Hopp til innhold

Vajgatsj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Vajgatsjøya»)
Vajgatsj
Вайгач
Vajgatsj og Novaja Semlja
Geografi
PlasseringNordishavet
Areal 3 383 km² km²
Lengde 100 kilometer
Bredde 45 kilometer
Administrasjon
LandRussland (Arkhangelsk oblast)
Posisjon
Kart
Vajgatsj
70°01′00″N 59°33′00″Ø

Vaygatsj, eller Vajgatsjøya (russisk: Вайгач), er ei øy i Russland, beliggende mellom Petsjorahavet i vest og Karahavet i øst. Vajgatsj er i nord skilt fra Novaja Semlja av Karastredet og fra Jugorskijhalvøya i sør av Jugorskijsundet. Øya hører administrativt under det autonome området Nenetsia i Arkhangelsk oblast.

Vajgatsjøya har et areal på 3 383 km², og er rundt 100 km lang og 45 km bred. Det høyeste punktet ligger på 170 moh. Gjennomsnittstemperaturen i februar er på -20°С og i juni +5°С.

Landskapet på Vajgatsj består for det meste av tundra. Det finnes mange mindre elver på 20–40 km, myrområder og små innsjøer på øya. Lave åsrygger går på langs av øya, og ved kysten finnes stedvis lave klipper. Øya består hovedsakelig av kalkstein, men også leirskifer og sandstein. En stor del av øya er hevet over havflaten først etter istiden, og hevede strandlinjer forekommer hyppig. Berggrunnen er sterkt isskurt, men dette skyldes sannsynligvis havis, og ikke isbreer. Det finnes tre bosetninger på øya: Vajgatsj, Dolgaja Guba og Varnek.

Plante- og dyreliv

[rediger | rediger kilde]

Det finnes rikelig med gress, mose og arktiske blomstrende planter, men ingen trær, med unntak av en og annen musøre. Det er ikke mange dyr på øya, men rødrev og lemen kan iblant ses. Det er imidlertid et svært tallrikt fugleliv, og mange arter av ender og vadefugler etc. finnes på myrene og innsjøene. I havområdene rundt øya finnes mange sjøpattedyr, så som hvalross, seler og truete arter av hval.

I 2007 godkjente World Wide Fund for Nature (WWF) og den russiske regjeringen opprettelsen av et naturreservat på Vajgatsjøya.

Etnografi

[rediger | rediger kilde]

Navnet på øya kommer fra et nenetsisk ord som omtrentlig betyr «kyst av grus». Fram til 1800-tallet var øya et viktig hellig sted for nenetserne. Det fantes flerhodede treidoler malt med blod fra hellige dyr, primært rein. Enkelte av offerhaugene deres, som bestod av rekved, reinhorn og skaller av bjørner og hjort, har blitt observert av reisende. Selv om de er omvendt til kristendommen er fremdeles haugene omgitt med betydelig overtro blant nenetserne.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]