Hopp til innhold

Karastredet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karastredet
LandRussland
Det russiske keiserdømmet
Sovjetunionen
Del avKarahavet, Barentshavet
Kart
Karastredet
70°30′18″N 57°58′56″Ø

Karastredet (russisk: Карские Ворота – Karskie Vorota) er et strede mellom sørenden av Novaja Semlja og den nordligste odden av øya Vajgatsj. Stredet forbinder Karahavet og Barentshavet i det nordlige Russland, og utgjør dermed en del av grensen mellom Europa og Asia. Karastredet er en viktig del av Nordøstpassasjen.

Karastredet er 30 kilometer langt og rundt 50 km bredt, men på grunn av en rekke små øyer og grunner på begge sider er selve skipsleden bare 25 km. Enkelte vintere kan stredet fryse helt over, men da bare i kortere perioder. Frem til tidlig sommer driver Sjøis fra Karahavet til Barentshavet og videre vestover langs kysten av Novaja Semlja.[1]

I 1032 kom en pomorisk handelsekspedisjon til Karastredet.[2] Den første vesteuropeeren var engelskmannen Stephen Borough som kom dit i 1556 med sitt skip «Serchethrift», men vanskelige isforhold hindret han i å seile videre til munningen av Ob.[3] Mere vellykket var hans landsmenn Arthur Pet og Charles Jackman, som seilte gjennom Karastredet i august 1580 på leting etter Nordøstpassasjen.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sailing Directions (Enroute). North Coast of Russia. (PDF). Pub. 183 (12. edition utg.). Springfield, Virginia, USA: National Geospatial Intelligence Agency (NGA). 2017. s. 78. Arkivert fra originalen (PDF) 11. november 2018. Besøkt 27. juni 2025. 
  2. ^ Hans-Peter Kosack (2013). Die Polarforschung. Ein Datenbuch über die Natur-, Kultur-, Wirtschaftsverhältnisse und die Erforschungsgeschichte der Polarregionen (gjenopptrykk av 1. utgave fra 1967 utg.). Springer-Verlag. s. 265. ISBN 978-3-663-00292-5. doi:10.1007/978-3-663-02205-3. 
  3. ^ Charles Henry Coote (1885–1900). «Borough, Stephen». The Dictionary of National Biography. Bind 5. Smith, Elder & Co. Besøkt 27. juni 2025. 
  4. ^ Fridtjof Nansen (1914). Gjennem Sibirien. Kristiania: Jacob Dybwads forlag. s. 365. Besøkt 27. juni 2025.