Luftskipet «Hindenburg»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det 245 meter lange, tyske luftskipet «Hindenburg» fortøyd på Lakehurst Naval Air Station, luftskipsstasjonen ved Lakehurst i New Jersey i USA, 1936. Fartøyet er merket med det nasjonalsosialistiske Tysklands hakekorsflagg og de olympiske ringene fra Sommer-OL 1936 i Berlin.

LZ 129 «Hindenburg» var et tysk luftskip som ble bygd i 1935. Sammen med søsterskipet «Graf Zeppelin» er det det største luftfartøy som noen gang er laget. Det ble verdenskjent da hydrogengassen i løfteskroget eksploderte og luftskipet forliste i den såkalte «Hindenburg»-ulykken i New Jersey i USA 6. mai 1937. Denne hendelsen førte til at man sluttet å bruke luftskip til transport. «Hindenburg» var oppkalt etter Tysklands andre president, Paul von Hindenburg.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Luftskipet LZ 129 «Hindenburg» under bygging i stålkrybbe ved luftskipsverftet Luftschiffbau Zeppelin i Friedrichshafen i Tyskland. Konstruksjon og bygging foregikk fra 1931 til begynnelsen av 1936.
Interiør fra luftskipet som viser passasjersalongen i gondolen under løfteskroget. Skipet kunne ta 72 passasjerer (50 på transatlantiske flygninger).
Douglas-fly fra den amerikanske kystvakta geleider «Hindenburg» ved ankomst til Lakehurst etter den første flyturen fra Friedrichshafen tidlig 9. mai 1936. I bakgrunnen sees luftskipet «Los Angeles» fra det amerikanske sjøforsvaret.
Sammenlikning av størrelser:
• «The Pentagon», 431m (lys blå)
RMS «Queen Mary 2»: 345m (rosa)
USS «Enterprise»: 342m (gul)
Luftskipet «Hindenburg»: 245m (grønn)
«Yamato» (1940): 263m (mørkblå)
Empire State Building: 443m (grå)
• Supertankeren «Knock Nevis»: 458m (rød)

Luftskipet «Hindenburg» hadde helt ny design laget av 100 % duralumin. Skipet var 245 meter langt, 41 meter i diameter og inneholdt 200 000 m³ gass i 16 celler med en samlet løftekraft på 112,1 tonn. Motorene var fire 1200 hestekrefters (890 kW) dieselmotorer fra Daimler Benz, noe som ga den en topphastighet på 135 kilometer i timen.

Luftskipet kunne ta 72 passasjerer (50 på transatlantiske flyvninger) og hadde et mannskap på 61. Av aerodynamiske grunner var passasjerlugarene plassert inne i skroget i stedet for i gondolen. Skipet var konstruert av Luftschiffbau Zeppelin i 1935 til en kostnad på en halv million engelske pund. Jomfruturen ble gjennomført i mars 1936.

«Hindenburg» var egentlig designet for å bruke helium som et brannsikkert lag rundt hydrogenet, dvs hver celle skulle ha hydrogen i midten og helium ytterst, for å hindre brann. Men amerikanske myndigheter hadde innført en handelsboikott mot Tyskland som omfattet helium, og dette førte til at tyskerne måtte benytte kun den svært brennbare hydrogengassen som løftekraft. Siden hydrogen har noe høyere løftekraft enn helium, kunne nyttelasten økes noe og noen passasjererlugarer ble lagt til. Tyskerne hadde tidligere erfaring med å bruke hydrogen i luftskip, slik at tyske ingeniører bare la til noen ekstra sikkerhetsfunksjoner. De var så sikre på at skipet var trygt, at de til og med utstyrte «Hindenburg» med et røkerom.

Vellykket første år[rediger | rediger kilde]

«Hindenburg»s karriere bygde på søsterskipet «Graf Zeppelin» som allerede hadde fløyet drøye 2,5 millioner kilometer. I løpet av sitt første driftsår 1936 fløy «Hindenburg» 308 322 kilometer og fraktet 2798 passasjerer, 160 tonn gods og post. I løpet av året gjennomførte luftskipet 17 transatlantiske turer, (syv til Brasil og ti til USA). I en rekordflyvning i juli 1936 fløy det tur-retur over Atlanterhavet på 5 dager, 19 timer og 51 minutter. Den tyske bokseren Max Schmeling var da en av passasjerene, og han fikk en varm velkomst i Tyskland etter å ha slått amerikaneren Joe Louis.

1. august 1936 var «Hindenburg» til stede under åpningen av sommer-OL i Berlin. Kort tid før den tyske føreren Adolf Hitler ankom stadion, krysset luftskipet over med det olympiske flagget hengende etter.

Hindenburg-katastrofen[rediger | rediger kilde]

Hydrogengassen i «Hindenburg» eksploderer ved fortøyningsmasta i New Jersey i USA 6. mai 1937. 36 mennesker omkom. Tilliten til luftskip for passasjertrafikk ble knust og trafikken opphørte.

