterk kritikk fra faglig hold for sin pseudovitenskapelige tilnærming til problemstillingene rundt bioteknologi.[18] I 1999 ble deler av India utsatt for en syklon som etterlot millioner av indere hjemløse og truet av sultedød.[13] Dette utløste en amerikansk hjelpeaksjon hvor områdene skulle forsynes med mais som delvis kunne være genmodifisert. Shiva oppfordret den indiske regjeringen til å stanse nødhjelpen, fordi hun mente at de fattige inderne ble brukt som prøvekaniner. Dette til tross for at denne maistypen hadde blitt brukt i stor skala i USA i mange år uten negative helseeffekter. En universitetsprofessor i Alabama uttalte at Vandana Shiva heller så sine landsmenn sulte ihjel fremfor å la dem spise genmodifisert mat.[19] Tilsvarende har hun fått kritikk for sin motstand mot å innføre en genmodifisert variant av kassava i Afrika som inneholder større mengder A-vitamin og jern enn annen kassava, og som er resistent mot et virus som ødelegger avlingene.[20][21]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bøker som har blitt utgitt på norsk:

  • Shiva, Vandana (1989). Til livets opphold. Oktober. ISBN 8270945415 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).  oversatt av Elisabeth Eide
  • Patent på plyndring? Om opphavsrett, etikk og nykolonialisme, Spartacus forlag, Oslo, 2004. ISBN 9788243003149 (Første gang utgitt i India i 2001 under tittelen Patents: Myths & Reality)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vandana-Shiva, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000027778, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 471152, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ FemBio, FemBio-ID 25224, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.britannica.com, besøkt 6. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ sydneypeacefoundation.org.au[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.aeon.info, besøkt 14. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.hna.de, besøkt 1. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ BBC 100 Women 2019: Who is on the list this year?, www.bbc.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Vandana Shiva». The Right Livelihood Award (engelsk). Besøkt 11. januar 2019. 
  11. ^ Seeds Of Doubt The New Yorker
  12. ^ a b Selvmord og bomull Bergens Tidende
  13. ^ a b c d Vandana Shiva avslørt Minerva
  14. ^ Brazeau, Marc (19. november 2016). «The Myth and Reality of Terminator Seeds». GMO Building Blocks (engelsk). Besøkt 11. januar 2019. 
  15. ^ 10 questions for Dr. Vandana Shiva The Blazing World
  16. ^ Inga Bostad (7. august 2011). «Vitenskapelig aktivisme». Salongen. Besøkt 18. juni 2019. 
  17. ^ "Bullshit Award For Sustaining Poverty" awarded today to Vandana Shiva Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. Liberty Institute
  18. ^ Green killers and pseudo-science The Times Of India
  19. ^ Vandana Shiva Is One of the World's Worst People Reason Foundation
  20. ^ Portrayal of Vandana Shiva as ‘credible’ spokesperson for GMO labeling crusade promotes anti-science ‘false balance’ Genetic Literacy Project
  21. ^ BioCassava Plus Arkivert 27. mars 2016 hos Wayback Machine. Donald Danforth Plant Science Center

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vandana_Shiva&oldid=22672555»