Trond Bakkevig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Trond Bakkevig
Trond Bakkevig.jpg
Trond Bakkevig åpner møte på Lysebu 4. august 2012 for emeriterte nordiske biskoper.
Født 22. november 1948 (68 år)
Yrke Prest
Nasjonalitet Norge

Trond Bakkevig (født 22. november 1948 i Oslo) er en norsk teolog med doktorgrad (dr.theol.).[1] Han var generalsekretær i Mellomkirkelig råd 1984–1993 Han har medvirket i den økumeniske debatten om kristendom og sosialetikk og kirkens plass i samfunnet. Han har vært prost i Vestre Aker prosti fra 2000.

Han vokste opp med en far som bygget kraftverk, og tilbragte dermed barne– og ungdomstiden mange steder i Norge, og også i Amman i Jordan. Flest oppvekstår hadde han i Asker. Han var ferdig utdannet teolog ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo i 1974, 25 år gammel. Ti år senere ble han dr. theol. ved Universitetet i Oslo, med avhandlingen Ordningsteologi og atomvåpen. Samme år flyttet han med kone og to barn til Røa i Oslo. Ekteskapet endte i skilsmisse.

Han ble ordinert til prest i Oslo domkirke den 21. juni 1982, av biskop Andreas Aarflot. I 1993 ble Bakkevig sokneprest i Røa menighet i Oslo, og deretter fra 2000 sokneprest og prost i Vestre Aker.

Han var generalsekretær i Mellomkirkelig råd 1984–1993, avbrutt av halvannet år (19871988) som personlig rådgiver for utenriksministeren[1] i Gro Harlem Brundtlands andre regjering – først for Knut Frydenlund, siden for Thorvald Stoltenberg.

Sammen med vervet som medlem i Sentralkomiteen for Kirkenes Verdensråd fra 19972006, har han også vært engasjert i områder som Sør-Afrika, Midtøsten og Balkan. Siden 1996 har han arbeidet for å tilrettelegge samtaler mellom religiøse ledere i Israel og Palestina. Særlig i rollen som Convener of the Council of Religious Institutions of the Holy Land har Bakkevig bidratt til å legge til rette for og opprettholde viktig kontakt og dialog mellom religiøse ledere og til å ansvarliggjøre partene til å fremme fred lokalt.[trenger referanse]

I Verdikommisjonens treårige virketid var Bakkevig medlem av rådet.[2] Han var også leder av et utvalg oppnevnt av Kirkerådet som vurderte statskirkeordningen (Bakkevig-utvalget),[3] og som kom med sin innstilling i mars 2002. Tittelen var Samme kirke – ny ordning.

Bakkevig ble medlem av styret i Fondet for dansk-norsk samarbeid (Lysebu og Schæffergården) fra 2005, og ble styreleder i 2011.[4]

Trond Bakkevig åpner Lysebus nye gjestekjøkken 13.12. 2010

I 1996 utnevnte erkebiskop Walter Makhulu Bakkevig til æreskannik («honorary canon») ved den anglikanske Cathedral of the Holy Cross i Gaborone i Botswana for arbeid og engasjement for det sørlige Afrika. Bakkevig mottok i 2013 Kong Abdullah II av Jordans fortjenstmedalje Al-Hussein. H.M. Kong Harald utnevnte i mai 2011 Bakkevig til kommandør av St. Olavs Orden «for samfunnsgavnlig virke.»[5] Trond Bakkevig ble i 2014 tildelt fortjenstmedaljen for Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem «for sin innsats for fred og dialog mellom religiøse institusjoner i Det hellige land».[6] Mottok i 2016 Gunnar Sønstebys minnepris for mot, integritet og handlekraft.[7] Han ble tildelt Blanche Majors Forsoningspris for 2016 for sitt mangeårige arbeid med å skape mellommenneskelig forståelse og forsoning på tvers av nasjonale, etniske og religiøse skillelinjer.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Trond Bakkevig – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 15. mars 2016. 
  2. ^ «Det er ingen nyhet at kirken tror på Jesus». Aftenposten/Amag. 24. juli 2009. 
  3. ^ «Hva slags folkekirke?». Adresseavisen. 4. november 2002. s. 12. 
  4. ^ Jf. Fondets hjemmesider: dansk-norsk.no/om-fondet/styret/
  5. ^ «Fra kongehuset». Aftenposten. 22. juli 2011. s. 12. 
  6. ^ «Katolsk heder til Kvarme og Bakkevig». Vårt Land. 5. mai 2014. s. 15. 
  7. ^ «Sønstebys minnepris til Khan og Bakkevig». Agderposten. 9. januar 2016. s. 11.