Trolljegeren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trolljegeren
Generell informasjon
SjangerEventyr / Fantasy / Skrekk / Komedie
Utgivelsesår2010
Prod.landNorge
Lengde103 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense11 (Norge)
Bak kamera
RegissørAndré Øvredal
ProdusentMarcus B. Brodersen
Sveinung Golimo
John M. Jacobsen
Trond G. Lockertsen
Lars L. Marøy
ManusforfatterAndré Øvredal
SjeffotografHallvard Bræin
KlippPer-Erik Eriksen
Foran kamera
MedvirkendeOtto Jespersen
Hans Morten Hansen
Tomas Alf Larsen
Johanna Mørck
Glenn Erland Tosterud
Prod.selskapFilmkameratene
Premiere29. oktober 2010 (Norge)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted

Trolljegeren er en norsk fantasykomedie fra 2010 regissert og skrevet av André Øvredal. Filmen er en «avslørende» liksom-dokumentar og er en spenningsfilm om tre unge filmstudenter som følger trolljegeren Hans som er ansatt i «Trollsikkerhetstjenesten» og hans hemmelige jakt på troll i norsk natur. Historien blir presentert gjennom «etterlatte klipp» fra studentene, og viser flere møter med angivelig virkelige troll, både tematisk og estetisk i samme sjanger som filmen The Blair Witch Project.

Hovedrollen som trolljegeren spilles av komikeren Otto Jespersen, kollegaen Finn av Hans Morten Hansen og ungdommene av Glenn Erland Tosterud, Tomas Alf Larsen og Johanna Mørck. Filmen har også korte scener med humoristene Knut Nærum og Robert Stoltenberg. Trollfigurer og andre visuelle effekter i filmen er laget av VFX-studioene Gimpville og Storm Studios i Oslo, samt Superrune som stod for Raglefantsekvensen. Filmen hadde norsk premiere 29. oktober 2010.

Mye av filmens humor ligger i spenningspunktet mellom det fantastiske (trollene) og den byråkratiske forvaltningen av trollene gjennom «Trollsikkerhetstjenesten», forkortet TST. Filmen spiller på elementer fra naturvern, norsk rovdyrforvaltning og statlige «hemmelige tjenester».

Trollsikkerhetstjenesten er en fiktiv norsk statsetat. Etaten har ansvaret for viltforvaltningen av den norske trollbestanden. Etaten rykker ut og tilintetgjør troll som har brutt ut av sine revir og utgjør en trussel mot personer og landbruksinteresser, med en klar referanse til norsk rovdyrforvaltning. Etatens eksistens og virksomhet er hemmeligholdt. TST har også ansvar for innrapportering av troll som er avlivet. Etaten har kun en person som utfører feltarbeid, Hans (fremstilt av Otto Jespersen). Ifølge TST eksisterer følgende trollarter: Bergtroll, Skogstroll, og innenfor disse: Raglefant, Tusseladd, Rimtusse, Dovregubber, Jotner, Skrubler, Fossetasser, Møkkasnibler, Nuglebråtner, Bjønnsutter, Tikjafser, Berggrau, Skognessle, Skrikaroten .

Markedsføring og mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble lansert internasjonalt under tittelen The Troll Hunter. Etter at filmen ble vist på festivaler for filmer i samme sjanger, har den fått flere begeistrede anmeldelser.[1] I norsk presse har den fått jevnt over gode kritikker.[2][3][4]

Filmen vant to priser under Amandaprisen 2011, blant dem publikumsprisen Folkets Amanda, to priser under Kanonprisen 2010 og har vunnet flere internasjonale priser.

Henvisninger til troll i folkediktning[rediger | rediger kilde]

Trolljegeren er spekket med henvisninger til troll-forestillinger hentet fra norsk folkloristikk og folkediktning. Det gjelder blant annet forestillingene om at det fins berg- og skogstroll (som igjen kan være tusseladder, rimtusser, dovregubber og jotner), at troll er store, har hale, kan ha flere hoder, kan lukte en «kristenmanns blod» og spiser stein. Et hovedpoeng i filmen er at troll sprekker eller forkalker når UV-stråler skinner på dem. Trolljegeren bruker kraftige blitz som stråler UV-Lys som våpen mot trollene i filmen.

Filmen har også referanser til folkeeventyret «De tre bukkene Bruse» i partiet der tre geiter brukes som lokkemat for et troll under ei bru, og til eventyret «Askeladden som kappåt med trollet» når kameramannen spør om troll som vil kappete. Kampesteiner (flyttblokker) blir i filmen presentert som resultatet av kamper mellom skogs- og bergtroll. Selve framstillingene av trollene lener seg også på Theodor Kittelsens klassiske illustrasjoner til Asbjørnsen og Moes folkeeventyr.

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Pris Kategori Nominert/vinner Resultat
Kanonprisen 2010[5][6] Beste produsent John M. Jacobsen og Sveinung Golimo Vant
Beste lyddesign Baard Haugan Ingebretsen Vant
Beste produksjonsdesign Martin Gant Nominert
Beste nyskaper André Øvredal Nominert
Amandaprisen 2011[7][8] Beste mannlige skuespiller Otto Jespersen Nominert
Beste filmmanus André Øvredal Nominert
Beste visuelle effekter Marcus B. Brodersen, Filmkameratene
og Øystein Larsen, Storyline Studios
Vant
Beste klipp Per Erik Eriksen Nominert
Folkets Amanda Vant
Brussels International Fantastic Film Festival 2011[9] Honorable Mention Vant
Silver Raven Award – Beste regi André Øvredal Nominert
Newport Beach Film Festival 2011[10] Outstanding Achievement in Filmmaking André Øvredal Vant
Neuchâtel International Fantastic Film Festival[9] Publiumsprisen Vant
Narcisse Award – Beste film Vant
Silver Méliès Award – Best European Fantastic Feature Film Vant
Empire Award 2012[11] Best Horror Nominert
Saturn Award 2012 Beste internasjonale film Nominert
Fangoria Chainsaw Awards Beste fremmedspråklige film Nominert

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Slashfilm: Magnet Picks up ‘The Troll Hunter’, 18/10-2010
  2. ^ Filmpolitiets anmeldelse
  3. ^ VGs anmeldelse
  4. ^ Dagbladets anmeldelse, med referanser til andre anmeldelser
  5. ^ «Her er årets Kanonpris-nominasjoner». filmweb.no. 17. mars 2011. Besøkt 1. april 2021. 
  6. ^ «Årets Kanonpris-vinnere er kåret». motages.no. 5. april 2011. Besøkt 1. april 2021. 
  7. ^ «Amanda 2011 – de nominerte». rushprint.no. 23. juni 2011. Besøkt 1. april 2021. 
  8. ^ «Målløs Line takket datteren og eksen». vg.no. 21. august 2011. Besøkt 1. april 2021. 
  9. ^ a b «Trolljegeren – Awards». imdb.com. Besøkt 1. april 2021. 
  10. ^ «Newport Beach Film Festival announces awards». dailypilot.com (engelsk). 6. mai 2011. Besøkt 1. april 2021. 
  11. ^ «Jameson Empire Awards 2012 - winners in full». digitalspy.com (engelsk). 25. mars 2012. Besøkt 1. april 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]