Tjensvolls historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°57′0,82800″N 5°41′56,969″Ø

Tjensvoll sett fra Våland med Mosvatnet i forgrunnen i 2007.
Foto: Kristian Kongsvoll

Tjensvolls historie beskriver historien til gården og bydelen Tjensvoll i Stavanger.

Tjensvolls areal er 2,68 km².

Tjensvoll slik vi regner det i dag er begrenset av Madlaveien, Mosvatnet, Ullandhaugveien, Folkeviseveien og grøntarealet ned til krysset mellom Morgedalsveien og Madlaveien. Fra gammelt strakte Tjensvoll seg over Madlaveien, til det som var Lassatjernet og som nå er fotballbaneneLassa. Tjensvoll strakte seg også et lite stykke langs Eiganesveien mot byen. Grensen mot Ullandhaug gikk parallelt med Ullandhaugveien, men ikke helt bort.

Det har vært folk på Tjensvoll siden steinalderen.

For samtidshistorien, se artikkelen om Tjensvoll.

Jeger- og fangstsamfunn[rediger | rediger kilde]

Utgravninger tyder på at landsdelen var tidlig bosatt etter istiden. Også på Tjensvoll og i vår nærhet er det gjort funn etter de første menneskene. Knut Fægri har tatt jordprøver fra bunnen av Lassatjernet. Dermed fikk han prøver som var uforstyrret av senere jordbruksaktiviteter. I lagene fant han kornpollen lang nede. Ved å vurdere lagene, viste han at det kan ha vært korndyrking i nærheten allerede for om lag 4500 år siden. Funnene på Tjensvoll kan da dels være fra fangst- og jegerfolk, men også etter folk som kan ha drevet jordbruk.

På 1930-tallet fant en flintredskaper under pløying av åkeren på bruk 1 på Nedre Tjensvoll. Det var et endefragment av en flintdolk og en uregelmessig flintflekke. Flekka er et redskap som en brukte til å tilberede skinn med. Ved Lassatjernet er det funnet en skaftehullsøks av sandstein. Det er en øks med et hull i for å få plass til skaftet. Funnstedet ligger på det som engang var en del av Tjensvoll. Øksa er nok mellom 3800 år og 6000 år gammel.

Bøndene[rediger | rediger kilde]

De første bøndene bosatte seg i hovedsak i områder hvor det var sandjord, da den var lettdrenert. Sola er et slikt område som ble bosatt tidlig. Det er usikkert om det har vært fast bosetning på Tjensvoll da garden er liten og den har heller ikke sandjord. Vi har likevel ett funn, der alderen er ubestemmelig, men som kan være fra bronsealderen. Omkring 1960 ble det funnet en fingerring av bronse i Bjørnstjerne Bjørnsonsgata 17. Den er hvelvet på yttersiden og plan på innsiden. Den har en ytre diameter på 23 mm.

Ser vi på grensene mellom Madla, Tjensvoll og Ullandhaug kan en bruke den til å si noe om hvilke garder som har hørt sammen. Ullandhaug og Tjensvoll grenser slik inn mot Madla at vi må gå ut fra disse to gardene en gang har hørt sammen til en gard. Madla og denne garden har vært i bruk samtidig. Det kan også være at denne garden har vært større og omfattet Stokka eller en annen nabogard. Denne garden har så blitt delt opp. Ut fra navnet er det ikke urimelig å tenke seg at Stokka er opphavsgården. En kan ha hatt åkrene der. På Tjensvoll har en hatt engene – der en slo graset som en trengte som vintermat til dyra og Ullandhaug kan ha vært et beiteområde. For 2500 år siden kan vi likevel se for oss bosetning både på Tjensvoll og Ullandhaug.

Jernalderen[rediger | rediger kilde]

De husene en har prøvd å rekonstruere på Ullandhaug er om lag 1600 år gamle. Vi vet ikke sikkert om Tjensvoll var bygd på denne tida, men det er sannsynlig. Vi har også funn fra Tjensvoll, som kan være fra denne tida.

Det er en gravurne av kleber. Urnen var halvfylt med brente bein. Urna er et tegn på en lokal begravelse på Tjensvoll, hvor den avdøde ble kremert. Urnet er om lag 2.500 år gammel.

