Thrasyllos

Thrasyllos
Født		5. århundre f.Kr. Athen
Død		406 f.Kr. Athen
Beskjeftigelse		Politiker, militært personell
Nasjonalitet		Antikkens Athen

Thrasyllos (gresk: Θράσυλλος) var en athensk strategos og statsmann som ble framstående i de senere årene av Peloponneskrigen. Han dukket først opp i athensk politikk i 410 f.Kr. Han spilte en rolle i etterkant av det athenske kuppet i 411 f.Kr. i organiseringen av demokratisk motstand i en athensk flåte ved Samos. Der ble han valgt til strategos av sjømennene og soldatene i flåten og beholdt stillingen til han på kontroversielt vis ble henrettet flere år senere etter slaget ved Arginusai.

Etter kuppet

Thrasyllos var bare en vanlig hoplitt i rekkene i 410 f.Kr. da athenske oligarkiske revolusjonære konspirerte med sine likesinnede ved Samos i et kupp på begge steder samtidig, men ble sammen med Thrasybulos, Leon og Diomedon betrodd av damioiske demokrater til å beskytte dem fra komplottet. Disse lederne klarte å forhindre kuppet ved Samos, men kuppet i Athen lyktes. Dette etterlot den demokratisk–kontrollerte flåten i opposisjon til den oligarkisk–kontrollerte moderbyen. I bråket som fulgte disse hendelsene, ble generalene ved Samos avsatt av soldatene og sjømennene i flåten, og Thrasybulos og Thrasyllos var blant dem som ble valgt til å erstatte dem.

Thrasyllos fortsatte å inneha embetet som strategos i flere år i et antall felttog. Senere i 410 ledet han en athensk flåte i et angrep på opprørsbyer på Lesbos. Men ved å gjøre dette, lot han den spartanske admiralen Mindaros slippe forbi seg inn i Hellespont med den spartanske flåten i det historikeren Donald Kagan regnes som en feil i strategisk vurdering. Thrasyllos forfulgte Mindaros med sin flåte og sluttet seg til andre athenske avdelinger ved Sestos. Derfra seilte athenerne, nå med Thrasybulos som øverste kommandant, inn i Hellespont og beseiret Mindaros' flåte i slaget ved Kynossema og gjorde slutt på den umiddelbare krisen. Thrasyllos ledet en flanke i flåten i slaget, noe han også gjorde i den senere athenske seieren i slaget ved Abydos. Han ble så sendt på andre oppdrag. Etter at han hadde dratt, knuste Thrasybulos, Theramenes og Alkibiades Mindaros og hans flåte i slaget ved Kyzikos.

Under demokratiet

Thrasyllos dro hjem til Athen senere i 410 for å skaffe flere styrker til ytterligere felttog i Egeerhavet og andre steder. Mens han var der, ledet den spartanske kong Agis sin hær mot murene til Athen i et forsøk på å skremme byen til kapitulasjon. Thrasyllos marsjerte ut med en athensk hær som selv om den ikke utfordret spartanerne borte fra beskyttelsen av murene, lyktes i å ta noen etternølere da spartanerne trakk seg tilbake.

Sommeren etter seilte Thrasyllos ut fra Athen med en betydelig styrke i et felttog til Jonia. Der tok han raskt Kolofon og raidet den joniske landsbygda, men ble beseiret utenfor Efesos av en samlet efesisk, persisk og siracusisk styrke. Han trakk styrkene sine tilbake til Notion og så videre til Lampsakos hvor de sluttet seg til den større athenske styrken som opererte i Hellespont. Kagan har igjen kritisert Thrasyllos' evner som general i dette felttoget når han hevder at Thrasyllos kastet bort tid på å plyndre når det trengtes mer avgjørende aksjoner som kunne fått Efesos til raskt å kapitulere, noe som hadde vært en betydelig strategisk gevinst.

Ved Lampsakos ble Thrasyllos' styrker først avslått av styrkene som hadde deltatt ved Kynossema og Abydos som tvang dem til å slå opp en egen leir. Spenningen mellom gruppene ble til slutt oppløst etter at athenerne angrep Abydos, hvor Thrasyllos ledet 30 skip. Athenerne beseiret en persisk hær i slaget, men kunne ikke ta byen. Den nyforente athenske hæren klarte derimot å ta tilbake Khalkedon, Bysantium og andre byer i Hellespont sommeren 408. Thrasyllos ledet avdelinger i flere operasjoner i denne perioden. Han dro så tilbake til Athen sammen med det meste av flåten og dens kommandanter. I Athen gjorde Alkibiades sin triumferende retur til byen som hadde sendt ham i eksil.

