Trollfjord Kraft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trollfjord Kraft
Org.formAksjeselskap
Org.nummer915 503 357
Eier(e) HadselRediger på Wikidata
Datterselskap Trollfjord KraftRediger på Wikidata
Hovedkontor StokmarknesRediger på Wikidata
LandNorge
AdresseNordnesveien 3 8450 STOKMARKNES
Nettsted Offisielt nettsted

Trollfjord Kraft AS er et kraftselskap i Hadsel i Nordland. Kraftselskapet er eid av Hadsel kommune, og har hovedkontor på Stokmarknes. Selskapet ble stiftet 2. desember 1937 som Hadsel Kommunale Kraftverk. Det ble omdannet til aksjeselskap i 1993, og skiftet navn til Hadsel Energiverk AS. I 2003 skiftet selskapet navn igjen, til Trollfjord Kraft AS.

Trollfjord Kraft eier kraftstasjoner i Fiskfjorden og i Trollfjorden, og egenproduserer med det ca. 15 % av energien selskapet leverer i Hadsel kommune. Selskapet har datterselskapene Trollfjord Bredbånd AS, Hadsel Elektro AS, Trollfjord Eiendom AS og Andenes kabel-TV AS

Historien[rediger | rediger kilde]

Private småkraftverk og strid med Sortland[rediger | rediger kilde]

Kraftselskapet har sin opprinnelse i fire små, privateide vannkraftverkHadseløya. A/S Melbo Elektricitetsverk ble stiftet i 1907, og bygde og drev fra 1909 et lite kraftverk på Melbu. Det var det andre kraftverket i Vesterålen, etter at fiskeværet BleikAndøya hadde fått kraftverk i oktober 1904. A/S Lekang Elektricitetsverk kom til i desember 1911. Det tredje kraftverket i Hadsel, A/S Stokmarknes/Teigan Elektricitetsverk, var det største av de små kraftverkene i kommunen. Det ble stiftet i 1914 og ble utvidet i 1923. Dette kraftverket leverte den første strømmen til Stokmarknes. Kraftlinja mellom Teigan og Stokmarknes gikk gjennom stedet Breivika vest for Stokmarknes, men ingen i Breivika fikk strøm fra denne linja. Derfor ble det fjerde privateide kraftverket på Hadseløya bygd i Breivika i 1934. I tillegg til disse kraftverkene fantes det også flere andre små kraftverk i kommunen, med kapasitet til å gi elektrisk lys til noen få hus hver.

I 1918 inngikk Hadsel og Sortland kommuner en avtale om at de i fellesskap skulle bygge kraftverk i Djupfjorden i Sortland. Men det ble strid om en tilleggsavtale, samarbeidet sprakk i 1920, og det endte med en rettssak som Hadsel kommune til slutt vant i Høyesterett i 1934.

Utbygging i Fiskfjorden og Trollfjorden[rediger | rediger kilde]

Samtidig med avtalen om å bygge ut Djupfjordvassdraget, vurderte Hadsel kommune planer om å bygge ut Fiskfjordvassdraget på grensa mellom Hadsel og Sortland kommuner. Men det ble ansett at en utbygging i Fiskfjorden ville bli kostbar, derfor ble dette prosjektet lagt på is en tid. Etter noe diskusjon bestemte kommunestyret i Hadsel i desember 1935 at Fiskfjordvassdraget skulle utbygges i regi av et kommunalt kraftselskap. Hadsel Kommunale Kraftverk ble stiftet 2. desember 1937, og to dager senere ble Fiskefjord kraftverk satt i drift. Kraftstasjonen i Fiskfjorden leverte i første omgang strøm til Hadseløya og den sørlige delen av Hadsels del av Langøya, senere også til resten av kommunen. Hadsel Kommunale Kraftverk overtok de fire små kraftverkene på Hadseløya. Kraftverkene på Melbu og Lekang ble lagt ned da det kommunale selskapet overtok, mens kraftverkene på Teigan og i Breivika var i drift til 1954.