Omkring 1880 ble noen gravhauger på Nedre Tjensvoll utjevnet. Der fant en noen rustne gjenstander, som ble kastet. I tillegg fant en to betalingsringer av gull. Betalingsringer var spiralformede og en klippet av det en trengte til å betale med. Gravhaugene lå nær toppen av Morgedalsveien. Det var også en gravhaug litt lengre oppe, men hva den inneholdt er ukjent.

Senere er det funnet en del av en spiralring av gull i Kunstløpveien 22. Den ble funnet om lag 40 cm nede i bakken, under hagearbeid. Den var uthamret til et tynt smalt bånd. Den hadde flat innside og hvelvet overside. Diameteren var 16mm, bredden 2 mm og vekta var 1,5 gram. Funn av gull er sjeldent og tyder på at det kan ha bodde rike og mektige folk på Tjensvoll, samtidig med at husene på Ullandhaug var bosatt.

I løpet av 500-tallet ble likevel Tjensvoll og Ullandhaug avfolket sammen med store deler av landet. En omreisende på Jæren og Stavanger-halvøya på 600-tallet ville ha møtt lite folk. Gardene lå som regel langt fra hverandre. De hadde store områder til rådighet for beiting, enger og åkrer. Kom en igjen tre hundre år senere ville en ha funnet gårder over alt, mest trolig også på Tjensvoll. Det ble drevet et intensivt jordbruk der en måtte bruke de områdene en hadde best mulig.

Vikingtid[rediger | rediger kilde]

I løpet av vikingtiden (år 800 til 1000) har nok Tjensvoll blitt bosatt igjen. Vi må tolke et gravfunn som at det har vært bosetting, og kvernsteinen som at det har vært dyrket korn på Tjensvoll. Bosetningen har nok ikke kommet før på 900-tallet, da Tjensvoll er en liten gård.

Det er funnet en kvernstein på Nedre Tjensvoll laget av silimanit glimmerskifer. Det var en del av ei håndkvern. Alderen er trolig høy da den er en håndkvern og den er laget av glimmerskifer uten granater. Granater er svært harde steiner, som når de er i glimmerskiferen lager en velegnet flate til å male korn med. Når en malte korn med kvernsteinen ble rester av steinen (steinmel) blandet inn i melet. Silimatitt glimmerskifer er likevel hardere og mer velegnet enn den skiferen vi har i berggrunnen her på Tjensvoll. Kvernsteinen er nok produsert utenfor Rogaland.

Pestene fra 1349 til 1600[rediger | rediger kilde]

Svartedauden i 1349 endret samfunnet som hadde vært gjennom en vekstperiode siden 700-tallet. Da pesten hadde lagt seg var omtrent en tredjedel av de som bodde i Norge døde. Pesten i 1349 ble den første av pestene som kom med jevne mellomrom fram til begynnelsen av 1600-tallet. I alt kjenner vi til 26 pestepidemier i skriftlige kilder i denne tida. Folketallet gikk noe opp mellom hver pest for å falle igjen hver gang det var pest. Folketallet tok trolig ikke til å øke igjen før i første halvdel av 1500-tallet.

1521 var det ingen bebyggelse på Tjensvoll. I omegnen rundt Stavanger ser vi at det var bebyggelse på byøyene, på Gausel, Jåtten, Tasta og Madla. Garder som Hinna, Auglend, Hillevåg, Ullandhaug, Tjensvoll og Stokka lå øde. Vi vet ikke når Tjensvoll ble lagt øde, men det har nok vært i løpet av 1300-tallet.

Tjensvoll ble tatt i bruk igjen omkring 1550. I 1563 var Tjensvoll bosatt sammen med mange av de andre gardene rundt Stavanger. Tidlig i september 1566 startet pesten igjen. Pesten nådde nok også Stavanger. Tjensvoll som var en liten gard, har da blitt fraflyttet, for i 1567 bodde det ikke lengre noen her. Folkene på Tjensvoll har enten strøket med i pesten eller de har brukt anledningen til å flytte til en større gard som har blitt ledig.

