Listverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Forskjellige lister; den midterste listen er kopet på venstre side, de andre snittene er gjæret.
Tverrsnitt av listverk med ulike profiler. Fra 1728 utgaven av det engelske oppslagsverket Cyclopaedia.

Listverk er trelast, gips eller XPS og som benyttes til avslutning, dekorasjon, eller å skjule detaljer som overgangen mellom to materialer eller glipper.

Materialer[rediger | rediger kilde]

Listverk kan være lagd av furu, gran, eik, bøk, bjørk, og MDF, sistnevnte kan enten være grunningsmalt eller belagt med en film. I Norge er furu, ubehandlet eller grunningsmalt hvit, samt lakkert eik det som det forekommer mest av innvendig listverk.[1] Det finnes også listverk av plast og XPS (ekstrudert polystyren). Disse er stabile i formen og påvirkes ikke av fuktighet, slik at sprekker og krymp unngås.

Typer[rediger | rediger kilde]

Glattkant[rediger | rediger kilde]

De enkleste profilene; Helt rektangulære, dog «boks» (like sider) faller under glattkant. Har 3 fasader + bakside og kommer i størrelser fra 06 x 021 mm til 21 x 195 mm (i Norge).

Utforing[rediger | rediger kilde]

Grunnleggende lik glattkant, men har en side som har blitt frest ned til 10 mm tykkelse, fra baksiden, en såkalt «fjær» 10 mm eller lengre som passer inn i not-sporet på standard dør og vinduskarmer. Brukes til forlengelse av karmene så at de flukter med veggen og dermed dekker til overgangen dør- / vindus-utsparring og innvendig vegg. Karmlist/gerikt legges over enden av utforing og veggkledning. Utforinger er stort sett tilgjengelig kun i furu, MDF og limtre / fog-utførelse

Størrelse som glattkant, men minste er 21 x 034 mm, ved behov for mindre utforinger benyttes små glattkanter.

Gerikt[rediger | rediger kilde]

En gerikt,[2] også kalt karmlist, er en list som dekker fugen (mellomromet)[3] mellom veggkledning og en dør- eller vinduskarm. Gerikter kommer i en mengde forskjellige profiler og størrelser, dra de små på eksempelvis 10 x 45 mm til større på 21 x 120 mm. Profiler kan variere mellom produsenter, dog noen standarder finnes, mens 10/12 x 58/70 mm slette med runde sider er standard. Det finnes også lettere modifiserte glattkanter i størrelser rundt 12 x 058 mm og 070 mm, gjerne referert til som skarpkant. Gerikter finnes i ett utvalg i de fleste vanlige materialer, men furu har det bredeste spekteret.

Fotlist[rediger | rediger kilde]

En fotlist, også kalt gulvlist, er ment å dekke over for overgangen fra gulv til vegg. Profiler og dimensjoner matcher i stor grad utvalget til karmlist (gerikt). Slette eikelister i dette segmentet kalles også for «feielist». Disse listene har en 105 graders skjæring på siden som skal vende mot gulv, hvilket gjør det noe lettere for listen å følge gulvflaten.

Kombilist[rediger | rediger kilde]

Dette er lister som egnes både for bruk som karm- og fotlist. Forskjellen ved disse kontra fotlister er at de ikke har 105 graders, men 90 graders skjæring på den ene siden. Kombilister vil se ut som en fotlist ved at profilen vektes mot det som vil være naturlig nedside for en profilert gulvlist.[bør utdypes]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]