Arginusai

Thrasyllos hadde ikke generalembetet i 407–406, men fikk fornyet tillit året etter da Alkibiades og hans politiske sammensvorne mistet makten etter nederlaget i slaget ved Notion. Thrasyllos forble hjemme i den tidlige delen av sin generalperiode, mens Konon, en annen general, dro til Samos for å ta over kommandoen over flåten. Han hadde innledningsvis suksess i sine raid på fiendtlig territorium, men den finansielle støtten som spartanerne fikk fra den persiske prinsen Kyros gjorde at de kunne ekspandere flåten sin til athenerne var tallmessig klart underlegne. Tvunget til å forlate Samos med bare 70 triremer mot spartanernes 170, ble Konon beseiret i slag og innestengt i Mytilene. Han klarte såvidt å få sendt en trirem til Athen med nyhetene om sin knipe.

Da nyhetene om denne krisen nådde Athen, stod byen overfor en desperat situasjon. For å utfordre den overlegne peloponnesiske flåten, hadde athenerne bare 40 triremer klar, og de fleste erfarne mannskapene var til sjøs med Konon. For å gjenoppbygge flåten deres, ble athenerne tvunget til å smelte ned sine religiøse statuer av gull fra akropolisen, og de 110 skipene byen hadde etter byggingen, ble bemannet av en blanding av mindre erfarne roere, bønder, rike kavalerister og frigjorte slaver. Alle de åtte generalene som var igjen i Athen, blant disse Thrasyllos, seilte ut med denne flåten. Ingen av dem skal tidligere ha tjent som øverste komamandant. Den athenske flåten ble komplementert av 55 skip fra allierte byer og møtte en spartansk flåte på 120 skip under Kallikratidas ved Arginusaiøyene, rett sør for Lesbos. I det resulterende slaget delte athenerne flåten sin i åtte autonome divisjoner med Thrasyllos som kommandant av den fremste høyre flanken. Ved å begrense mulighetene til de spartanske mannskapene til å utøve sitt overlegne sjømannsskap, var athenerne i stand til å bryte ned sine fiender, og dagen endte i en overveldende athensk seier. Restene av den peloponnesiske flåten flyktet sørover, etterlot seg rundt 70 skip. Blokkadestyrkene ved Mytilene flyktet også da de hørte om resultatet.

I etterkant av denne bemerkelsesverdige seieren, møttes de åtte generalene og bestemte at nesten hele deres styrke skulle seile mot styrkene ved Mytilene, mens trierarkene Thrasybulos og Theramenes ble igjen med 47 skip for å redde de overlevende fra ødelagt athenske skip. Kort tid etter at hovedstyrken hadde dratt, blåste det opp en storm og avdelingen som var satt til redningsarbeidet var ute av stand til å utføre sin oppgave. Resultatet for sjømenne som klamret seg til ødelagte og synkende skip var katastrofalt. Et stort antall av athenerne druknet, anslag har variert fra nær 1000 til så mange som 5000.

Kort tid etter at nyhetene om denne tragedien nådde Athen, brøt det ut massive kontroverser rundt skyldfordelingen for den avblåste redningsaksjonen. Folket var rasende for at de døde fra slaget ikke hadde blitt reddet slik at de kunne gravlegges. I den religiøse atmosfæren i antikkens Hellas, kan dette ha vært nesten like alvorlig som å oppgi de overlevende. Generalene mistenkte at Thrasybulos og Theramenes som allerede hadde reist tilbake til Athen, kunne være ansvarlige for å få forsamlingen mot dem, derfor skrev Thrasyllos og hans kolleger brev til folket som la skylden for det mislykkede redningsforsøket på dem. Trierarkene ble ført frem for forsamlingen for å gjøre rede for sine handlinger, men de forsvarte seg godt, og generalene ble avsatt fra deres embeter og kalt tilbake til Athen. To flyktet, men Thrasyllos og fem andre returnerte til byen. Deres forsvar møtte innledningsvis sympati, men festivalen Apaturia hvor familiene skulle ha vært samlet for feiring, gav muligheter for deres politiske fiender til å minne befolkningen om tapet de hadde vært gjennom. I et emosjonelt møte i forsamlingen dagen etter, stilte forsamlingen ledet av den aggressive Kallixeinos generalene og hans kompanjonger og dømte dem til døden. Selv om athenerne snart skulle angre på sin forhastede beslutning, var det for sent for Thrasyllos og hans medgeneraler. Alle seks var døde før forsamlingen fikk muligheten til å revurdere situasjonen.

Litteratur

• Diodorus Siculus, Library
• Fine, John V.A. The Ancient Greeks: A critical history (Harvard University Press, 1983) ISBN 0-674-03314-0
• Hornblower, Simon. The Greek World 479-323 BC (Routledge, 1991) ISBN 0-415-06557-7
• Kagan, Donald. The Peloponnesian War (Penguin Books, 2003). ISBN 0-670-03211-5
• Thukydid, Historien om Peloponneserkrigen
• Xenofon, Hellenica