1600-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1606 bodde det igjen folk på Tjensvoll. Når vi i dag ser oss omkring på Tjensvoll er det hus overalt. Tidlig på 1600-tallet var Tjensvoll delt i to garder – Øvre og Nedre Tjensvoll. I andre halvdel av 1600-tallet ble også Øvre Tjensvoll delt i to i en periode. Med Øvre Tjensvoll kan det da ha vært 10-15 bygninger på Tjensvoll i 1617. Hvor mange som bodde på Tjensvoll får vi ikke vite, men det kan ha vært i størrelsesorden ti personer.

I 1653 ble Ole på Nedre Tjensvoll, Ole og Salomon på Øvre Tjensvoll stevnet til ting av lensmannen. De hadde ikke betalt arbeidspenger til jordeieren. Alle tre var leilendinger som leide hver sin gard på Tjensvoll. Bøndene betalte en rekke avgifter til jordeieren. En avgift når bonden leide jorda første gang – førstebykselen. Det ble så betalt en avgift hvert år – landskyld. Landskylden ble på Tjensvoll betalt i korn, som var det viktigste jordbruksproduktet på garden. Hvert tredje år måtte leiekontrakten fornyes. Bonden betalte da tredjeårsbygsel. De fleste avgiftene var lovregulert, men det var en del avgifter som var gjenstand for forhandlinger mellom partene. Bonden kunne ha plikt til å arbeide på garden til jordeieren eller å fø dyr for jordeieren. I 1653 var arbeidsplikten i mange tilfeller erstattet av en avgift – arbeidspenger. Det var altså denne avgiften til jordeieren, bøndene på Tjensvoll ikke hadde betalt.

Folk var ikke mer stedbundne enn de er i dag, og de flyttet når de giftet seg, eller til steder der de kunne få arbeid, men de fleste flyttet ikke så langt vekk. Få flyttet lengre enn til naboprestegjeldet.

I en skatteliste fra 1664-66 er det oppført at det var to garder på Øvre Tjensvoll. Bare mennene ble telt opp i denne tellingen, så folketallet på Tjensvoll kan ha vært omkring 10-15 personer.

Perioden 1700-1865[rediger | rediger kilde]

I 1701 var Tjensvoll fortsatt delt i Øvre og Nedre Tjensvoll. Kvinnene ble ikke tatt med i tellingen, men med seks menn har folketallet på Tjensvoll ved århundreskiftet trolig vært omkring 12-15 personer. I 1754 bodde sju personer på Tjensvoll. I 1801 var det var tre gardsbruk på Tjensvoll. I alt var det 22 personer. Folketallet hadde altså blitt omtrent doblet på Tjensvoll i løpet av 1700-tallet.

I 1865 var det på Tjensvoll seks gardsbruk. På fem av gardene var det selveiere og på den sjette var det en forpakter. Bøndene hadde altså nå i hovedsak kjøpt gardene sine. Til sammen bodde det 35 personer på Tjensvoll. Vi finner for første gang en som hadde et yrke, som ikke var knyttet til gardsdrift. Det var Hans Mauritssen som var smed. Vi kan se for oss at han hadde smie på Tjensvoll. Ser vi på husdyrholdet hadde bøndene ni hester, 35 storfe og noen ganske få sauer. Det var åkerbruket som var det viktigste grunnlag for inntekter. Vi ser at det ble dyrket bygg, rug, havre og poteter. De største avlingene kom det fra potetene, men korndyrkingen var også viktig.

De fleste som bodde på Tjensvoll i 1865 var som i dag ikke født på Tjensvoll, men var innflyttere. Det var folk født i Lom i Gudbrandsdalen, Bryne, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Hå, Egersund og Høgsfjord. Den kraftige folketallsøkningen på 1800-tallet førte til at mange flyttet, noen til Amerika, andre bosatte seg i byer og i nærheten av byene – som på Tjensvoll. I 1865 hadde de vært i en periode der folketallet på Tjensvoll økte, men fortsatt var innvirkningen av byen beskjeden.

På slutten av 1800-tallet begynte Stavanger by å vokse for alvor. Det fikk også stor innvirkning på Tjensvoll hvor en etter hvert fikk mange som bosatte seg og som jobbet i byen.

