Askeladden som kappåt med trollet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Askeladden og trollet fra folkeeventyret «Askeladden som kappåt med trollet».[1] Illustrasjon av Theodor Kittelsen.
Illustrasjon av Carl Larsson til «Askepilten som åt i kapp med trollet» i Folksagor av Asbjørnsen og Moe (svensk utgave 1927)[2]

Askeladden, som kappåt med trollet er et folkeeventyr utgitt av Asbjørnsen og Moe[1] allerede i første hefte av Norske Folkeeventyr (1841). Eventyret ble skrevet ned av Jørgen Moe, etter en innsamling han gjorde på på Ringerike og trykket første gang i Norske Folkeeventyr i 1843.

Askeladden som kappåt med trollet er et internasjonalt kjent eventyr (AT 1088). Det er kjent i 27 varianter i Norge, men finnes også belagt i finsk, svensk, samisk, dansk, irsk, skotsk, engelsk, fransk, tysk, tsjekkisk, slovensk, katalansk, spansk, italiensk, gresk, russisk, ukrainsk og indisk språkdrakt, foruten å ha blitt spredd til Amerika med spanske og britiske emigranter.


Handling[rediger | rediger kilde]

Per og Pål blir skremt bort av et troll fra skogen, hvor de holder på med vedhogst. Askeladden ber om å få med seg en stor nistepakke, og drar ut i skogen for forsøke det samme som brødrene. Han treffer på trollet, og svarer trollets trusler med å klemme mysen ut av en hvitost som han later som er en stein. Trollet blir skremt, og hjelper Askeladden med å hugge. I kveldinga blir Askeladden invitert hjem til trollet, og Askeladden utfordrer han i kappeting. Askeladden tar sekken sin på magen, og heller mer grøt i sekken enn han putter i munnen. Når den er full, skjærer han opp «magen» og oppfordrer trollet til å gjøre det samme når han blir mett. Trollet dør, og Askeladden bringer hjem trollskatten til familien sin.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Etter en strukturalistisk forklaringsmodell uttrykker dette eventyret de grunnleggende motsetningene mellom natur og kultur: «Trollet forvalter skattene mens mennesket høster ressursene».[3]

  • Motiv 1: Eierskap til skogen: Askeladden hugger ved og erobrer eller kultiverer urørt, jomfruelig mark, som trollet ønsker å bevare urørt, som tett, selvgrodd urskog. Gjennom verbale overdrivelser og skinnhandlinger klarer Askeladden å lure utysket. Det vil si, han klemmer vannet ut av en fersk, ny hvitost, som han påstår å være en hvit stein.
  • Motiv 2: Styrkeprøven: Gutten blir bedt om å hente vann i en diger bøtte som han ikke engang klarer å rikke på, men sier han like gjerne går og henter hele brønnen, noe trollet i frykt for følgene av å miste vannkilden sin blir nødt til å avslå.
  • Motiv 3: Spisekonkurransen: Mens trollets altetende glupskhet representerer de nedbrytende kreftene i naturen, står Askeladdens snartenkte påfunn å stappe grøten ned i en sekk han har plassert på magen, for deretter å snitte den opp og få trollet til å gjøre det samme med magen. Dermed setter det «dumme trollet» livet til i konkurransen.

Dukkefilm[rediger | rediger kilde]

Eventyret er også blitt filmatisert av Ivo Caprino i dukkefilmen Gutten som kappåt med trollet. Der er imidlertid Peter Christen Asbjørnsen som i den filmatiske rammefortellingen gjort til ansvarlig for eventyret, til tross for at varianten egentlig ble samlet og gjenfortalt av Jørgen Moe for Norske Folkeeventyr 1.1 (1841).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Askeladden som kappåt med trollet»
  2. ^ «Askepilten som åt i kapp med trollet»
  3. ^ Erik Henning Edvardsen: «Myter og sagn» (s. 20-25). Fjell og vidde nr. 7 – 1994. Den norske turistforening. Tema: Østlandske skogsområder, side 22.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]