Transsaharisk handel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Djenné, grunnlagt rundt 800, var tidligere et viktig handelspunkt, og er nå regnet som verdensarv.

Transsaharisk handel mellom middelhavsland og Vest-Afrika var en viktig handelsvei fra det 8. århundre til slutten av det 16. århundre. Før en ser på karavaneveier og handelsvolum er det viktig å gjøre greie for hvordan slik handel i det hele tatt kunne eksistere. Saharaørkenen er et stort området med ugjestmildt klima, og på samme måte som Atlanterhavet er det bare verdt å ta seg over når gevinsten overstiger tapet. I motsetning til Atlanterhavet har Sahara imidlertid alltid vært bebodd av grupper mennesker som har drevet med lokal handel.

Handelen ble ført av dromedarkaravaner. Dromedarene brukt i karavanene ble fetet i flere måneder på slettene i Maghreb eller Sahel før de ble samlet til en karavane. I følge Ibn Battuta, som fulgte en av karavanene, var gjennomsnittsstørrelsen på karavanene på tusen dromedarer, og noen hadde opp til 12 000 dromedarer. Karavanene ble ofte veiledet av høyt betalte berbere som kjente ørkenen godt og som kunne føre karavanen trygt gjennom ørkenen.

Karavanen kunne bare overleve ved hjelp av omhyggelig koordinering. Speidere ble ofte sendt i forveien for å finne oaser der de kunne hente vann mens karavanen fortsatt var flere dager unna, ettersom karavanene ikke kunne ha med seg nok vann til hele reisen.

Tidlig transsaharisk handel[rediger | rediger kilde]

Karavane av dromedarer i Algerie.

Mindre handelsruter rundt Nildalen har blitt brukt i årtusener, men handel på tvers over Sahara var vanskelig før dromedaren ble temmet. Arkeologiske funn av gjenstander og materialer langt fra deres opprinnelsessteder vitner om at handelen har funnet sted, spesielt i vest, der ørkenen er smalest. Det finnes også rapporter om kontakt mellom folk nord og sør for Sahara i klassisk litteratur. Byen Audaghost kan ha vokst fram på grunn av denne begrensede handelen, men teorier om at all urbanisering i området er grunnet transsaharahandelen blir i dag forkastet.

De tidligste bevisene for temmede dromedarer i området kommer fra det 3. århundre. De ble brukt av berberne og muliggjorde en mer regelmessig kontakt tvers over Sahara, men de faste handelsveiene ble ikke utviklet før begynnelsen av konverteringen til Islam i Vest-Afrika i det 7. og 8. århundre, da to hovedhandelsveier oppsto. Den første gikk gjennom den vestre delen av ørkenen fra dagens Marokko til Nigerelven, den andre fra dagens Tunisia til området rundt Tsjadsjøen.

Transsaharisk handel i middelalderen[rediger | rediger kilde]

Under Ghanarikets vekst i det nåværende sørlige Mauritania, skjedde det også en vekst i den transsahariske handelen. Middelhavsland manglet gull, men hadde god tilgang på salt fra afrikanske saltgruver, blant annet saltgruvene i Taghaza, mens Vest-Afrikanske land som Wangara hadde rikelig med gull men trengte salt. Transsaharisk slavehandel var også viktig fordi mange afrikanske slaver ble sendt nordover, hovedsakelig for å bli husholdsslaver. De Vest-Afrikanske landene importerte veltrente slavesoldater. Flere handelsruter ble opprettet, de viktigste hadde endepunkter i Sijilmasa og Ifriqiya i den nordlige delen av det nåværende Marokko. Der, samt i andre Nord-Afrikanske byer fikk berberhandelsmenn kontakt med islam, som mange konverterte til, og innen det 8. århundre reiste muslimer til Ghana. Mange i Ghana konverterete til islam, og det er mulig at rikets handel fikk visse privigelier på grunn av dette. Rundt 1050 ble Audaghost erobret av Ghana, men nye gullgruver rundt Bure minsket handelen gjennom byen, til gode for Soso-folket, som senere grunnla Maliriket.

På samme måte som Ghana var Maliriket et muslimsk kongerike, og her fortsatte handelen med gull og salt. Andre mindre viktige handelsvarer var slaver, kolanøtter fra sør og glassperler og sneglehus (Cyprea) fra nord (brukt som betalingsmiddel). Det var under Mali at de store byene rundt Nigerelven, blant annet Gao og Djenné, blomstret, men spesielt Timbuktu ble kjent i Europa for sin rikdom. Viktige handelssentre utviklet seg i det sørlige Vest-Afrika ved overgangsområdet mellom skogen og savannen. Eksempler på slike knutepunkter er blant annet Begho og Bono Manso i det nåværende Ghana, og Bondoukou i den nåværende Elfenbenskysten. De vestlige handelsrutene var fortsatt viktig med Ouadane, Oualata og Chinguetti som sentrale handelssentere i det nåværende Mauritania, mens Tuaregbyen Assodé og senere Agadez vokste rundt en østlig rute i dagens Niger.

De østlige handelsveiene førte til utviklingen av Kanem-Bornu-riket, som hersket over områdene rundt Tsjadsjøen gjennom en lang periode. Denne handelsveien var mindre brukt og ble først viktig da det oppstod uroligheter i vest, blant annet i forbindelse med almohadernes erobringer i Vest-Sahara.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]