Totenåsen

Totenåsen er et høydedrag og skogsområde mellom Toten i nord, Mjøsa i øst og Hurdal/Romerike i sør. Mesteparten av Totenåsen ligger i Østre Toten kommune mens sørlige deler ligger i Eidsvoll og Hurdal kommuner. Området eies av Toten Almenning som er delt i flere «lodd», det vil si flere selvstendige almenninger.^{[trenger referanse]} Det meste av området består av skog og myrer. Berggrunnen er relativt kalkrik, det har derfor ikke vært nevneverdig forsuring av fiskevann.

Høyeste punkt er Torsæterkampen 841 moh.

Bosetting og næring

Tidligere var det to skolekretser på Totenåsen, Steinsjøen og Høvern, men disse er nedlagt og for det meste fraflyttet.^{[trenger referanse]} Det er en del hytter på Totenåsen, men det har tidligere vært vanskelig å få tomt i allmenningen. De siste årene er det lagt ut flere hyttefelt som har gitt utbygging.

Totenåsen benyttes ellers i stor grad til beite for sau og kveg. Vollene ved Oksbakken var i tidligere tider benyttet av husdyr, men ble av Laupen vannverk tilplantet med skog for å hindre forurensing av drikkevannet nedenfor. Drikkevann tas nå bare fra Mjøsa.^{[trenger referanse]}

Turområde

Orienterings-idrettslaget Toten-Troll har laget orienteringskart over mange områder på Totenåsen. Om vinteren er det et tett nett av oppkjørte skiløyper som er mye benyttet. Nordvest for Torsæterkampen ligger skiutfartshytta Rausteinshytta, og like sør for toppen ligger Hjemmefronthytta som er museum.^{[trenger referanse]}

Torsætra

Torsætra ligger ved en av hovedinnfartene til området. Torsætra tilbyr i dag servering, selskapslokaler og overnatting, og de ble vinnere av «ganefart 2012» som det serveringsstedet i innlandet med det beste utbudet av høykvalitets tradisjonsmat.^{[trenger referanse]} Tidligere var Torsætra et viktig tilholdssted for tømmerhoggere på åsen, her var stallplasser og forpleining. I motsetning til tømmerhoggerne til mange store skogseiere fikk arbeidskara på almenningen servert skikkelig middag og hadde ei god seng å ligge i.^{[trenger referanse]} Men dette var heller ikke så rart, da det ikke var store bruket som skulle til for å få almenningsrett, og mange gårdbrukere var skogsarbeidere om vinteren.

Verneområder

Det er opprettet tre naturreservater på Totenåsen.

Torsæterkampen naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 4 695 daa
Totenåsen naturreservat, opprettet 10. juni 2005, 3 085 daa
Vindflomyrene naturreservat, opprettet 18. januar 1985, 3 443 daa

Annet

Øst for Hersjøen ligger Steinsjøen skytefelt som disponeres av forsvaret.^{[trenger referanse]}

Hovedflyplassen Gardermoen ligger sør for Totenåsen, så mye av flytrafikken nordfra passerer Totenåsen i relativt lav høyde.

Det har vært foreslått^{[av hvem?]} ny tunnel gjennom Totenåsen for å gi raskere veiforbindelse fra Biri, Gjøvik og Lena til Gardermoen og Oslo, men politisk tyngde fra Hedmark og Vestre Toten for bedre E6 forbi Hamar og bedre riksvei 4 over Lygna gjør løsningen med tunnel i Totenåsen politisk død.

På toppen av Tjuvåskampen er det satt opp et retningskart over hva man ser.
Til venstre i bildet skimtes Synstebytjernet, og i bakgrunnen ser vi skodda ligge over Mjøsa. Mellom Mjøsa og åsen ser vi også det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet langsetter høgda fra Balke til Lillo.
Hersjøen er det største vannet på Totenåsen. I nordenden av sjøen ligger et populært friområde med badestrand.
Reklinghytta ytterst i almenningslodd tre er ei av flere kvilehytter som tidligere ble brukt av tømmerhoggere, her finnes også stallplasser.
Tåmåsstugua har til nå vært det største og mest omfattende av Olavskilden Arbeidslag sine prosjekter. En har her gått løs på et hus som ikke var stort mer enn noen råtne stokker og bygd det opp igjen i gammel stil.
Fløytensætra er ei lita sæter rett sør for fløytenvanna.
Oksbakkvollene var av de største i sitt slag på åsen.
Totenåsen er velsignet med mengder av små og store vann, her fra Nordre Huetjernet ved Oksbakken, som ligger midt i åsens mest populære hytteområde.
Høversjøen er en langstrakt sjø helt sør i Totenåsen.
Høverroa er ei lita grend i nordenden av Høversjøen.
Steinsjøen har fått sitt navn grunnet alle de store steinene som ligger like under vannflata.