Kavalérhatt

Utsnitt fra Frans Hals' «Banketten for offiserene i St. Georgs skytterlag» fra 1627 viser kavalérer i samtidas overdådige uniformsmote med vid kavalérhatt, stor kniplingskrage og vams med spalter.

Franske uniformer og drakter ca. 1625–1650.

Tegning: Geschichte des Kostüms (1905)

Frans Hals' maleri «Den smilende kavaléren» fra 1623.

Den nederlandske maleren Pieter de Hoochs «Det tomme glasset» fra ca. 1652 viser en vertshusscene med tjenestepike og kavalér med fjærprydet hatt og typisk kavalerdrakt.

Kavalérhatt, etter det engelske cavalier hat, er en spesiell type filthatter som var på moten i Vest-Europa på 1600-tallet. De var store og myke, hadde svært brei brem, og de fineste var pyntet med vaiende fjærbusk, gjerne fra struts. Hattetypen var vanlig i mange land, men har i engelsk fått navn etter de overdådig kledte kavalerene (cavaliers), rojalister som var tilhengere av kong Charles I under borgerkrigen i England 1642–1649. Modellen endret gradvis fasong til trekanthattene som overtok helt i herremoten på 1700-tallet. Brei hatt av filt ble båret av begge kjønn.

Historikk

Kavalérdrakt

Kavalérene og andre ryttersoldater på 1600-tallet bar overdådig, fargerik kledsel i samtidens overdrevne uniformsmote som var vanlig for aristokratiske herrer i Vest-Europa. Drakten viser hvordan klesmoten i barokken var preget av svungne, fyldige og svulmende former; den bestod av store hatter med buede fjær, langt, krøllete hår, korte kapper, side flasketrøyer eller jakker med åpne eller oppslissede ermer, store, nedfallende kniplingskrager og -mansjetter (cannons), bredt skjerf rundt livet, posete knebukser, støvlestrømper og høyhælte ridestøvler med kravetopp. Høye hæler lot kavalerister få bedre feste på stigbøylene når de satt i salen.

Under trettiårskrigen 1618-1648 var det vanlig med tynne kniplinger og fine stoffer i soldatdrakten, en overraskende kontrast til den barske oppgaven.

Liknende hatter

Kavalérhattene ble med tiden formet på nye måter. De videreutviklet seg til «pirathatter» og trekanthatter der hattebremmene ble rullet opp mot hattepullen fra tre sider. Slike tresnutede filthatter ble svært vanlige i den europeiske 1700-tallsmoten. Andre store filthatter fra samme periode er blant annet capotain, en høy, smalbremmet hatt som var populær i England og Nordvest-Europa fra cirka 1590 til 1650. Denne hattetypen dannet grunnlag for den karakteristiske svarte puritanerhatten som ble båret av de engelske pilegrimene i Nord-Amerika. De store kavalérhattene er også i drakthistorisk og formmessig slekt med sombreroene, spanske hatter som kom på 1500-tallet og hadde bred, rund brem til beskyttelse mot sola.

• 
  Den svenske greven Lars Kagg, svensk greve, i tidligbarokk, uniformspreget overklassemote 1623, med bredbremmet, fjærprydet hatt, en forløper for store, myke kavalérhatter.
• 
  Tyske, svenske og nederlandske uniformer og rustninger fra trettiårskrigen 1618-1648. Hattene er store og med fjær.

  Tegning: Geschichte des Kostüms (1905)
• 
  Danske infanterister 1659 i tidsriktig uniform med store hatter og skjøtefrakker

  Illustrasjon: Otto Frederik von Vaupll: Den Danske Hærs Historie(1870)
• 
  Habit de Cavalier, trykk utgitt i Paris ca. 1672-1676

Se også

• Capotain, høy 1600-tallshatt med smal brem
• Trekanthatt
• Kavalér

Eksterne lenker

(en) cavalier hats – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata