Tunnin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tunnin
Nomenklatur
Euthynnus alletteratus
(Rafinesque, 1810)
Populærnavn
tunnin
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenPiggfinnefisker
FamilieMakrellfamilien
SlektEuthynnus
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: epipelagisk i kystfarvann
Utbredelse:

Tunnin er en fisk i makrellfamilien. Den er en svært sjelden gjest i norske farvann.

Artsnavnet er et diminutiv og betyr «liten tunfisk», noe som beskriver utseendet godt. På samme måte som makrellstørje har den et panser av store skjell på forkroppen, mens bakkroppen ikke har skjell. Bak på ryggen har den makrelllignende striper, og under brystfinnen og sidelinjen er det flere svarte flekker. Maksimal lengde er 100 cm og maksimal vekt 12 kg, men vanlig lengde er 30–80 cm.

Arten lever pelagisk i de øvre vannlagene i kystfarvann, og den er ikke vanlig ute på det åpne havet. Tunnin danner blandede stimer sammen med andre arter i makrellfamilien. Den er en opportunist som jakter på alle tilgjengelige byttedyr, som krepsdyr, mindre fisker, blekksprut, pelagiske snegler og kappedyr. Sildefisker er spesielt viktige. Tunninen er selv bytte for haier, gulfinnetun og seilfisker.

Tunnin er utbredt på begge sider av Atlanterhavet. I vest finnes den fra Nova Scotia i Canada sørover til sørlige Brasil. Den er vanlig i Mexicogolfen og Karibien. I øst er den utbredt fra De britiske øyer sørover til Sør-Afrika. Den finnes også i Middelhavet og Svartehavet.

Arten blir fisket kommersielt sammen med andre tunfisker og bonitoer. Den er også en populær sportsfisk i de varme delene av Atlanterhavet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]