Slaget ved Kyzikos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Kyzikos
Konflikt: Peloponneskrigen
Slaget ved Kyzikos
En gresk trirem
Dato 410 f.Kr.
Sted Nær Kyzikos, Hellespont
Resultat
athensk seier
Parter
Athen Sparta
Kommandanter
Alkibiades
Thrasybulos
Theramenes
Khairias
Mindaros
Styrker
86 triremer 80 triremer
Tap
minimale hele flåten
Peloponneskrigen
SybotaPoteidaiaKhalkisNafpaktosTanagraOlpaiPylosSfakteriaDelionAmfipolisMantineiaDen sicilianske ekspedisjonSymeKynossemaAbydosKyzikosNotionArginusaiAigospotamoi

Slaget ved Kyzikos fant sted i 410 f.Kr. under Peloponneskrigen. I slaget omringet og fullstendig ødela en athensk flåte ledet av Alkibiades, Thrasybulos og Theramenes en spartansk flåte ledet av Mindaros. Seieren gjorde at Athen kunne ta tilbake kontrollen over et antall byer i Hellespont i løpet av det neste året. I etterkant av nederlaget kom spartanerne med et fredsforslag som athenerne avslo.

Opptakt[rediger | rediger kilde]

I etterkant av den athenske seieren ved Abydos i november 411 f.Kr., sendte den spartanske admiralen Mindaros etter forsterkninger fra Sparta og begynte å planlegge en ny offensiv sammen med den persiske satrapen Farnabazos. Athenerne klarte i mellomtiden ikke å følge opp sin seier, siden den tomme athenske skattekisten fohindret betydelige operasjoner. Dermed hadde Mindaros i 410 bygget en flåte på 80 skip som han med støtte fra Farnabazos' styrker, beleiret og tok byen Kyzikos med. Den athenske flåten i Hellespont trakk seg tilbake fra sin base ved Sestos til Kardia for å unngå den overlegne spartanske styrken. Skip under Alkibiades, Theramenes og Thrasybolos som ble sendt for å skaffe penger, sluttet seg til denne styrken. Totalt ble denne flåten på 86 skip. Flåten, sammen med en styrke på land under Khairias, satte kursen for Hellespont for å utfordre Mindaros.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Den athenske styrken seilte inn i Hellespont, passerte den spartanske basen ved Abydos om natten for å skjule sitt antall og etablerte en base på øya Prokonnesos (dagens Marmaraøya), rett nordvest for Kyzikos. Dagen etter satte de i land Khairias' styrker nær Kyzikos. Den athenske flåten delte seg og 20 skip under Alkibiades seilte mot Kyzikos, mens to andre divisjoner under Therasybolos og Theramenes holdt seg i bakgrunnen. Mindaros så en mulighet til å angripe det som så ut som en svært tallmessig underlegen styrke. Han seilte ut mot dem med hele sin styrke. Alkibiades styrke flyktet, og Mindaros satte etter dem. Da begge styrkene hadde kommet seg godt ut av havnen, snudde Alkibiades for å møte Mindaros, og Thrasybolos og Theramenes dukket opp med sine styrker for å avskjære deres retrett. Mindaros så fellen, flyktet i en åpen retning mot en strand sør for byen hvor Farnabazos hadde sine styrker. Den spartanske flåten led tap i flukten og nådde stranden med athenerne i hælene.

Alkibiades' styrke ledet den athenske forfølgelsen, gikk i land og forsøkte å dra de spartanske skipene tilbake på sjøen. De persiske troppene under Farnabazos gikk inn i kampene på stranden og begynte å drive athenerne som var undertallige og kjempet mot motstandere på fastere grunn, ut på sjøen. Da han så dette, gikk Thrasybolos i land med sin styrke som avledning og beordret Theramenes til å slutte sin styrker til Khairias og slutte seg til slaget. En stund ble både Thrasybolos og Alkibiades drevet bakover av en overlegen styrke, men ankomsten til Theramenes og Khairias snudde slaget. Spartanerne og perserne ble beseiret, og Mindaros mistet livet. Alle de spartanske skipene ble erobret med unntak av de siracusiske allierte som brente skipene sine idet de trakk seg tilbake.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

I etterkant av denne dramatiske seieren hadde athenerne full kontroll over farvannet i Hellespont. Dagen etter tok de Kyzikos som overgav seg uten kamper. Et brev ble avskåret fra de spartanske styrkene som var strandet nær Kyzikos som sa at «skipene er borte. Mindaros er død. Mennene sulter. Vi vet ikke hva vi skal gjøre.» Demoralisert av ødeleggelsen av flåten deres sendte spartanerne en utsending til Athen for å be om fred. Athenerne avslo dette.

I Athen måtte den oligarkiske styresmakten som hadde styrt siden 411, gi plass for et gjeninnsatt demokrati innen få måneder etter slaget. En ekspedisjonsstyrke under Thrasyllos var forberedt på å slutte seg til styrkene i Hellespont. Men denne styrken dro ikke før et år etter slaget, og selv om athenerne til slutt tok tilbake Bysantium og igjen begynte å kreve inn skatt fra Khalkedon, brukte de egentlig aldri fordelen som Kyzikos hadde gitt dem. Dette skyldtes hovedsakelig manglende økonomisk evne. Selv etter seieren var den athenske økonomien for hardt presset til å støtte offensive operasjoner i stor skala. Imens gjenoppbygget spartanerne raskt flåten sin med persiske midler, og ville fortsette å undergrave den athenske fordelen. Athen ville komme til å vinne enda et sjøslag i krigen, ved Arginusai, og deres nederlag ved Aigospotamoi i 405 ville gjøre slutt på krigen. Kyzikos, selv om det var en dramatisk seier, milsyktes i å føre til en varende fordel for den athenske siden og utsatte bare utfallet av krigen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]