Vandana Shiva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vandana Shiva
Dr. Vandana Shiva DS.jpg
Født 5. november 1952 (64 år)
Dehra Dun, Uttarakhand, India
Utdannet ved University of Guelph, University of Western Ontario
Utdannelse Fysiker
Yrke Aktivist, filosof
Nasjonalitet India Indisk
Religion Hinduist
Utmerkelser Right Livelihood Award, Sydneys Fredspris, Fukuoka Asian Culture Prize, Thomas Merton Award

Vandana Shiva (hindi: वन्दना शिवा; født 5. november, 1952 i Dehra Dun, Uttarakhand, India) er en indisk aktivist og filosof.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Shiva er leder for Research Foundation for Science, Technology and Natural Resource Policy i New Delhi, India. Hun har skrevet en rekke bøker der hun argumenterer for den nedarvede kunnskapen man kan finne i kulturen, og at indiske kvinner derfor er verdens beste bønder. Shiva regnes som en viktig person innen økofeminismen, og er en kjent aktivist for et primitivt jordbruk uten moderne planteavl eller hjelpemidler.[1]

Vandana Shiva i Johannesburg i Sør-Afrika.

I 1982 grunnla Shiva organisasjonen Navdanya, der hun arbeider for å påvise en sammenheng mellom biologisk mangfold, kulturelt mangfold og fri kunnskap, da de to sistnevnte vil dø uten det biologiske mangfoldet.

Shiva er motstander av verdensbanken og WTO. Hun har tatt initiativ til flere aksjoner rettet mot WTO i India, og da særlig aksjoner angående intellektuell eiendomsrett og jordbruk.

Syn på GMO og Monsanto[rediger | rediger kilde]

Shiva er først og fremst kjent for sin motstand mot moderne bioteknologi og i særdeleshet genmodifiserte organismer.[2] Hun har støttet den franske forskeren Gilles-Éric Séralini som i 2012 publiserte en studie hvor det ble konkludert med at rotter fôret med GMO-mais utviklet kreft. Studien ble året etter trukket tilbake etter at det ble påvist store svakheter ved studien som ugyldiggjorde konklusjonene. Shiva har også hevdet at industrikonsernet Monsanto har betalt personer for å diskreditere henne og Séralini på Wikipedia,[3] samt at Monsanto kontrollerer all vitenskapelig forskning i verden for å få sine produkter godkjent.[4]

Shiva hevder at innføring av genmodifisert bomull har forårsaket en bølge av selvmord blant indiske bønder.[2] Det finnes imidlertid ikke vitenskapelige holdepunkter for en slik hypotese, og indiske bønder har generelt lavere selvmordsrate enn indere flest.[4]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Shiva vant den «alternative fredsprisen» Right Livelihood Award 1993. Hun er også æresdoktor ved Universitetet i Oslo.[4]

I 2002 fikk Shiva tildelt The Bullshit Award for Sustaining Poverty i Johannesburg av organisasjonen Liberty Institute India. [5]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Shiva har måttet tåle sterk kritikk fra faglig hold for sin pseudovitenskapelige tilnærming til problemstillingene rundt bioteknologi.[6] I 1999 ble deler av India utsatt for en syklon som etterlot millioner av indere hjemløse og truet av sultedød.[4] Dette utløste en amerikansk hjelpeaksjon hvor områdene skulle forsynes med mais som delvis kunne være genmodifisert. Shiva oppfordret den indiske regjeringen til å stanse nødhjelpen, fordi hun mente at de fattige inderne ble brukt som prøvekaniner. Dette til tross for at denne maistypen hadde blitt brukt i stor skala i USA i mange år uten negative helseeffekter. En universitetsprofessor i Alabama uttalte at Vandana Shiva heller så sine landsmenn sulte ihjel fremfor å la dem spise genmodifisert mat.[7] Tilsvarende har hun fått kritikk for sin motstand mot å innføre en genmodifisert variant av kassava i Afrika som inneholder større mengder A-vitamin og jern enn annen kassava, og som er resistent mot et virus som ødelegger avlingene.[8] [9]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bøker som har blitt utgitt på norsk:

  • Til livets opphold : kvinner, økologi og utvikling oversatt av Elisabeth Eide Oslo 1989 Oktober forlag ISBN 8270945145
  • Patent på plyndring? Om opphavsrett, etikk og nykolonialisme, Spartacus forlag, Oslo, 2004. ISBN 9788243003149 (Første gang utgitt i India i 2001 under tittelen Patents: Myths & Reality)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Seeds Of Doubt The New Yorker
  2. ^ a b Selvmord og bomull Bergens Tidende
  3. ^ 10 questions for Dr. Vandana Shiva The Blazing World
  4. ^ a b c d Vandana Shiva avslørt Minerva
  5. ^ "Bullshit Award For Sustaining Poverty" awarded today to Vandana Shiva Liberty Institute
  6. ^ Green killers and pseudo-science The Times Of India
  7. ^ Vandana Shiva Is One of the World's Worst People Reason Foundation
  8. ^ Portrayal of Vandana Shiva as ‘credible’ spokesperson for GMO labeling crusade promotes anti-science ‘false balance’ Genetic Literacy Project
  9. ^ BioCassava Plus Donald Danforth Plant Science Center

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Vandana Shivas offisielle nettstedRedigere på wikidata