Tolfa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Utsyn over Tolfa.

Tolfa er en småby og kommune i Roma. Den ligger i regionen Lazio i det sentrale Italia, ikke langt fra Civitavecchia. Den er sentrum for Monti della Tolfa, en gruppe utdødde vulkaner mellom Civitavecchia og Braccianersjøen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Middelalderbyen lå innenfor Viterbos innflytelsesområde og ble del av Kirkestaten. Først ble den gitt til Capocci-familien å styre, og deretter til de romerske adelsmenn Ludovico og Pietro Frangipani som stod for byggingen av bymur. Tolfa fikk brått en større betydning etter at man i 1461 fant rike forekomster av alunitt der. Fra alunitt kommer alun, og dette stoffet kan brukes ved fargesetting av tekstiler. Dermed kom Tulfa under direkte romersk kontroll, etter noen sammenstøt med slekten Frangipani. Det apostoliske kammer sikret seg kontroll med byen som var blitt en slik viktig råvareprodusent for noe som spilte en vesentlig rolle i senmiddelaldersk og tidligmoderne italiensk økonomi.

Før dette funnet var det bare mulig å skaffe seg alun ved å importere det fra Østen, slik at osmanene og deres handelspartnere venetianerne profitterte stort på etterspørselen. Pavedømmet hadde nå plutselig monopol på alun. Pave Pius II gav Medicislekten enerett på distribusjonen, under den forutsetning at inntekten fra monopolet skulle komme den kristne sak (res publica) til gagn, etter som den vantro tyrk, ansporet av sine fremganger, truet selve kristendommen.[1] Senere ble monopolet for utvinning av alun ved Tolfa overdratt som en pavelig skjenkelse til Agostino Chigi.

I 1530 gav pave Klemens VII kommunestatus til Tolfa, som da hadde vokst ut over sine middelalderske murer. Også senere fortsatte Tolfa å ha alun-utvinningen som sin økonomiske ryggrad. Nær selve gruven ble det bygget en landsby for arbeiderne, Allumiere. Den ble autonom comune i 1826.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pavelig brev av 17. juni 1472 som gav Domenico Albergati i kommisjon handelen med de flamske tekstilbyer, sitert hos F. Saxl: «A Marsilio Ficino Manuscript Written in Bruges in 1475, and the Alum Monopoly of the Popes», i Journal of the Warburg Institute 1.1 (July 1937), s. 61-62. Muligheten for at inntektene fra alun-handelen skulle kunne betale det korstog mot osmanene som pave Pius hadde ivret for på Konsilet i Mantova i 1459, var ikke lenger noen aktiv problemstilling i 1472.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]