Kommunene Sortland, , Øksnes og Langenes etablerte i 1939 A/S Vesterålens Kraftlag (nå Vesterålskraft). Men med etableringen av Hadsels eget kraftselskap, valgte Hadsel kommune å stå utenfor dette samarbeidet.

I desember 1952 ble den første kraftstasjonen satt i drift i Trollfjorden, og i desember 1956 ble den andre kraftstasjonen samme sted tatt i bruk. Før utbygginga i Trollfjorden hadde det en periode vært mangel på strøm i kommunen, noe som førte til dårlig spenning på nettet og utkoblinger både nattestid og også periodevis på dagtid. En diesel hjelpemotor med generator fra det senkede tyske krigsskipet «Tirpitz» ble i 1946 kjøpt til filetfabrikken på Melbu, som trengte mye elektrisk kraft. Filetfabrikken solgte strøm til det kommunale kraftverket, som supplement til kraftverkets egen strømproduksjon. «Tirpitz»-motoren var i drift i tre år fram til 1949.

Niingen Kraftlag og Samkjøringen[rediger | rediger kilde]

Som et tilskudd til de andre kraftkildene i nordre Nordland og Sør-Troms, gikk kraftselskapene i området sammen om å bygge et kraftverk ved Bogen i Ofoten. Niingen Kraftlag A/S ble stiftet i 1948, og var eid av Andøy Kraftlag, Vesterålens Kraftlag, Hadsel Kommunale Kraftverk, Ofoten Kraftlag, Vågsfjord Kraftlag, Vågan Kommunale Kraftlag og Svolvær Elektricitetsverk. Byggingen av kraftverket startet i 1950, og kraftverket ble satt i drift i august 1954. Dagens Trollfjord Kraft er fremdeles blant eierne i Niingen Kraftlag.

I 1960 kom Hadsel Kommunale Kraftverk med i Samkjøringen Nord-Norge, som i 1970 ble avløst av Samkjøringen Norge. Samkjøringen ble i 1991 avløst av statsforetaket Statnett. Strømmen fra Innset kraftverk i Troms var viktig for kommunene i nordre Nordland og Sør-Troms da det store kraftverket ble satt i drift i 1960. Krafttilførselen til Hadsel kommune (i tillegg til kommunens egne kraftstasjoner i Fiskfjorden og Trollfjorden) går i to grener, via Kanstadbotn i Lødingen og Sortland, og fra Kanstadbotn via Raftsundet og Austvågøya til Hadseløya. Denne ringforbindelsen ble satt i drift i 1977.[1] Trollfjord Krafts hovedtransformatorstasjon ligger på Husby ved Melbu. Selskapet har også en transformatorstasjon på Stokmarknes.

Kraftstasjonen i Fiskfjorden ble oppgradert i 1979. Det gamle maskineriet fra kraftstasjonen ble i 1996 pusset opp av pensjonister ved kraftlaget, og står i dag utsilt i foajeen i Trollfjord Krafts administrasjonsbygning på Stokmarknes. Trollfjord I kraftstasjon ble oppgradert i 2002. Alle kraftstasjonene (Fiskfjord, Trollfjord I og Trollfjord II) er i dag fjernstyrt fra Stokmarknes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ringforbindelsen er også en del av kraftforbindelsen til Lofoten, med strekningen fra Kanstadbotn via Raftsundet til Kvitfossen i Vågan som primærforbindelse og strekningen Kanstadbotn – Sortland – Hadseløya – Kvitfossen (Austvågøya) som sekundærforbindelse med noe mindre kapasitet. Se blant annet NRK og TV2.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Trollfjord Kraft (red. Øystein Rysst): ...i hundre 1907-2007. Elektrisitetens hundreårige historie i Hadsel. Stokmarknes 2007. ISBN 978-82-303-0874-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]