6. mai 1937 klokken 18:25 lokal tid tok luftskip «Hindenburg» fyr da det nærmet seg fortøyningsmasten ved Lakehurst Naval Air Station i New Jersey i USA. Flammene startet ved akterenden og i løpet av 37 sekunder var luftskipet overtent. Av de 97 personene om bord, døde 35 (av disse var 13 passasjerer og 22 mannskap). En av bakkemannskapene døde også, slik at det endelig antallet omkomne ble 36.

Historisk nyhetsdekning[rediger | rediger kilde]

Ulykken ble særlig husket på grunn av den brede nyhetsdekningen: bildene og den amerikanske journalisten Herbert Morrisons radiodekning fra landingen. Dette var den første transatlantiske luftskipsturen til USA dette året, noe som førte til at det var flere journalister til stede enn vanlig. Dette var den første av 18 turer planlagt for dette året.

Morrisons radioopptak ble ikke publisert før dagen etter. Deler av dette lydopptaket ble lagt til på et filmopptak for å formidle hendelsen tydeligere og dramatisere ulykken. Sendingen ble senere en av de mest kjente både i medie- og flyhistorien. Særlig ble Morrisons sørgelige kommentar «oh, the humanity!» berømt. Det er imidlertid usikkert om han sa «oh, the humanity» eller «all the humanity». Morrison hadde likevel gjentatte ganger omtalt menneskene på bakken som var i ferd med å få skipet trygt ned, som «mass of humanity». Han brukte derfor ordene da det ble klart at det brennende vraket ville lande på bakkemannskapene under.

Ulykkesstatistikk og følger[rediger | rediger kilde]

Det var flere luftskip-ulykker, de fleste på grunn av uvær, men ingen med zeppelinere før ulykken med «Hindenburg». Zeppelinerne hadde en imponerende sikkerhetsstatistikk. Luftskipet «Graf Zeppelin» hadde fløyet 1,6 millioner kilometer medregnet en reise Jorden rundt. Zeppelin-selskapet var svært stolt over at ingen passasjerer noen gang var blitt skadet på reiser med deres luftskip. Men «Hindenburg»-ulykken endret dette. Opinionens tillit til luftskip ble knust av bildene og lydopptakene fra ulykken. Dette ble dermed slutten for passasjer-luftskipene.

Spekulasjoner om årsaken til ulykken[rediger | rediger kilde]

De tre største spørsmålene om Hindenburg-ulykken er:

  1. Hvordan startet brannen?
  2. Hvilket materiale startet brannen i?
  3. Hva forårsaket den raske spredningen av brannen?

De bakenforliggende årsakene til ulykken er fremdeles omdiskutert, og teoriene er ofte farget av politiske meninger. Noen spekulerer for eksempel på om de tyske myndighetene på den tiden skyldte på brennbart hydrogen for å sette USAs heliumboikott i et dårlig lys.

I begynnelsen ble også sabotasje ofte nevnt som årsak til brannen, spesielt av Hugo Eckener, en tidligere sjef i Zeppelin-selskapet og veteran i den tyske luftskipindustrien. Zeppelinerne ble ansett som symboler for Hitler-Tyskland og ville derfor ha vært et naturlig mål for nazistenes fiender. Noe bevis for sabotasje ble imidlertid aldri lagt fram under høringene etter ulykken.

En annen tilhenger av sabotasjeteorien var Max Pruss, kaptein på Hindenburg da den var i drift. Pruss fløy nesten alle turene til «Graf Zeppelin» før «Hindenburg» var ferdig. I et intervju med Kenneth Leish i Colombia's Oral History Research Office fortalte Pruss at han hadde en sterk mistanke om sabotasje. Skipet hadde tidligere blitt truffet flere ganger av lyn på turene til og fra Brasil.

Selv om det ikke foreligger endelige bevis, er den mest anerkjente teorien i dag at skipet tok fyr etter oppbygging av statisk elektrisitet.

En annen teori sier at brannen startet inne i skipet, som følge av at diesel lekket og ble antent av de varme eksosrørene, og dermed forårsaket eksplosjonen.

Annet[rediger | rediger kilde]

En myte sier at «Hindenburg» ble ødelagt på sin jomfrutur, men luftskipet hadde vært i trafikk nesten et helt år før ulykken inntraff.

«Hindenburg» var like lang som tre moderne Boeing 747-fly stilt opp etter hverandre. Dagens moderne luftskip, som stort sett bare brukes i reklamesammenhenger, er ofte bare en tidel av lengden til «Hindenburg».

Under sine første flyvninger hadde «Hindenburg» et spesiallaget Blüthner-piano av aluminium om bord. Dette ble senere fjernet og var ikke om bord under ulykken.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]