Noter[rediger | rediger kilde]


Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Alsvik Marit Karin og Jan Alsvik : Ullandhaug og Tjensvoll, Hafrsfjord forlag, Stavanger, 1993.
  • Arkeologisk Museum i Stavanger: Museoteket.
  • Aurenes Ola : Tingbøker for Jæren og Dalane, bind 1 (1613–1625), Stavanger, 1953.
  • Benedixow Ole Jørgen: Plague in the late Medieval Nordic Countries, Middelalderforlaget, Oslo, 1993
  • Bærheim Anders: Fra Breiavatnet til Mosvatnet, Dreyermappen, 1959.
  • Engen Sigleif: Bumerker og segl fra Rogaland, band I og II, Stavanger 1959 og 1964.
  • Fadnes Harald, Lars Stensland, Rolf Torgersen og Elias Vandvik: Tjensvoll skole 1856-1981, Gammel skole i ny bydel, Stavanger, 1981
  • Fladby Rolf og Jon Ola Gjermundsen: Skattematrikkelen 1647, bind X Rogaland fylke, Norsk Lokalhistorisk Institutt, Oslo, 1993.
  • Fægri Knut: Quartärgeologische Untersuchungen im westlichen Norwegen, bind 1, i Bergen Museums årbok 1935. Naturvitenskapelig rekke nr 8, Bergen 1936.
  • Gilje Bjørn Egil: Madlamark og Tjensvoll ett prestegjeld, Stavanger Aftenblad, 3. juli 1997
  • Grude Martin Adolf : Jæderen 1814-1914, del 2, Sandnes, 1914.
  • Haaland R. A. : Hovedskattemandtal 1645.
  • Henriksen Magne : Vil bryte flere lover, Stavanger Aftenblad 19. juli 1997
  • Informasjonsforlaget : Informasjon om Stavanger, Stavanger, 1981 og 1984
  • Jaathun J. J. : Peder Olsen-slekta på Jåtun, Ætt og heim, 1958
  • Jupskås Stein Halvor : Millionsatsing på ny storstue, Stavanger Aftenblad, 14. oktober 1997
  • Jupskås Stein Halvor : Forfallet tiltar på messeområdet, Stavanger Aftenblad, 26. februar 1998
  • Kloster Louis, Lasse Bjerved, Ib Omland, Hild Sørby, Unnleiv Bergsgaard, Jenny-Rita Næss: Verd å se i Rogaland, Stavanger, 1975
  • Kvalvåg Siv Helen : Egen skolegård i skolegården, Stavanger Aftenblad, 2. august 1997
  • Kvalvåg Siv Helen og Stein Halvor Jupskås : Strid om søndagsåpent snarkjøp, Stavanger Aftenblad, 6. mars 1997
  • Kvitrud Arne: Tjensvoll – glimt fra bydelens historie, 1999
  • Lange Eyvind de: Stavanger Museum gjennem 40 aar, Stavanger Museums Aarshefte for 1917, Stavanger, 1918.
  • Magnus Bente og Bjørn Myhre: Norges Historie, bind 1, Forhistorien fra jegergrupper til høvdingesamfunn, Oslo, 1976.
  • Nyberg Elin: Klart for Brustad-bua, Stavanger Aftenblad, 12. august 1998
  • Randulff Elisabeth : De får bli, Stavanger Aftenblad, 3. juli 1997
  • Riksarkivet: Digitalarkivet, folketellinger 1801, 1865 og 1900.
  • Rygh Oluf: Norske Gaardnavne, bind 11, Kristiania, 1915.
  • Statistisk sentralbyrå: Folke- og boligtelling 1980, 1103 Stavanger, Kongsvinger, 1981
  • Statistisk sentralbyrå: Folke- og boligtelling 1990, 1103 Stavanger, Oslo-Kongsvinger, 1992
  • Stavanger Politikammer: Anmeldelser ifølge STRASAK, per 2.12.1998
  • Storhaug Eldri : Bor fortsatt i kirkekjeller, Stavanger Aftenblad. 11. oktober 1996
  • Surnevik Per : En Rogalandskrønike, 1893-1993, Stavanger, 1993
  • Tronerud Liv og Randi Njå: Tjensvoll skolekorps, 40 år, 1949-1989, Stavanger, 1989.