Trapper (fangstmann)

Trapper (engelsk, av trap ’felle’) er en nordamerikansk betegnelse for fangstmann eller pelsjeger. Disse menn var og er selv i dag pelshandelens fotfolk og de som forsyner pelsselskapene med de attråverde pelsene. De kjennetegnes av at de tar sin fangst med hjelp av felle. Fangsten kan bestå av alt fra bisam til bjørn. Pelsen selges til pelsforetak som i sin tur ofte selger dem videre ut til moteindustrien der den blir bl.a. kapper og hodeplagg. Trapperen har vært gjenstand for såvel myte som legender og visse tidsepoker har fått særskilt meget oppmerksomhet, slik at trapperen dermed nærmest fremstår som bare en historisk skikkelse.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Fangstmenn har det vært like lenge som pelshandelen, som i Nordamerika til å begynne med ble dominertav byttehandel der indianerne stod for pelsen og den hvite mann for europeiske varer. Pelshandelen og dens forretningsforetak kom til Nordamerika på 1600-tallet fra blant annet Nederland, England, Frankrike, Tyskland og Skandinavia.

I 1700-tallets Nordamerika begynte hvite menn å trenge seg lengre inn i villmarkene, der de forsørget seg ved jakt av kjøtt- og pelsvilt. Disse trappers tok ofte til seg indianernas seder og livsstil og ferdedes sommertid med kano og vintertid på truger. Mange trappers giftet seg også med indianerkvinner. I 1800-tallets første halvdel hadde de amerikanske pelsselskaoene og med dem pelsjegerne tatt seg så langt vestover som til den øvre delen av Missourifloden og Rocky Mountains. Her oppstod en ny pelshandelsæra og et nytt navn ble satt på fangstmennene, «Mountain Men». Disse fjellmenn jaktet og fanget fremfor alt bever, hvis fine indre ull ble benyttet av hattemakere i både Europa og Nord-Amerika. Fjellmennene tok pelsverket og solgte det til pelsselskaper som American Fur Company (1808-1842) og Rocky Mountain Fur Company (1822–1834).

Nord i Canada virket to store britiske selskaper, ett ved navn Hudson's Bay Company (1670-idag) og et annet ved navn North West Company (1783–1821). Disse gikk sammen i 1821, noe som gav det forsterkede Hudson's Bay Company monopol i hele den britiske kolonien. Både samarbeids- og interessekonflikter oppstod mellom de amerikanske og britiske selskapene i grensetrakter som Oregon, som tidlig på 1800-tallet strakk seg fra Stillehavskysten til Rocky Mountains vestre deler og offisielt var britisk territorium.

Trappers idag[rediger | rediger kilde]

Etter år 1840 ble den vestamerikanske pelshandelen dominert av bisonfeller i stedeet for beverpelser, og trapper ble et stadig mer uvanlig yrke i disse regioner. I Canada derimot vat tilgangen på pelsvilt ikke gått så sterkt tilbake og der var pelsjegerne forstatt en betydelig yrkesgruppe. Mange har det eller som sideinnkomst og fritidsinteresse.

Foruten i Nord-Amerika har trappers (fangstmenn) også vært tilstede i noe antall for eksempel på Svalbard. Av forfattre som han skrevet om trappers kan nevnes Jack London og Albert Viksten.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Utley, Robert M. A Life Wild and Perilous: Mountain Men and the Paths to the Pacific. Henry Holt & Company, 1997
Wishart, David J. The Fur Trade of the American West 1807–1840. Lincoln: University of Nebraska Press, 1992