Agostino Chigi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Agostino Chigi
Født1. des. 1466[1]Rediger på Wikidata
Siena[1]
Død10. apr. 1520[1]Rediger på Wikidata (53 år)
Roma[1]
BeskjeftigelseGründer, skipsreder, bankier (Alexander VI, Julius II, Leo X), mesén Rediger på Wikidata
Embete
GravlagtSanta Maria del Popolo
Våpenskjold
Agostino Chigis våpenskjold
Agostino Chigi på Commons

Agostino Andrea Chigi (født 29. november 1466 i Siena[2], død 11. april 1520 i Roma) var en italiensk bankier og fremmer og velgjører for renessansens kunstnere.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Agostino Chigi var sønn av den fremstående sienesiske bankieren Mariano Chigi, av gammel og fremstående slekt - Chigi-Albani-slekten.

Virksomhet i Roma[rediger | rediger kilde]

Agostino Chigi flyttet til Roma rundt 1487, og samarbeidet med sin far. som arving av en meget stor kapital, og ytterligere beriket ved sine enorme pengelån til pave Alexander VI (og til andre herskere), utvidet han sitt virke fra generelt merkantilt virke ved å erverve lukrative monopoler som sjøsaltmonopolene for Kirkestaten og for kongedømmet Napoli, så vel som monopolet for alun utvunnet i Tolfa,[3] Agnato og Ischia di Castro. Alun var et essensielt fargestoff i tekstilindustrien.

Etter at Borgiapaven (Aleksander VI) døde, og deretter hans sienesiske ettefølger Pius III Piccolomini, hjalp han pave Julius II med utgiftene knyttet til hans valg. Pave Julius II belønnet ham og han fikk kontakt med della Rovere-slekten, og gjorde ham til skattmester og notar for det apostoliske kammer. Den personlige kontakt mellom paven og hans bankier forble tett: Agostino ledsaget pave Julius i felten under begge hans store felttog i 1506 og 1510. I 1511 ble Agostino Chigi sendt til Repubikken Venezia for å kjøpe venetiernes støtte til de pavelige styrker Cambrai-ligaens krig.[4]

Agostino Chigi opprettet økonomiske bånd med hele Vest-Europa, og hadde ved et tidspunkt oppimot 20 000 ansatte. I Siena kalte de ham Il Magnifico.[5]

Fra dekorasjonene av Loggia di Psiche i Villa Farnesina, Agostino Chigis villa i Roma.

Agostino Chigi, «Romas uomstridt rikeste mann»,[6] ble også en veldig velgjører for kunst og litteratur, beskytter av Pietro Aretino og flere andre, selv om det var store huller i hans egen utdannelse, som for eksempel hans manglende mestring av det latinske språk.[7] Hans venesianske elskerinne Francesca Ordeaschi var et av romernes store samtaleemner. (Han giftet seg med henne i 1519 og paven legitimerte ved dekret deres fire barn.[8] Hans kunstnerprotesjeer omfattet nesten samtlige av det tidlige 1600-talles kunstpersonligheter: Pietro Perugino, Sebastiano del Piombo, Giovanni da Udine, Giulio Romano, Il Sodoma og Rafael.

I Roma er tre av Chigis kunstneriske bestillingsoppdrag som involverte Rafael de mest fremstående minner som han huskes ved: Et kapell i kirken Santa Maria della Pace; hans gravkapell - Chigi-kapellet i kirken Santa Maria del Popolo; og forstadsvillaen som siden 1579 har båret navnet Villa Farnesina.[9] Dette var hans egen villa ved bredden av Tiberen, i Trastevere, skjønt den er nå oppkalt etter sine senere eiere: Villa Farnesina. Agostino Chigi lot den sienesiske maleren Baldassare Peruzzi (da uten arkitekterfaring) tegne villaen. Sebastiano del Piombo, Giovanni da Udine, Giulio Romano, Sodoma og Rafael dekorerte den. Her skapte Rafael fresken Galateas triumf. I denne villaen arrangerte Agostino Chigi overdådige sekskapeligheter. For å vise sin forakt for penger skal han etter sigende latt alt sølvtøy slenge i Tiberen etter selskapene - skjønt tjenerskapet passet på berge det ved hemmelige nett drapert nedenfor vinduene. Villaen kalt Viridario på Chigis tid var både bankbygg og residens. Dette var annerledes enn hvordan Romas øvrige bankierer innrettet seg; de residerte normalt i en annenetasje - en piano nobile - direkte over men uten forbindelse til deres botteghe på gateplan.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani agostino-chigi, besøkt 23. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The archival record is presented in Ingrid. D. Rowland, "The Birth Date of Agostino Chigi: Documentary Proof" Journal of the Warburg and Courtauld Institutes 47 (1984:192-193).
  3. ^ Chigi leaset de pavelige alunminer ved Tolfa i 1501. (Rowland 1986:678).
  4. ^ Felix Gilbert: The Pope, His Banker, and Venice (Harvard University Press) 1980.
  5. ^ Giuseppe Cugnoni: Agostino Chigi il Magnifico, Rome 1878, basert på hans annoterte edisjon av manuskriptet Chisiae Familiae Commentarij, skrevet av hans grandnevø Fabio (den senere Alexander VII) i 1618 revidert opp gjennom tiden; det oppbevaret i Vatikanbiblioteket (MS Chigi a.1.1); se også Wilde Tosi, red.: Il Magnigico Agostino Chigi (Roma 1970).
  6. ^ Ingrid D. Rowland: «Render Unto Caesar the Things Which are Caesar's: Humanism and the Arts in the Patronage of Agostino», Renaissance Quarterly 39.4 (Winter 1986: 673-730). Da Chigi døde ble innholdet av hans sikkerhetshvelv i villaen verdisatt til 900.000 dukater (s. 679 note 19).
  7. ^ Rowland 1986:677 og note 12.
  8. ^ Deketet publisert av Montenovisi: Agostino Chigi, s. 124, sokument III.
  9. ^ Rowland 1986:673.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Giuseppe Cugnoni: Agostino Chigi il Magnifico, in «Archivio della Reale Società romana di storia patria», II (1879), pp. 37–83, 209-226, 475-490
  • Giuseppe Cugnoni: Agostino Chigi il Magnifico, in «Archivio della Reale Società romana di storia patria», III (1880), pp. 213–232, 291-305, 422-448
  • Giuseppe Cugnoni: Agostino Chigi il Magnifico, in «Archivio della Reale Società romana di storia patria», IV (1881), pp. 56–75, 195-216
  • Giuseppe Cugnoni: Agostino Chigi il Magnifico, in «Archivio della Reale Società romana di storia patria», VI (1883), pp. 139–172, 497-539
  • Benvenuto Cellini: Vita, a cura di E. Camesasca, Milano, Rizzoli, 2007 ISBN 978-88-17-16532-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Agostino_Chigi&oldid=20446211»