Vandana Shiva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vandana Shiva
Dr. Vandana Shiva DS.jpg
Født5. november 1952 (66 år)
Uttarakhand
Utdannet ved University of Western Ontario
UtdannelseFysiker
Beskjeftigelse Aktivist, filosof
Nasjonalitet India Indisk
Utmerkelser
9 oppføringer
Right Livelihood Award (1993), Sydneys fredspris, Fukuokas pris for asiatisk kultur, Thomas Merton Award (2011), LennonOno Grant for Peace (2008), Blue Planet Award (2007), æresdoktor ved Universitetet i Toronto, MIDORI Prize for Biodiversity (2016), Das Glas der Vernunft (2012)

Vandana Shiva (hindi: वन्दना शिवा; født 5. november 1952 i Dehra Dun, Uttarakhand, India) er en indisk aktivist og filosof.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Shiva har en mastergrad i fysikk og en doktorgrad i filosofi, men har det meste av sitt voksne liv arbeidet som forfatter og aktivist. For å fremme "økofeminisme" har hun bl a grunnlagt og leder et frøbank-kooperativ, Navdanya, og miljøvernorganisasjonen Research Foundation for Science, Technology and Natural Resource Policy i hjembyen Dehra Dun India.[1] Shiva har skrevet en rekke bøker der hun argumenterer for nedarvet kunnskap man kan finne i kulturen, og at indiske kvinner derfor er verdens beste bønder. Shiva regnes som en viktig person innen økofeminismen og er en kjent aktivist for et primitivt jordbruk uten moderne planteavl eller hjelpemidler.[2]

Vandana Shiva i Johannesburg i Sør-Afrika.

Shiva er motstander av Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon (WTO). Hun har tatt initiativ til flere aksjoner rettet mot WTO i India, og da særlig aksjoner angående intellektuell eiendomsrett og jordbruk.

Syn på moderne jordbruk og genteknologi[rediger | rediger kilde]

Shiva mener at Den grønne revolusjonen, som forvandlet India fra et land med massesult og stadige hungers-katastrofer til å bli selvforsynt med matkorn og en viktig eksportør av ris og hvete, var et stort feilgrep.[1] Hun er også kjent for sin motstand mot moderne bioteknologi, i særdeleshet genmodifiserte organismer.[3]

Shiva hevder at innføring av genmodifisert bomull har forårsaket en bølge av selvmord blant indiske bønder.[3] Det finnes imidlertid ikke vitenskapelige holdepunkter for en slik hypotese, og indiske bønder har generelt lavere selvmordsrate enn indere flest.[4] Hun mener også at genmodifiserte frø - selv om de er sterile - kan spre seg i naturen og fortrenger andre arter.[5]

Shiva har hevdet at industrikonsernet Monsanto har betalt personer for å diskreditere henne og Gilles-Éric SéraliniWikipedia,[6] samt at Monsanto kontrollerer all vitenskapelig forskning i verden for å få sine produkter godkjent.[4]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Shiva vant den «alternative fredsprisen» Right Livelihood Award 1993. Hun er også æresdoktor ved Universitetet i Oslo.[4][7]

I 2002 fikk Shiva tildelt The Bullshit Award for Sustaining Poverty i Johannesburg av organisasjonen Liberty Institute India.[8]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Shiva har måttet tåle sterk kritikk fra faglig hold for sin pseudovitenskapelige tilnærming til problemstillingene rundt bioteknologi.[9] I 1999 ble deler av India utsatt for en syklon som etterlot millioner av indere hjemløse og truet av sultedød.[4] Dette utløste en amerikansk hjelpeaksjon hvor områdene skulle forsynes med mais som delvis kunne være genmodifisert. Shiva oppfordret den indiske regjeringen til å stanse nødhjelpen, fordi hun mente at de fattige inderne ble brukt som prøvekaniner. Dette til tross for at denne maistypen hadde blitt brukt i stor skala i USA i mange år uten negative helseeffekter. En universitetsprofessor i Alabama uttalte at Vandana Shiva heller så sine landsmenn sulte ihjel fremfor å la dem spise genmodifisert mat.[10] Tilsvarende har hun fått kritikk for sin motstand mot å innføre en genmodifisert variant av kassava i Afrika som inneholder større mengder A-vitamin og jern enn annen kassava, og som er resistent mot et virus som ødelegger avlingene.[11][12]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bøker som har blitt utgitt på norsk:

  • Shiva, Vandana (1989). Til livets opphold. Oktober. ISBN 8270945415 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).  oversatt av Elisabeth Eide
  • Patent på plyndring? Om opphavsrett, etikk og nykolonialisme, Spartacus forlag, Oslo, 2004. ISBN 9788243003149 (Første gang utgitt i India i 2001 under tittelen Patents: Myths & Reality)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Vandana Shiva». The Right Livelihood Award (engelsk). Besøkt 11. januar 2019. 
  2. ^ Seeds Of Doubt The New Yorker
  3. ^ a b Selvmord og bomull Bergens Tidende
  4. ^ a b c d Vandana Shiva avslørt Minerva
  5. ^ Brazeau, Marc (19. november 2016). «The Myth and Reality of Terminator Seeds». GMO Building Blocks (engelsk). Besøkt 11. januar 2019. 
  6. ^ 10 questions for Dr. Vandana Shiva The Blazing World
  7. ^ Inga Bostad (7. august 2011). «Vitenskapelig aktivisme». Salongen. Besøkt 18. juni 2019. 
  8. ^ "Bullshit Award For Sustaining Poverty" awarded today to Vandana Shiva Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. Liberty Institute
  9. ^ Green killers and pseudo-science The Times Of India
  10. ^ Vandana Shiva Is One of the World's Worst People Reason Foundation
  11. ^ Portrayal of Vandana Shiva as ‘credible’ spokesperson for GMO labeling crusade promotes anti-science ‘false balance’ Genetic Literacy Project
  12. ^ BioCassava Plus Donald Danforth Plant Science Center

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]